Vann i kroppen og tunge ben

 
Kretsløpet - kroppens transportsystem

Kroppen består av mange forskjellige systemer, som nervesystemet, fordøyelsessystemet, åndedrettssystemet og selvfølgelig kretsløpssystemet (blodomløpet). Etter hvert som kroppen eldes kan det skje at ett eller flere av systemene ikke fungerer like godt som før - det kan medføre forskjellige plager.

Hvis du forestiller deg at hjernen er kroppens kommandosentral og fordøyelsen er drivstoffsystemet, så er kretsløpet kroppens transportsystem. Kretsløpets primære oppgave er å transportere oksygen og næringsstoffer rundt i kroppen din, for å sikre alle kroppens funksjoner. I tillegg er kretsløpet også en del av immunforsvaret ditt og varmereguleringen. 

Kroppens kretsløp (blodomløp) består av to systemer: det store kretsløpet og det lille kretsløpet - som begge er sentrert rundt hjertet. Det store kretsløpet fungerer ved at hjertet pumper oksygenholdig blod ut i kroppen. Blodet sikrer tilførsel av oksygen og næringsstoffer til bl.a. organer og muskler, samtidig som det tar opp avfallsstoffer og transportere det vekk. Når det oksygenholdige blodet pumpes fra hjertet, transporteres det via arterier til mindre forgreninger i kretsløpet. Når blodet har forsynt kroppen med oksygen og næringsstoffer fører venene (blodårene) det oksygenfattige blodet og karbondioksid tilbake til hjertet. Da er det det lille kretsløpets tur til å overta. Det lille kretsløpet kalles også lungekretsløpet. Hjertet pumper nemlig det oksygenfattige blodet ut i lungene, hvor det tar opp oksygen og avgir karbondioksid. Deretter føres det oksygenholdige blodet tilbake til hjertet, og det store kretsløpet overtar igjen.

Man kan lett tro at blodsirkulasjonen i kretsløpet foregår i et konstant tempo, med like deler blodtilførsel til alle kroppens funksjoner – men det er ikke tilfellet. Hvor mye blod som tilføres, avhenger av forskjellige faktorer. Når du f.eks. skal fordøye mat - føres det ekstra blod til fordøyelsessystemet, hvis du er varm - føres det ekstra blod ut i huden og når du er aktiv - føres det mer blod ut i musklene dine.
 

Kretsløpets innvirkning på bena dine

Som tidligere nevnt, så kan følelsen av tunghet og tretthet i bena noen ganger spores tilbake til at kretsløpet ikke fungerer optimalt. Når venene, som er den delen av transportsystemet som fører blodet tilbake til hjertet, ikke fungerer så godt som før, kan det føre til at blodet hoper seg opp i venen og det siver væske ut i vevet. Væsken kalles lymfe - latin for "klart vann". 

Vener har veneklaffer, som sørger for at blodstrømmen går en vei, mot hjertet. Når oksygenfattig blod og lymfen drives mot hjertet, jobber det mot tyngdekraften. Jobben gjøres derfor ved hjelp av muskelsammentrekninger i venepumpen, som til dels foregår i bena og dels ved hjelp av muskler i mellomgulvet, som fungerer som en slags pumpe når vi trekker pusten. Når lymfevæsken siver ut i bena, samles det opp av lymfeårer som transporterer det tilbake til blodkretsløpet via de store halsvenene. Med alderen kan denne funksjonen bli dårligere. Problemer med de overfladiske venene (de venene som ligger rett under huden) viser seg ofte som kosmetiske forandringer i huden på bena, i form av f. eks appelsinhud, som i særlig grad rammer kvinner. Appelsinhud er ujevn og bulkete hud, med en overflate som leder tankene til skallet på en appelsin. Sitter problemene i de dype venene, vil det som regel vise seg som hevelse, følelse av tunghet og tretthet i bena.
  

Gode råd mot tunge og trette ben

• Gå etter en sunn kroppsvekt (BMI> 25). Hvis du er overvektig, vil trykket på bena dine være høyere og du har derfor en større risiko for å få tunge og trette ben.

• Gjør venepumpeøvelser. Sitter du mye i løpet av dagen, så kan du hjelpe bena dine ved å gjøre forskjellige venepumpeøvelser. Det kan f.eks. være å reise deg og riste på bena, lage sirkelbevegelser med anklene, flekse leggmuskelen ved å vippe med føttene eller bøye og strekke bena. 

• Unngå stress. Hvis du er stresset, vil kroppen automatisk tro at du er i fare og den vil forsøke å holde på væsken. På grunn av tyngdekraften, vil væsken ha en tendens til å sette seg i bena og det kan være ubehagelig og plagsomt. 

• Vær fysisk aktiv. Manglende fysisk aktivitet er den vanligste årsaken til trette, tunge ben. Derfor bør du legge inn små gåturer i hverdagen, stå oppreist fremfor å sitte og sett deg ned på huk noen ganger hver dag.

• Sett deg med bena opp. Det er viktig å holde seg aktiv, men plages du med tunge og trette ben, kan det faktisk være en fordel å sette seg med bena opp og la tyngdekraften gjøre sitt for å avhjelpe problemet. 

• Bruk kompresjonsstrømper. Kalles også støttestrømper. Strømpene hjelper venene med å presse blodet opp mot hjertet og forhindrer at blodet samler seg i bena. Strømpene er fine å bruke på flyreiser og lange kjøreturer med begrensede muligheter for bevegelse. 
  
  

Få hjelp fra naturen

Opplever du at bena dine føles tunge og trette, kan du også få hjelp av naturbaserte produkter med ingredienser som har innvirkning på venefunksjonen.