Ledd, knokler, brusk og muskler

Bevegelsesapparatet er en fellesbetegnelse for skjelett, knokler, ledd og muskler. Det gjør at vi kan bevege oss slik vi ønsker og være aktive i hverdagen. Etter hvert som årene går kan man oppleve at leddene blir litt ømme og stive. For å ta vare på bevegeligheten i ledd og muskler, er det viktig å belaste dem med moderat trening/mosjon og et sunt kosthold. Som et supplement til en sunn livsstil, kan du også hente hjelp fra naturen.

Du kan lese mer om hele bevegelsesapparatet ditt, knokler, ledd, brusk, bindevev og muskler, lenger ned på siden.

 

Ledd, knokler, brusk og muskler
Cartiflex Collagen

kr 175,00 kr 439,00

    Movizin Complex

    kr 151,00 kr 379,00

      Movizin Gel

      kr 149,00

        Artroform

        kr 151,00 kr 379,00

          OsteoFactor

          kr 159,00 kr 399,00

            Magnesium MultiLong

            kr 79,00 kr 249,00

              MagiLex

              kr 115,00 kr 239,00

                Bevegelsesapparatet

                Kroppen er bygd for å bli brukt til bevegelse og aktivitet. Det er derfor viktig å holde kroppen i aktivitet - men samtidig er det like viktig at den ikke overanstrenges. Sentralt for alle bevegelsene dine er bevegelsesapparatet, som gjør det mulig å holde deg oppreist og som gir deg evnen til å bevege deg. Bevegelsesapparatet består av knokler, ledd, bindevevsbånd og muskler. 
                 

                Knoklene i kroppen - Reisverket som støtter og beskytter

                Vi har i alt 206 knokler i kroppen vår, som sammen danner skjelettet. Skjelettets primære oppgave er å støtte opp kroppen og gi feste til musklene, slik at knoklene kan beveges og du kan bevege deg rundt. Skjelettet beskytter også vitale deler som f.eks. hjernen og livsviktige organer. Knoklene varierer mye i størrelse og form. Den største knokkelen vår er lårbeinet, med det latinske navnet femur. Man kunne kanskje tro at man finner kroppens minste knokkel blant de små knoklene i hånden eller i føttene, men faktisk sitter kroppens minste knokkel i det indre øret og kalles stigbøylen.

                I tillegg til å fungere som reisverk, fungerer knoklene også som kroppens kalklager. Får vi for lite kalk i kosten, begynner kroppen å tære på kalken fra skjelettet. Hele 99% av kroppens samlede kalk finnes i knoklene. I knoklenes indre marghule finner vi beinmargen. Den består av stamceller for alle typer blodceller. De produserer røde og hvite blodceller.

                Som nyfødte består skjelettet vårt primært av brusk. Derfor kan babyer vri seg og tumle rundt på måter som knoklene i kroppen hos en voksen person aldri vil klare. Med alderen blir knoklene stivere, og kalkinnholdet økes. Ved 20 - 30-årsalderen har kroppen oppnådd sin maksimale beinmasse, og fra ca. midt i livet begynner vi å miste/tape beinmasse. Menn mister i gjennomsnitt 0,5 % beinmasse i året, mens kvinner i fertil alder i gjennomsnitt mister 1 % - og kvinner etter overgangsalderen mister helt opp til 6% i året.

                Hvor stor den samlede beinmassen din er og hvor raskt den brytes ned, bestemmes til dels av genetiske faktorer og dels av miljømessige faktorer. Du kan derfor selv gjøre en del for å styrke knoklene dine og sikre deg et normalt tap av beinmasse. Et økt tap av beinmasse ses oftest hos undervektige personer (BMI under 20), røykere, personer som ikke mosjonerer, hos de som mangler vitamin D og kalsium samt hos kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen. 
                 

                Ledd i kroppen - Et liv i bevegelse

                Leddene dine gir kroppen mulighet til å bevege seg slik du ønsker. Alle kroppens knokler - store og små - er forbundet av ledd; noen gir mulighet for store bevegelser mens andre bare har til formål å "binde" knoklene sammen. Leddene deles opp i to kategorier; ekte ledd og uekte ledd. Kroppens uekte ledd er kjennetegnet ved at de har en veldig liten - eller ingen – bevegelighet. Denne typen ledd finnes bl.a. i kraniet.

                De ekte leddene deles opp etter sin form, som har betydning for bevegelighet deres:

                • Hengsleledd er den type ledd de fleste tenker på når samtalen dreier seg om ledd. Hengsleleddet har samme bevegelighet som dørhengsler og er den type ledd du bl.a. finner i kneledd og albueledd.

                • Dreieledd finner du bl.a. i underarmen og er kjennetegnet ved at den ene av de to knoklene fungerer som en akse, som den andre kan rotere rundt.    

                • Kuleleddet er det ledd som er i skulderen og mellom hoften og lårbeinet. Kuleleddet er kroppens mest bevegelige ledd.

                • Glideleddet består av to flater, som kan gjøre en parallell forskyvning. Glideleddet finner vi f.eks. i ryggvirvlene, mellom kragebeinet og brystbeinet og mellom håndrot- og fotrotsknoklene.

                • Sadelleddet kan lage en begrenset, vinkelrett dreining og leddet finnes f.eks. i tomlene.

                • Eggleddet ligner litt på et egg som glir rundt i et eggeglass, derav navnet. Eggleddet finnes i nakken og i håndleddet.

                Uansett om du skal bøye lillefingeren eller løpe maraton, så setter du leddene dine i arbeid. Mange års bruk kan slite på leddene, derfor er det ikke unormalt at du med alderen kan oppleve å få stive eller ømme ledd, som kan ha behov for god og effektiv hjelp. Faktisk er problemer med ledd ganske normalt, faktisk har mer enn 700.000 nordmenn leddproblemer i større eller mindre grad.

                 

                Brusk - Kroppens støtdemper

                Kroppens ledd har en komplisert struktur, som bl.a. består av leddbånd, en væskemembran og mellom knoklene er det dessuten et lag glatt brusk. Leddbrusken bekler leddflatene der bein møtes, f.eks. i knær hvor lårbeinet møter leggbeinet. Leddbrusken tåler godt trykk og bidrar til god støtdemping i leddet. En annen egenskap er at den er veldig glatt og bidrar til at leddflatene glir relativt friksjonsfritt mot hverandre når de strekkes ut og bøyes.
                Brusken mangler blodforsyning og får næring fra leddvæsken ved en «svamp-effekt». Når vi belaster leddet komprimeres brusken, når belastningen letter suger den til seg næring fra leddvæsken, akkurat som en svamp som utvider seg etter å ha vært klemt flat.


                Brusk består av celler i en grunnsubstans av veldig store molekyler (glykosaminglykaner) holdt sammen av fibre - henholdsvis kollagen og elastin, som har samme virkning som armering i betong – de gir strekkfasthet. Med alderen kan brusken bli slitt og miste sin glatte overflate, slik at bevegeligheten hemmes. Det er derfor ikke uvanlig at du føler deg stiv i leddene eller har ømme ledd når du kommer opp i årene.

                Musklene i kroppen - Gir styrke til bevegelse

                Alle bevegelser - både de bevisste, som når du løfter armen, og de ubevisste, som at hjertet ditt slår, foretas av musklene dine. 

                Musklene, som brukes til å utføre bevisste handlinger (viljestyrt muskulatur), kalles tverrstripet muskulatur. Det er bl.a. de musklene du bruker når du klør deg i håret, når du spiller fotball eller når du rører rundt i en gryte. Tverrstripet muskulatur finner vi bl.a. i armer og bein, og den kan trenes til å bli større og mer utholdende. Kroppen har også en rekke muskler som, i motsetning til tverrstripet muskulatur, ikke styres av den frie viljen. Disse musklene kalles glatt muskulatur og styres av det autonome nervesystemet, og de finner vi bl.a. i fordøyelsessystemet og i luftveiene. I tillegg til tverrstripet muskulatur og den glatte muskulatur finnes det en tredje muskel; hjertemuskulaturen. Muskulaturen i hjertet har kvaliteter fra begge de øvrige muskeltypene. Hjertemuskulaturen er smidig og styres av det autonome nervesystemet som glatt muskulatur, men det er samtidig mulig å trene hjertets styrke. 

                Det er viktig å trene musklene sine og holde dem i aktive - ikke nødvendigvis for å få svulmende overarmer eller stramme lår, men for å bevare kreftene i kroppen. Vi taper muskelmasse med alderen, og det kan medføre sjenerende plager i musklene dine. Når man kommer opp i årene, kan muskelspenninger, kramper i beina - spesielt i leggene forekomme hyppigere enn før. Kramper, spenninger, uro i beina kan skyldes forskjellige ting, herunder mangel på bestemte næringsstoffer eller at du har sittet i samme stilling for lenge.

                Tilbake til toppen