Strikking og hekling: slik kommer du i gang igjen

Klokka er halv ni, oppvasken er tatt, og huset er stille — for mange fordi barna har flyttet ut og kveldene plutselig er lange. Da er det ikke nødvendigvis mer skjerm man vil ha, men noe konkret å holde i. En grytelapp tar én kveld. En heklet veske tar tre eller fire, og har du ikke hatt garn mellom hendene siden håndarbeidstimene på skolen, er det fortsatt de samme to grepene som gjelder.

Det som har endret seg, er hvor lett det er å finne hjelp. All grunnteknikk ligger som video, gratis oppskrifter finnes på norsk, og du kommer langt med to pinner og ett nøste. Her er det du trenger for å komme i gang, hva du bør begynne med, og hvorfor strikkefasthet er det ene punktet det lønner seg å ta på alvor.

Timen etter at huset er blitt stille

De fleste som strikker fast, sier det samme: det er ikke plagget, det er timen. Hendene har noe å gjøre, blikket hviler på noe som ikke lyser, og det går en rytme i det — samme bevegelse, om og om igjen, uten at du trenger å ta stilling til noe. Det er en annen slags kveld enn en kveld foran skjermen, der du ikke har noe å ta på når du legger deg.

Og du ser at det blir noe. To centimeter per kveld er ikke mye, men de er der neste kveld også, og etter tre uker er det en lue. Det er billig moro på kjøpet — ett nøste koster mindre enn en kinobillett og holder i flere uker.

Det andre som taler for garn i denne fasen, er at kveldene sjelden ser like ut lenger. Noen kvelder er helt frie, andre går med til et barnebarn, en telefon som varer i en time, en kveld der du rett og slett ikke får sittet. Et strikketøy krever ingenting av deg imellom. Du legger det i kurven midt i en rad og tar det opp igjen tre dager senere, og det står nøyaktig der du forlot det. Hekling er ekstra snill på det punktet: der er hver maske ferdig før du går videre, så ingenting rakner om du slipper arbeidet brått. Skal du velge etter hvor uforutsigbare kveldene dine er, er det et reelt argument.

Hjernero: derfor blir det stille i hodet

Mange beskriver det samme uten helt å ha et ord for det: hodet blir roligere av å strikke. Det er ikke mystisk. Et strikketøy gir deg én oppgave om gangen, den er forutsigbar, og den krever akkurat nok oppmerksomhet til at det ikke blir plass til så mye annet — men ikke så mye at du må anstrenge deg. Du tar ingen beslutninger. Ingenting venter på svar fra deg. Etter en stund kan hendene bevegelsen selv, og da går det av seg selv.

Det er den motsatte kvelden av en time med telefonen, der oppmerksomheten flyttes hvert tiende sekund og hodet er like fullt når du legger deg. Her er det én bevegelse, om og om igjen, og den fører ett sted.

Noen praktiske ting gjør forskjellen større:

• Velg et enkelt prosjekt til de kveldene du trenger ro. Glattstrikk i ett garn, ingen telling. Mønsterstrikk og fletter er gøy, men det er arbeid — det gir en helt annen slags kveld.
• Legg telefonen i et annet rom. Halve poenget forsvinner hvis den ligger på armlenet og lyser hvert kvarter.
• Ikke sett deg et mål for kvelden. «Jeg skal bli ferdig med ermet» gjør det til en oppgave. To centimeter er nok.
• Lydbok eller stillhet slår bakgrunns-tv. Et program du egentlig følger med på, tar den oppmerksomheten strikketøyet skulle hatt.

Og så skal det sies rett ut: dette er ikke behandling for noe. Det er en måte å bruke en kveld på som mange kjenner seg roligere av. Går det en periode der uroen ikke slipper taket, hører den hjemme hos fastlegen — ikke i en strikkekurv.

Strikke eller hekle — hva er lettest å begynne med

Strikking bruker to pinner. Alle maskene ligger på pinnen samtidig, og du flytter dem fra venstre til høyre pinne, rad for rad. Strikketøy blir mykt, elastisk og faller pent. Derfor er gensere, luer og sokker nesten alltid strikket.

Hekling bruker én nål med krok. Du jobber med én maske av gangen, og hver maske er ferdig før du går videre til neste. Resultatet blir tettere, stivere og mer formstabilt. Derfor er vesker, kurver, duker og pynt som regel heklet.

Skal du velge det som gir raskest mestring, er hekling lettest. Du har bare én løkke å holde styr på, og legger du fra deg arbeidet midt i en rad, rakner ingenting. Retter du en feil, trekker du ut noen masker og hekler dem om igjen. I strikking kan én tapt maske løpe nedover flere rader før du oppdager den.

Til gjengjeld er strikking lettere å automatisere. Når du har rett og vrang i fingrene, kan du strikke mens du hører på noe annet. Hekling krever litt mer øye for hvor kroken skal inn.

Pinner, heklenåler og garn: dette trenger du

Størrelser

Både pinner og heklenåler måles i millimeter, og tallet er tykkelsen. Tynt garn strikkes gjerne på 3–3,5 mm, medium garn på 4–5 mm og tykt garn på 6–8 mm. Som nybegynner er 5 mm et godt sted å starte i begge deler: maskene er store nok til å se hva du gjør, og arbeidet vokser fort.

Til strikking finnes tre typer pinner. Rette pinner brukes til flate ting. Rundpinner — to korte pinner med en wire imellom — brukes til alt som strikkes rundt, og finnes i 40, 60 og 80 cm. Strømpepinner er fem korte pinner du bruker til sokker og til toppen av en lue. Til hekling trenger du bare én nål av gangen.

I tillegg: en saks, en stoppenål med stort øye til å feste trådene med, et målebånd og noen maskemarkører. Til sammen koster det under hundrelappen.

Ull, bomull og blandinger — hva forskjellen betyr i praksis

• Ull er elastisk. Den gir etter når du strikker ujevnt, og maskene jevner seg ut når plagget vaskes. Den er varm, lett og tilgivende, og derfor førstevalget til gensere, luer og votter. Står det «superwash» på banderolen, tåler garnet maskinvask.
• Bomull har ingen elastisitet. Den henger rett ned, viser hver eneste maske tydelig og holder formen den får. Det gjør den perfekt til hekling — vesker, kurver og grytelapper — og litt tyngre i hendene over tid. En bomullsgenser blir gjerne lengre etter noen gangers bruk.
• Blandinger henter det beste fra begge. Ull med 20–25 prosent nylon er standard i sokkegarn, fordi nylonet gjør hælen slitesterk. Ull med alpakka blir mykt og luftig, men strekker seg. Bomull med lin blir stivt først og mykner for hver vask.

Fem prosjekter i stigende vanskelighetsgrad

1. Grytelapp, én kveld. En rute i bomull, 20 x 20 cm, strikket bare i rettmasker. Her lærer du å legge opp, holde jevn kant og felle av. Blir den skjev, er det en grytelapp — ikke en katastrofe.
2. Lue, to–tre kvelder. Rundpinne 40 cm, medium ullgarn, vrangbord nederst og glattstrikk oppover. Du lærer å strikke rundt og å felle inn mot toppen. Det er det første plagget noen kommer til å bruke.
3. Enkel heklet veske, tre–fire kvelder. Bomullsgarn, 4–5 mm nål, fastmasker i spiral. Du hekler en flat bunn, fortsetter rett opp i ønsket høyde og hekler to hanker til slutt. Fordi bomull holder formen, står vesken av seg selv.
4. Sokker, én–to uker. Sokkegarn på 2,5 mm strømpepinner. Hælen er det eneste virkelig nye, og den er lettere enn ryktet sitt — du strikker fram og tilbake over halvparten av maskene, feller inn og plukker opp igjen langs kanten.
5. Genser i glattstrikk, fire–åtte uker. Velg en oppskrift som strikkes ovenfra og ned. Da prøver du underveis, og du kan justere lengden på både kropp og ermer før du er ferdig. En ensfarget genser uten mønster er teknisk sett bare en veldig lang lue.

Går du fra fire til to rundt bordet, er det for øvrig en fin bieffekt at gaver til jul og fødselsdager begynner å komme av seg selv.

Strikkefasthet er hele forskjellen på en genser som passer

Strikkefasthet er hvor mange masker du får per ti centimeter. Oppskriften oppgir sin, for eksempel «22 masker og 30 omganger = 10 x 10 cm», og alle mål i oppskriften bygger på akkurat det tallet.

Regn på det, så blir det tydelig. En genser som skal måle 100 cm rundt brystet, legges opp med 220 masker når fastheten er 22 masker per 10 cm. Strikker du løsere og får 20 masker per 10 cm, blir de samme 220 maskene til 110 cm. Ti centimeter for vid, og ermene blir for lange i samme slengen. Strikker du fastere og får 24 masker, ender du på 92 cm — og da går den ikke over skuldrene.

Derfor: strikk en prøvelapp på minst 15 x 15 cm i det mønsteret oppskriften bruker, vask den slik du kommer til å vaske plagget, la den tørke flatt og mål midt på lappen. Kantene lyver alltid. Får du for mange masker, bytt til én halv millimeter tykkere pinne. Får du for få, gå ned tilsvarende. En halv time med prøvelapp sparer deg for et plagg du ikke bruker.

Hvor du finner gratis strikkeoppskrifter på norsk

Det finnes mer gratis enn folk tror, men kvaliteten varierer. Fire steder å lete:

• Garnprodusentenes egne nettsider. De legger ut oppskrifter uten betaling fordi de vil selge garnet — som regel med god korrektur og tydelige størrelser.
• De store oppskriftsarkivene på nett. Der kan du filtrere på språk, plaggtype og pris, og se bilder av ferdige plagg strikket av andre. Bildene er ofte mer opplysende enn oppskriften.
• Biblioteket. Norske strikkebøker og håndarbeidsblader lånes gratis, og de eldre bøkene har ofte de klareste forklaringene av grunnteknikk.
• Norske strikkegrupper på nett. Her deles oppskrifter, og du får svar på et konkret spørsmål samme kveld som du stiller det.

Uansett hvor du finner den: sjekk at oppskriften oppgir strikkefasthet, garnmengde i gram og minst tre–fire størrelser. Mangler noe av dette, er den vanskeligere å bruke enn den ser ut til.

Begynn i kveld

Kjøp ett nøste medium bomullsgarn og en heklenål på 5 mm. Hekle en rute på 20 x 20 cm mens du hører på noe. Den blir skjev, og det gjør ingenting — du har brukt en time på noe du kan ta på etterpå. Neste nøste kan bli en veske, og etter det er det ikke langt til en lue. Det er ikke et prosjekt du må rekke; det er noe som ligger i kurven og venter til neste gang det blir stille.