Urinveisinfeksjon hos kvinner: symptomer, test og behandling

Urinveisinfeksjon er en bakteriell infeksjon i urinveiene, oftest i blæren. De klassiske tegnene er svie ved vannlating, hyppig og plutselig trang, og en følelse av at blæren aldri blir helt tom. Behandlingen er antibiotika fra legen – en bakteriell infeksjon forsvinner ikke av egne tiltak alene.

Denne artikkelen handler om urinveisinfeksjon hos voksne kvinner. Forløp, årsaker og behandling er annerledes hos menn, hos barn og hos dyr, og det omtales ikke her. Grunnen til at temaet hører hjemme i en blogg om overgangsalderen, er enkel: risikoen for gjentatte urinveisinfeksjoner stiger tydelig etter menopausen, og årsaken ligger i vevet selv.

Hva er en urinveisinfeksjon?

Urinen er normalt fri for bakterier. En urinveisinfeksjon oppstår når bakterier – i de aller fleste tilfellene tarmbakterien E. coli – kommer opp gjennom urinrøret og fester seg til slimhinnen i blæren. Da svarer slimhinnen med en betennelsesreaksjon, og det er den reaksjonen du kjenner som svie og trang.

Blir infeksjonen værende i blæren, kalles den blærekatarr. Sprer bakteriene seg opp til nyrene, kalles det nyrebekkenbetennelse. Det siste er langt mer alvorlig, med feber, frysninger og smerter i flanken, og skal vurderes av lege samme dag.

Kvinner rammes mye oftere enn menn av rent anatomiske grunner. Urinrøret hos kvinner er omtrent fire centimeter langt og munner ut nær skjeden og endetarmsåpningen, så veien fra tarmflora til blære er kort. Omtrent halvparten av alle kvinner får minst én urinveisinfeksjon i løpet av livet.

Hvorfor risikoen øker etter overgangsalderen

Slimhinnen i skjeden, i urinrøret og i nedre del av blæren er østrogenfølsomt vev. De samme cellene som reagerer på østrogen i skjeden, finnes også rundt urinrøret og i blærehalsen – de har felles opphav i fosterlivet. Så lenge østrogennivået er høyt, holdes dette vevet tykt, elastisk og godt gjennomblødt.

Når eggstokkene slutter å produsere østrogen, skjer flere ting samtidig:

• Slimhinnen blir tynnere og mindre elastisk. Den tåler mekanisk påkjenning dårligere, og små rifter oppstår lettere – blant annet ved samleie. Rifter gir bakterier et enklere feste.
• Miljøet i skjeden endrer seg. Slimhinnecellene lagrer mindre glykogen. Glykogen er det melkesyrebakteriene lever av, og uten det avtar bestanden av laktobasiller.
• pH stiger. Færre melkesyrebakterier gir mindre melkesyre. Skjedens pH går fra rundt 4 opp mot 6–7, og det sure miljøet som holdt tarmbakterier i sjakk, forsvinner.
• Tarmbakterier får plass. Med høyere pH kan E. coli og andre tarmbakterier kolonisere området rundt urinrøret. Derfra er veien inn i blæren kort.
• Blæren tømmes ofte dårligere. Svakere bekkenbunn og redusert støtte kan gi resturin. Urin som blir stående, gir bakteriene tid.

Kjeden er altså: mindre østrogen gir mindre glykogen, som gir færre melkesyrebakterier, som gir høyere pH, som gir endret bakterieflora og dermed flere infeksjoner. Det er den samme vevsforandringen som gir tørre slimhinner og plager i underlivet, og det er derfor de to tingene så ofte følges at. Fagfolk samler dem under betegnelsen genitourinært syndrom i overgangsalderen.

Poenget er ikke at du gjør noe galt, men at forsvarsverket rundt urinrøret er hormonelt drevet og svekkes når hormonet forsvinner. Du kan lese mer om de hormonelle forandringene i overgangsalderen og hva de ellers gjør med kroppen.

Symptomer og tegn på urinveisinfeksjon

De vanligste symptomene hos voksne kvinner er:

• Svie eller smerte ved vannlating
• Hyppig trang, også rett etter at du har vært på toalettet
• Små urinmengder om gangen
• Følelse av at blæren ikke blir tom
• Trykk eller verk nederst i magen, rett over skambeinet
• Urin som lukter sterkere enn vanlig, er grumsete eller mørkere
• Litt blod i urinen

Symptomer som tyder på at infeksjonen har nådd nyrene, og som krever legevurdering raskt: feber over 38 grader, frysninger, kvalme og oppkast, ryggsmerter eller smerter i siden, og en tydelig følelse av å være allment syk.

Urinveisinfeksjon uten svie

Svie er hovedsymptomet i lærebøkene, men det er ikke obligatorisk. En urinveisinfeksjon kan gi hyppig trang, trykk nederst i magen, uklar urin, uopplagthet eller ryggsmerter helt uten svie. Det er særlig vanlig hos eldre kvinner.

Samtidig gjelder det motsatte også: svie ved vannlating er ikke ensbetydende med infeksjon. Tynne, tørre slimhinner etter overgangsalderen kan gi svie som til forveksling ligner, uten at det finnes bakterier i urinen. Det samme kan sopp, kjønnssykdommer, hudsykdom i underlivet og irritasjon fra såpe eller intimvask.

Har du symptomer fra blæren uten svie, skal du altså ikke avfeie tanken om urinveisinfeksjon. Og har du svie som kommer igjen uten at urinprøvene viser bakterier, er det en annen forklaring som skal letes fram – ofte i slimhinnen.

Urinveisinfeksjon hos eldre kvinner

Hos eldre kan bildet være helt annerledes. Med alderen blir betennelsessvaret svakere, blæren mindre følsom og febersvaret mindre pålitelig, og en infeksjon kan derfor gi seg til kjenne på måter få forbinder med urinveiene:

• Plutselig forvirring, uro eller endret oppførsel
• Uvanlig trøtthet og slapphet
• Ustøhet og fall, eller flere fall enn vanlig
• Nedsatt matlyst
• Ny eller forverret urinlekkasje
• Ingen feber og ingen svie i det hele tatt

Er du pårørende til en eldre kvinne som brått blir forvirret eller faller uten forklaring, er urinveisinfeksjon en av tingene legen bør vurdere. Det er en vanlig og lett oversett årsak.

Samtidig har mange eldre kvinner bakterier i urinen uten symptomer i det hele tatt. Det kalles asymptomatisk bakteriuri og er ikke en sykdom. Det skal som hovedregel ikke behandles med antibiotika, fordi behandlingen ikke gjør noen friskere og øker faren for resistente bakterier. Nettopp derfor er det legen, og ikke en urinstiks alene, som avgjør.

Urinstiks og selvtest: hva den viser – og hva den ikke viser

En urinstiks er en smal strimmel med testfelt som du holder i urinstrålen. Den selges som selvtest på apotek og er den samme typen test legekontoret bruker.

Dette kan den si noe om:

• Nitritt. Mange tarmbakterier omdanner nitrat i urinen til nitritt. Utslag her taler ganske sterkt for bakterier i urinen.
• Leukocytter. Hvite blodceller i urinen tyder på en betennelsesreaksjon i urinveiene.
• Blod. Kan følge en blæreinfeksjon, men kan også ha andre årsaker.

Dette kan den ikke:

• Den kan ikke utelukke infeksjon. Negativ stiks forekommer ofte ved reell infeksjon, blant annet fordi ikke alle bakterier lager nitritt, og fordi urinen må ha stått noen timer i blæren før nitritt rekker å dannes.
• Den kan ikke si hvilken bakterie det er. Det krever urindyrking i laboratorium.
• Den kan ikke si hvilket antibiotikum som virker. Det avgjøres av resistensbestemmelsen som følger dyrkingen.
• Den kan ikke skille en infeksjon som skal behandles, fra bakterier uten symptomer som ikke skal det.
• Den kan ikke fortelle om infeksjonen har nådd nyrene.

En selvtest er nyttig som pekepinn før du kontakter legekontoret, men den er ingen erstatning for legevurdering, og den avgjør ikke behandlingen.

Behandling: hva som faktisk hjelper

Urinveisinfeksjon behandles med antibiotika, som er reseptpliktig. Legen velger type og lengde ut fra symptombildet, tidligere infeksjoner, nyrefunksjon, andre legemidler du bruker og eventuelt dyrkingssvar. Ved ukomplisert blærekatarr er kuren ofte kort, og symptomene pleier å gi seg i løpet av et par døgn.

Ved lette plager kan legen foreslå å vente og se an ett til to døgn, siden en del ukompliserte blæreinfeksjoner går over av seg selv. Ved feber, ryggsmerter, graviditet, nedsatt immunforsvar eller kjent nyresykdom venter man ikke. Apoteket kan veilede deg om reseptfrie smertestillende mens du venter.

Tre eller flere infeksjoner i løpet av et år regnes som gjentatte urinveisinfeksjoner. Da er det en egen utredning som gjelder, og ikke bare en ny kur. Legen kan blant annet måle resturin, vurdere slimhinnens tilstand, gjennomgå tømmemønsteret ditt og – der det er aktuelt – vurdere lokal østrogenbehandling i skjeden. Det er reseptpliktig behandling, og den hører hjemme i en samtale med lege der din sykehistorie tas med.

Hva du selv kan gjøre

Ingen vaner erstatter behandling av en pågående infeksjon, men noen grep handler om å gjøre veien inn vanskeligere for bakteriene:

• Tøm blæren når du kjenner trang. Å holde seg lenge gir bakteriene bedre tid.
• Tøm blæren etter samleie.
• Tørk forfra og bakover etter toalettbesøk.
• La underlivet være i fred. Skjeden renser seg selv. Spyling og sterke såper forstyrrer bakteriefloraen som skal beskytte deg. Lunkent vann utenpå holder.
• Bruk pustende undertøy, og skift raskt ut vått trenings- og badetøy.
• Tren bekkenbunnen. Bedre støtte gir ofte mer fullstendig tømming. Se også vår oversikt over treningsformer i overgangsalderen.
• Skriv ned forløpet. Dato, symptomer, feber og hvilken kur du fikk. Ved gjentatte infeksjoner er den oversikten svært nyttig for legen.

Når bør du kontakte lege?

• Du har feber, frysninger, kvalme eller smerter i rygg eller flanke – kontakt lege samme dag.
• Symptomene blir ikke bedre innen to døgn, eller de forverres.
• Du ser blod i urinen.
• Du er gravid, har diabetes, nedsatt immunforsvar, nyrestein eller kjent nyresykdom.
• Du har kateter.
• Du har hatt tre eller flere infeksjoner det siste året.
• Du har svie eller trang som kommer igjen, men urinprøvene er negative.
• En eldre kvinne blir plutselig forvirret, uvanlig trøtt eller faller uten forklaring.

Kort oppsummert

• Urinveisinfeksjon skyldes bakterier i urinveiene, oftest E. coli fra egen tarmflora.
• Behandlingen er antibiotika fra lege. Det er reseptpliktig, og det er legen som avgjør om og hva.
• Etter overgangsalderen gjør lavere østrogen slimhinnen tynnere, reduserer melkesyrebakteriene og hever pH – og det gjør gjentatte infeksjoner vanligere.
• Svie er ikke obligatorisk. Trang, trykk, uklar urin og uopplagthet kan være de eneste tegnene.
• Hos eldre kvinner er forvirring, trøtthet, ustøhet og fall ofte det som viser seg – uten feber og uten svie.
• Urinstiks kan peke mot bakterier, men den kan verken utelukke infeksjon, identifisere bakterien eller bestemme behandlingen.
• Bakterier i urinen uten symptomer skal som regel ikke behandles.
• Ved tre eller flere infeksjoner i året bør du be om en samlet vurdering, ikke bare en ny kur.

Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke vurdering hos lege.