Hukommelse og konsentrasjon

En rundtur i hukommelsen

Nostalgiske barndomsminner, navnet på naboens katt, morsomme biter av faktakunnskap eller plasseringen av briller og bilnøkler... Uansett hvilken informasjon du skal ha tak i, så er det hukommelsen din du bruker. 
Den tradisjonelle forestillingen er at hukommelsen er en enhetlig evne. I virkeligheten er det snakk om at den menneskelige hukommelsen består av 5 forskjellige hukommelsessystemer, som til en viss grad flyter inn over hverandre. 

• Korttidshukommelsen. Den går også under navnet arbeidshukommelsen. Korttidshukommelsen bruker du når du f.eks. skal huske et telefonnummer, lese og forstå en tekst, følge en instruksjon eller ta et regnestykke i hodet. Ved hjelp av korttidshukommelsen kan du "her og nå" bearbeide informasjon og foreta de handlingene som evt. kreves som følge av informasjonen. Korttidshukommelsen kan trenes opp. Har du en god korttidshukommelse, vil du ha lettere for å konsentrere deg og ikke miste fokus hvis du blir distrahert.   

• Den episodiske hukommelsen. Kan du huske hva du spiste til middag i går eller innholdet av en telefonsamtale i forrige uke? Da er det den episodiske hukommelsen du bruker.
  Den episodiske hukommelsen er din database over egne personlige enkelthendelser og erfaringer, som i høy grad er knyttet til tid, sted og følelser. Den kan f.eks. aktiveres av sanseinntrykk som dufter, følelser og musikk. Det er den episodiske hukommelsen som kan føre deg direkte tilbake til en fest i ungdomsårene hvis du hører en bestemt musikk.
  
  
• Den semantiske hukommelse. I motsetning til den episodiske hukommelsen, så er den semantiske hukommelsen ikke knyttet sammen med følelser og minner. Den er mer som et kunnskapsbibliotek.
  Det er den semantiske hukommelsen du setter i gang når du skal bruke ordforrådet ditt eller faktakunnskapen din når du f.eks. svarer på spørsmål.
  
  
• Den prosedurale hukommelsen. Kalles også for den motoriske hukommelsen. Det er den hukommelsen du bruker til å utføre praktiske handlinger. Det kan f.eks. være å sykle, kjøre bil, kle på deg eller lage mat. Den fungerer primært automatisk og ubevisst.
  De færreste av oss er f.eks. bevisst hvordan vi skreller poteter eller hvordan vi flytter føttene når vi kjører bil. I hver fall når vi først har lært det.
  
  
• Langtidshukommelsen. Langtidshukommelsen din er så å si fjernlageret eller hovedlageret, i hukommelsen din. Informasjon fra de andre hukommelsessystemene lagres i langtidshukommelsen og dette lageret kan inneholde enorme mengder data. Det er ikke begrensninger på hvor lenge informasjonen kan oppbevares i langtidshukommelsen. Forskere antar at minner og kunnskap som er bevart i langtidshukommelsen vår, lagres der livet ut.
  Den kan brukes til å fremkalle minner og data som ligger dager, måneder og år tilbake i tid. Det er f.eks. langtidshukommelsen du bruker når du skal huske et barndomsminne. 

God konsentrasjon styrker hukommelsen

Med alderen opplever en del at det blir vanskeligere å huske ting og det kan samtidig være vanskeligere å fastholde konsentrasjonen. Det kan det være mange grunner til, bl.a. stress, trøtthet eller uoppmerksomhet. Det kan også skyldes at kretsløpet ditt ikke fungerer like godt, som det har gjort tidligere. Heldigvis er du ikke tvunget til å lene deg tilbake og akseptere glemsomhet og manglende konsentrasjon som et trist livsvilkår. Det finnes mange ting du kan gjøre for å styrke konsentrasjonen og dermed styrke hukommelsen din.
 

Tips til bedre konsentrasjon

• Fjern distraksjoner. Du har sikkert prøvd å skulle konsentrere deg og så ringer telefonen eller en kollega stikker innom for å spørre om noe. Det er kanskje bare en kort øyeblikk du blir distrahert, men hver gang må du på nytt bygge opp konsentrasjonen om det du holdt på med. Det kan være krevende og det medfører at du kan ha problemer med huske alle detaljene om den oppgaven du var konsentrert om. Derfor er det godt for konsentrasjonen din at du fjerner flest mulig ting som kan distrahere deg.

• Få nok søvn. 7 - 9 timer - så mange timer skal du helst ha HVER natt. Får du ikke nok søvn kan det gå ut over konsentrasjonsevnen din.

• Spis sunt. Det kan være fristende å gi hjernen energiboost i form av en kopp kaffe eller et glass cola. Men det er en kortvarig boost, for ganske raskt vil energien sive ut av kroppen igjen. Vil du gjøre noe godt for konsentrasjonen din, skal du i stedet spise blåbær, fisk og avocado. Alle disse har en positiv effekt på hjernen din.

• Mosjon og frisk luft. Når du får opp pulsen blir du kvitt stresshormonet kortisol, som kan ha en negativ innvirkning på konsentrasjonen din. 

• Vær til stede. Hvis hodet ditt er fylt med et helt perlekjede av tanker, hvor den ene avløser den neste, så kan det være så og si umulig å konsentrere seg. Vet du på forhånd at dette kan gi utfordringer, så skriv ned tankene dine på et papir. Da har de en tendens til å forsvinne ut av hodet, slik at du lettere kan konsentrere deg.

• Dropp multitasking. Ta et aktivt valg om å konsentrere deg om én ting av gangen. I et forsøk på å sjonglere flere oppgaver på en gang, er det gode sjanser for at du mister konsentrasjonen på minst en av dem. 

I tillegg til de tingene du selv kan gjøre for hukommelse og konsentrasjon, kan visse naturbaserte produkter også bidra til mental kapasitet, til å fremme oppmerksomhet og til å opprettholde hukommelsen ved stigende alder.