Immunforsvar

Immunforsvaret er kroppens helt egne forsvarslinjer, som har til oppgave å beskytte kroppen mot organismer utenfra i form av bl.a. bakterier, virus, parasitter og sopp.

Lenger ned på denne siden kan du lese om hvordan et normalt immunforsvar fungerer og hva du kan gjøre for å gi immunforsvaret de beste arbeidsbetingelser. 

Immunforsvar
Cellamun

kr 199,00 kr 399,00

    D-vitamin

    kr 199,00

      K2+D3 Complex

      kr 199,00 kr 399,00

        C-Zinc

        fromkr 139,00

          Optimun

          kr 189,00 kr 379,00



            Immunforsvaret – kroppens geniale beskyttelse


            Hvordan fungerer et normalt immunforsvar?
            Et normalt immunforsvar er et komplekst og ganske utrolig system, som har til formål å beskytte kroppen din mot organismer fra omgivelsene rundt oss, som kan gjøre skade på kroppen. Når fremmede organismer forsøker å angripe kroppen, blir de møtt av en rekke forsvarsmekanismer som finnes i kroppens organer, celler og vev. 

            En av immunforsvarets viktigste funksjoner er å kjenne forskjell på hva som hører hjemme i kroppen og hva som ikke gjør det - og derfor potensielt kan skade den. Et normalt immunforsvar aktiveres selvfølgelig når skadelige mikroorganismer, som f. eks. bakterier utfordrer kroppen vår, men det aktiveres også når celler dør eller endrer seg. 

            Man kan dele immunforsvaret i to; det uspesifikke, naturlig medfødte immunsystemet og det spesifikke, ervervede immunsystemet, disse to samarbeider tett. Begge har en hær av hvite blodlegemer - også kalt leukocytter.
             

            Det naturlige medfødte immunsystemet

            Det naturlig medfødte immunsystemet er førstelinjen i kroppens immunforsvar og reagerer raskt med å forsvare oss mot alt som er fremmed. Det gjøres bl.a. ved hjelp av komplementsystemet, som består av en rekke forskjellige proteiner i blodet. Komplementsystemet sender advarsler ut til resten av immunsystemet og forteller at det er et angrep under oppseiling.
            I tillegg dreper komplementsystemets proteiner fremmede mikroorganismer ved å lage hull i smittestoffets membran slik at de dør.
            En annen viktig del av det naturlig medfødte immunsystemet er de fagocyterende cellene, som går under navnene makrofager og granulocytter. Fago betyr ’spise’ på gresk, og det er nettopp det fagocyterende celler gjør. Når de møter fremmede mikroorganismer, sørger fagocyttene straks for å begynne å spise opp disse. 


             

            Det spesifikke, ervervede immunsystemet  

            Hvis den naturlig medfødte immunsystemet kan beskrives som immunforsvarets muskler, så er det spesifikke immunsystemet hjernen.
            Det spesifikke immunsystemet reagerer tregere – fordi det trenger tid for å finne det riktige ”våpenet” for å bekjempe den bestemte fienden. Når det spesifikke immunsystemet begynner å jobbe, er det T-lymfocyttene og B-lymfocyttene, som settes i gang. Det foregår på den måten at makrofagene, som vi kjenner fra den naturlig medfødte immunsystemet, gir beskjed om at det er et større angrep på gang. T-lymfocyttene sørger for å forsterke signalet og finne frem til de bestemte B-lymfocyttene(våpnene), som er spesialister på å bekjempe de bråkmakerne som forsøker å lage trøbbel i kroppen. T-lymfocyttene sørger dessuten for å balansere angrepet, slik at immunforsvaret bare gjør skade på den uvelkomne mikroorganismen og ikke på resten av kroppen. B-lymfocyttene er immunforsvarets ”våpen med hukommelse” - de kan huske tidligere angrep. Hvis en fiende dukker opp, som tidligere har forsøkt å angripe kroppen, kan den effektivt slås ned ved hjelp av antistoffer.



            Noen ganger kan du faktisk se immunforsvaret jobbe. Hvis du har hatt en flis i fingeren, vil området rundt flisen reagere ved å bli varmt, rødt, hovent og ømt – det er immunforsvaret ditt som jobber.
            Hvis immunforsvaret jobber litt for hardt, kan det i noen tilfeller avhjelpes via kosten – som med fordel kan være rik på grønnsaker, fisk og fullkorn og fattig på sukker, bearbeidet mat og kjøtt.


             

            Kroppens beskyttere

            Immunforsvaret er ikke alene om å beskytte kroppen. Faktisk har kroppen en lang rekke små forsvarskompanier som starter å jobbe før immunforsvaret settes i gang.

            Huden. Kroppens største organ – huden – er en av kroppens viktigste forsvarslinjer. Faktisk møter organismer utenfra et forsvar allerede før de treffer selve huden. På hudens overflate sitter det nemlig et lag med mikroorganismer, som har til oppgave å forhindre uvelkomne gjester i å komme inn i kroppen. Ved overdrevet hygiene, kan man vaske av dette ytre forsvaret og kroppen mister en del av sin beskyttelse. 

            Huden består av flere forskjellige lag. Det ytterste laget, som kalles overhuden, er tett og vanntett og kan derfor holde mikroorganismer ute. Hvis det går hull på overhuden, i form av f. eks. et sår eller en rift, er det lettere for mikroorganismer å trenge gjennom huden. Overhuden varierer i tykkelse og struktur, avhengig av hvor på kroppen den befinner seg. Derfor er noen deler av huden mer hardfør enn andre.


            Slimhinner. Nesen, lungene og halsen er utstyrt med små flimmerhår og antistoffer som bremser bakterier og andre uønskede organismer. Hvis bakteriene bremses i nesen, fanges de av det slimet som fukter nesen og som blir til busemenn når det tørker. Hvis bakteriene kommer ned i lungene, kan det dannes slim som hostes opp. Selv om busemenn og slimklumper er rimelig udelikat, så er det en fantastisk genial beskyttelse av luftveiene våre.

            Kroppsvæsker. Når øynene fylles med vann, skjer det for å hjelpe øynene med å fjerne fremmende mikroorganismer som kan skade kroppen din. I spyttet sørger antibakterielle enzymer for å drepe flesteparten av de uvelkomne mikroorganismene, som forsøker å trenge seg inn den veien.

            Magesyre. De uvelkomne bakteriene som inntas gjennom mat og drikkevarer og som ikke brytes ned av spyttenzymer, kommer ned i magen, Der sørger magesyren for å bryte ned de aller fleste.  

            Hår. Kjønnshår, øyenvipper og de små flimmerhårene i nesen, fungerer alle som vern mot organismer som kan skade kroppen. Derfor er de en god hjelp for immunforsvaret. 
             

            8 tips – gi immunforsvaret ditt en hjelpende hånd

            Det varierer fra person til person hvor sterkt immunforsvaret er og det er mange forskjellige faktorer som spiller inn. Du kjenner sikkert noen som må legge seg ved det første tegnet på høst og vinter, mens andre stort sett aldri er syke. 

            Immunforsvaret er kroppens helt egne forsvarslinjer, som har til oppgave å beskytte kroppen mot organismer utenfra i form av bl.a. bakterier, virus, parasitter og sopp. 

            Hygiene. Det sier seg nesten selv at en vanlig god hygiene, gjør det vanskeligere for uvelkomne bakterier å trenge inn i kroppen vår. Derfor er det viktig med hyppig håndvask med såpe. Såpen fanger og fjerner bakterier ved å bryte ned bakterienes fettmolekyler. I vinterhalvåret kan håndvask dessuten suppleres med antibac. Opplever du at folk rundt deg viser symptomer på f. eks. forkjølelse, så kan du med fordel sørge for å holde god avstand til menneskene rundt deg. 

            Stress. Kortere perioder med stress kan faktisk virke styrkende på immunforsvaret, men utsettes kroppen for psykisk eller fysisk stress over en lengere periode, dannes et hormon som kalles kortisol. Kortisol har en negativ innvirkning på immunforsvaret. 

            Røyking. Når du røyker, sender du immunforsvaret ditt på jobb. Det bruker energi på å bekjempe røykens giftige stoffer og det blir dermed vanskeligere å bekjempe andre skadelige mikroorganismer. Røyking skader dessuten kroppens vev, noe som får huden til å leges langsommere ved skader. Sist men ikke minst, røyken ødelegger de små flimmerhårene i lungenes slimhinner og den naturlige slimproduksjon forstyrres. 

            Kosten. Et sunt og variert kosthold er avgjørende for et sterkt immunforsvar. Sørger du for å spise mye grønnsaker, fettfattig kjøtt og fisk, så får kroppen en god porsjon av de vitaminene og mineralene den trenger for å opprettholde et sterkt immunforsvar. 

            Mosjon. Når du mosjonerer/trener regelmessig, danner kroppen din flere hvite blodlegemer, som styrker immunforsvaret. En mosjon/treningsøkt et par ganger i uken er derfor en god håndsrekning til immunforsvaret ditt. Hard og krevende trening kan ha motsatte effekt og redusere antallet av hvite blodlegemer. 

            Søvn. En god nattesøvn er viktig for immunforsvaret ditt. Til dels vil en god og regelmessig søvn redusere risikoen for stress, som påvirker immunforsvaret negativt og til dels øker søvn effektiviteten hos visse spesialiserte immunceller. 

            Alkohol med måte. Alkohol kan redusere immunforsvarets evne til å gi cellene beskjed om at det er fare på ferde. Da aktiveres ikke forsvarsmekanismene ordentlig, noe som gir bedre betingelser for uvelkomne mikroorganismer.  

            Vitaminer. Et velfungerende immunforsvar trenger en rekke forskjellige næringsstoffer, i form av vitaminer og mineraler. Noen næringsstoffer produserer kroppen selv, mens andre får vi gjennom kosten. Vil du være sikker på å få de næringsstoffene som skal til for å opprettholde et normalt immunforsvar, så kan du velge å supplere kostholdet ditt med kosttilskudd med planter, urter og næringsstoffer til immunforsvaret.

            Tilbake til toppen