Tørre slimhinner og underlivsplager i overgangsalderen

Kløe, svie, tørrhet og ømhet i underlivet er blant de vanligste plagene etter overgangsalderen, og de er samtidig de færreste snakker høyt om. Årsaken er som regel den samme: når østrogennivået faller, blir slimhinnene i skjeden og rundt urinrøret tynnere, tørrere og mer sårbare. Tilstanden kalles genitourinært syndrom i overgangsalderen, forkortet GSM. Den går ikke over av seg selv, men den kan behandles, og behandlingen får du hos legen.

Her går vi gjennom hva som faktisk skjer i vevet, hvilke symptomer det gir, hvorfor soppbehandling så ofte ikke hjelper, hva du kan gjøre selv – og hva legen kan tilby.

Hva er tørre slimhinner og GSM?

Slimhinnen i skjeden er ikke et passivt vev. Den er tykk, foldet og elastisk, den holder seg fuktig av seg selv, og den huser en bakterieflora som beskytter mot ubudne gjester. Alt dette er avhengig av østrogen.

Genitourinært syndrom i overgangsalderen er samlebetegnelsen på forandringene som følger av at østrogenet forsvinner: tørrhet, kløe, svie, smerter ved samleie, hyppig vannlating og gjentatte urinveisinfeksjoner. Betegnelsen erstattet det eldre ordet «vaginal atrofi», nettopp fordi plagene sjelden holder seg til skjeden alene.

Anslag tyder på at rundt halvparten av kvinner etter menopausen kjenner slike plager. Andelen som tar det opp med lege, er langt lavere. Mange tror det bare hører alderen til, og mange kvier seg for å nevne det.

Slik forandrer slimhinnen seg når østrogenet faller

Vevet i skjeden, i urinrøret og i blærehalsen har felles opphav i fosterlivet, og alle tre er tett besatt med østrogenreseptorer. Når produksjonen fra eggstokkene stanser, skjer dette:

• Slimhinnen blir tynnere. Cellelagene blir færre, foldene glattes ut, og vevet mister elastisitet.
• Blodgjennomstrømningen avtar. Vevet får dårligere tilførsel, og fuktigheten som normalt siver ut gjennom slimhinnen, blir mindre.
• Glykogenet reduseres. Slimhinnecellene lagrer mindre glykogen, som er det melkesyrebakteriene lever av.
• pH stiger. Færre melkesyrebakterier gir mindre melkesyre, og pH går fra rundt 4 opp mot 6–7. Da endres bakteriefloraen, og tarmbakterier får lettere fotfeste.
• Vevet blir mer sårbart. Tynn og lite elastisk slimhinne tåler friksjon dårligere, og det oppstår lettere små rifter og irritasjon.

Til forskjell fra hetetokter, som avtar for de fleste etter noen år, er dette en forandring som fortsetter og gjerne blir tydeligere med tiden. Det er verdt å vite, fordi mange venter forgjeves på at plagene skal gi seg. Det samme vevet er også forklaringen på at urinveisinfeksjon hos kvinner blir vanligere etter menopausen.

Symptomer: kløe, svie, tørrhet og smerter

Plagene kommer sjelden alene, og de kan variere fra dag til dag:

• Tørrhet og en stram, «strammende» følelse i skjeden og rundt skjedeåpningen
• Kløe i underlivet, ofte verst om kvelden og natten
• Svie, både spontant og ved vannlating
• Ømhet og smerter i underlivet, gjerne som en diffus verk eller sårhet
• Smerter ved samleie, og av og til små blødninger etterpå
• Sårhet ved sykling, tettsittende bukser eller lange dager på beina
• Hyppig vannlating, plutselig trang eller lekkasje
• Endret utflod – tynnere, mer gulaktig eller helt fraværende
• Endret lukt

At symptomene også rammer urinveiene, overrasker mange. Det er ikke to ulike problemer, men samme vevsforandring i to naboområder.

Kløe og svie i underlivet – når det ikke er sopp

Dette er den vanligste blindveien. Kløe i underlivet forbindes med sopp, og de fleste prøver soppbehandling fra apoteket først. Hjelper det ikke, prøver mange en runde til. Når heller ikke det gjør noe, er konklusjonen ofte at «ingenting virker».

Forklaringen er som regel at det aldri var sopp. Soppinfeksjon i skjeden krever et surt miljø og god tilgang på glykogen – nettopp det miljøet som forsvinner etter menopausen. Sopp blir derfor mindre vanlig med årene, ikke mer. Kløe som starter i femtiårene og blir verre, skyldes langt oftere tynne slimhinner enn sopp.

Noen tegn som taler for tørre slimhinner heller enn sopp:

• Kløen kom gradvis, ikke plutselig
• Utfloden er sparsom eller normal, ikke hvit og kornete
• Du kjenner tørrhet og stramhet i tillegg til kløen
• Det svir ved vannlating eller ved samleie
• Soppbehandling har vært prøvd uten effekt, eller har gjort svien verre
• Plagene kom i årene rundt siste menstruasjon

Vedvarende kløe skal likevel undersøkes av lege, og ikke bare tilskrives alderen. Kløe i underlivet kan også skyldes hudsykdommer som lichen sclerosus, eksem, allergisk reaksjon på såpe eller vaskemiddel, bakteriell vaginose, kjønnssykdommer, diabetes – og i sjeldne tilfeller celleforandringer. Det er en enkel undersøkelse å gjøre, og den gir svar.

Vond lukt i underlivet i overgangsalderen

Endret lukt er et hyppig og lite omtalt symptom. Når pH stiger, endres bakteriefloraen, og en annen flora lukter annerledes. Mange beskriver en skarpere eller mer «gammel» lukt uten at noe annet er galt.

Reaksjonen er ofte å vaske mer, og det gjør det verre. Sterke såper, intimsåper og skylling fjerner de melkesyrebakteriene som er igjen, og driver pH enda høyere.

Er lukten tydelig fiskeaktig, særlig etter samleie, og følges av grå, tyntflytende utflod, kan det være bakteriell vaginose. Det er en ubalanse i floraen, ikke dårlig hygiene, og den behandles enkelt av lege. Illeluktende utflod med blodtilblanding, feber eller smerter skal alltid undersøkes.

Smerter ved samleie

Smerter ved samleie er en av de plagene som får størst konsekvenser og nevnes minst. Mekanismen er konkret: tynn slimhinne, mindre naturlig fuktighet og redusert elastisitet gir friksjon, svie og av og til små rifter. Etter hvert kommer forventningen om smerte i tillegg, bekkenbunnen spenner seg, og det gjør vondt verre.

To ting er verdt å si tydelig. Det første: dette er ikke noe du bare må finne deg i, og det er ikke et tegn på manglende lyst. Det andre: jevnlig blodgjennomstrømning i vevet, med eller uten partner, holder slimhinnen smidigere. Smertefritt samleie er målet, ikke midlet. Gjør det vondt, skal du få det undersøkt før du fortsetter.

Hva du kan gjøre selv

Egne tiltak fjerner ikke årsaken, men de kan gjøre hverdagen betydelig mer behagelig:

• La underlivet være mest mulig i fred. Skjeden renser seg selv. Dropp intimsåper, parfymerte produkter og all form for skylling. Lunkent vann utenpå er nok.
• Bruk glidemiddel ved samleie. Det reduserer friksjon der og da. Vannbaserte og silikonbaserte varianter finnes reseptfritt på apotek, og apoteket kan veilede deg. Glidemiddel er et hjelpemiddel, ikke en behandling av slimhinnen.
• Fuktighetsgivende produkter for skjeden brukes fast noen ganger i uken, uavhengig av sex, og holder vevet mykere over tid. Også dette er et hjelpemiddel mot ubehaget, ikke noe som gjenoppbygger slimhinnen.
• Velg mildt undertøy. Bomull, ikke for stramt, og skift raskt ut vått trenings- og badetøy.
• Vask tøyet uten parfyme og skyllemiddel hvis du er lett irritert.
• Tren bekkenbunnen. Bedre muskulatur og blodgjennomstrømning hjelper både på lekkasje og på spenninger. Se også treningsformer i overgangsalderen.
• Ikke klø. Kløe gir rifter, rifter gir mer kløe. Kald kompress er et bedre alternativ.
• Røykeslutt er relevant her også: røyking reduserer blodgjennomstrømningen i slimhinnene.

Hva legen kan tilby

Undersøkelsen er kort og udramatisk. Legen ser på slimhinnen, kan måle pH, tar prøver ved behov for å utelukke infeksjon eller hudsykdom, og spør om hvordan plagene påvirker hverdagen din.

Den best dokumenterte behandlingen ved GSM er lokal østrogenbehandling – østrogen som settes direkte i skjeden som krem, stikkpille, tablett eller ring. Behandlingen er reseptpliktig og skal vurderes av lege. Den virker der den settes, og opptaket til resten av kroppen er lavt. Effekten kommer gradvis, ofte over noen uker til måneder, og plagene kommer som regel tilbake hvis behandlingen avsluttes, fordi årsaken er der fortsatt.

Systemisk hormonbehandling, altså plaster, gel eller tabletter for hele kroppen, brukes først og fremst mot hetetokter og nattsvette, og er ikke alltid nok mot lokale plager alene. For kvinner som ikke kan eller ikke ønsker hormoner, finnes andre reseptpliktige muligheter. Hva som passer for deg, avhenger av sykehistorie, alder og hvilke plager som dominerer. Det er en samtale med lege, ikke et standardsvar.

Har du hatt brystkreft eller annen hormonfølsom kreft, skal spørsmålet om lokal østrogen tas opp med legen eller onkologen din. Det er en individuell vurdering, og den skal ikke gjøres på egen hånd.

Når bør du kontakte lege?

• Kløe eller svie som varer i mer enn noen uker, eller som kommer tilbake gang på gang
• Plagene er der fortsatt etter at soppbehandling er prøvd
• Blødning fra skjeden etter menopausen – alltid, og uten å vente
• Blødning etter samleie
• Sår, sprekker, hvite eller fortykkede hudpartier i underlivet
• Illeluktende eller misfarget utflod, særlig med feber eller smerter
• Smerter ved samleie som gjør at du unngår nærhet
• Smerter i underlivet som ikke gir seg
• Svie ved vannlating som kommer igjen, eller gjentatte urinveisinfeksjoner
• Plagene påvirker søvn, humør eller livskvalitet

Kort oppsummert

• Kløe, svie, tørrhet og smerter i underlivet etter overgangsalderen skyldes oftest at slimhinnen blir tynnere når østrogenet faller.
• Fagbetegnelsen er genitourinært syndrom i overgangsalderen, og den omfatter også plager fra urinveiene.
• Sopp blir mindre vanlig etter menopausen, ikke mer. Hjelper ikke soppbehandling, er det som regel ikke sopp.
• Endret lukt henger sammen med at pH stiger. Mer vasking gjør det verre.
• Glidemiddel og fuktighetsgivende produkter gjør hverdagen lettere, men de er hjelpemidler og ikke behandling.
• Lokal østrogen er den best dokumenterte behandlingen. Den er reseptpliktig og hører hjemme hos legen.
• Blødning etter menopausen skal alltid undersøkes.
• Plagene går ikke over av seg selv, og du behøver ikke leve med dem.

Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke vurdering hos lege.