Solkrem: SPF, riktig mengde og hud som har endret seg

Huden du smører solkrem på i dag, er ikke den samme som for ti år siden. Den er gjerne litt tynnere og tørrere, blir fortere rød i sola, og pigmentflekkene fra tidligere somre kommer tydeligere fram. Samtidig er mange i femtiårene mer ute enn før — i hagen, på turene, på hytta — og får atskillig mer sol enn de regner med.

Det som avgjør hvordan solkremen fungerer, er likevel ikke tallet på flasken, men hvor mye du legger på. De fleste bruker for lite — ikke fordi de glemmer tuben, men fordi mengden som skal på er langt større enn den som kjennes naturlig.

Solkrem når huden ikke er den samme som før

Huden holder dårligere på fuktighet med årene, og bruker lengre tid på å roe seg etter en dag ute. Mange merker det først på solkremen: den som satt fint for ti år siden, kan nå stramme utover dagen eller legge seg i tørre partier rundt nesen. Det er ikke kremen som er blitt dårligere — det er underlaget som er blitt et annet.

Pigmentflekkene sitter oftest på håndryggene, kinnbeina og over overleppa, og blir tydeligere for hver sommer med sol. Det gjør nettopp de stedene verdt å smøre først i stedet for sist. Mange kjenner også at huden er mer reaktiv i perioder: én sommer går alt greit, den neste svir det av en krem som alltid har vært uproblematisk. Prøv derfor en ny krem på et lite felt på underarmen et par dager før du tar den med på tur.

Og så er det tiden ute. En time med luking blir fort tre, og en helg på hytta er tre dager i friluft. Det er der det meste av sola kommer fra — ikke fra strandferien, men fra de vanlige dagene som varer lenger enn planlagt.

Hva SPF-tallet på solkrem betyr

SPF er et mål på hvor mye av UVB-strålingen filteret holder unna huden. Tallet kommer fra en standardisert laboratorietest der kremen legges på i en helt bestemt mengde: 2 milligram per kvadratcentimeter hud.

Regnet om i prosent er forskjellen mellom faktorene mindre enn mange tror:

• SPF 15 filtrerer rundt 93 prosent av UVB-strålingen
• SPF 30 filtrerer rundt 97 prosent
• SPF 50 filtrerer rundt 98 prosent

Fra 30 til 50 er det altså bare ett prosentpoeng. Ser du i stedet på hvor mye som slipper gjennom, blir bildet et annet: 3 prosent mot 2, altså omtrent en tredjedel mindre. Begge deler er riktig, og ingen av dem er så avgjørende som mengden.

Hvor mye solkrem skal du bruke

Til ansikt og hals regner man omtrent en teskje, altså rundt 5 milliliter. Det er en god klatt, langt mer enn en erte, og den skal fordeles slik at huden kjennes fuktig et øyeblikk før den trekker inn.

To praktiske mål som er lette å huske:

• Tofingerregelen: press ut to striper krem langs peke- og langfingeren, fra rot til tupp. Det er omtrent riktig til ansikt og hals.
• Hele kroppen: 30–35 milliliter, altså seks til sju teskjeer, eller omtrent et shotglass. En flaske på 200 milliliter rekker da til rundt seks fulle påsmøringer.

Det siste tallet er verdt å stoppe ved. Har den samme flaska stått i hyttekurven siden i fjor og fortsatt er halvfull, brukes det for lite.

Derfor oppfører en tynn SPF 50 seg som en lavere faktor

Undersøkelser av hvordan folk faktisk smører seg, viser at de legger på et sted mellom en fjerdedel og halvparten av testmengden. Og beskyttelsen faller ikke jevnt med mengden — den faller raskere.

Legger du en SPF 50 på i en fjerdedel av mengden den er testet med, sitter du i praksis igjen med noe som ligger nærmere ensifret enn femti. En SPF 30 smurt skikkelig på gir derfor mer enn en SPF 50 smurt tynt. Derfor er «hvilken skal jeg kjøpe» et mindre interessant spørsmål enn «hvor mye har jeg på meg».

Solkrem i dagkrem og foundation rekker sjelden

En dagkrem med SPF 30 er testet på samme måte som en solkrem, med samme mengde. Men dagkrem brukes i den mengden dagkrem pleier å brukes — gjerne en fjerdedel av en teskje. Foundation legges enda tynnere og ujevnt: mye på kinnene, lite langs hårfestet og på ørene.

Skal solkremen ha noe å si på en dag i hagen eller på tur, er det enklest å la den være et eget trinn: solkrem først, la den sette seg noen minutter, sminke oppå. På tørr hud sitter den bedre hvis du legger på fuktighetskrem noen minutter i forveien.

Hvor ofte må solkremen fornyes

Hovedregelen ute er annenhver time, og oftere hvis du har vært i vannet eller svettet. Filmen på huden slites bort mekanisk — av klær, sand, håndkle og hender — lenge før den slutter å virke kjemisk.

• Første lag: 15–30 minutter før du går ut, så rekker det å fordele seg jevnt
• Etter bading og avtørking: nytt lag, også på «vannfaste» produkter
• Etter to timer i sol: nytt lag uansett
• På en hel dag i hagen eller på hytta går det fort med en halv flaske til to voksne

Kjemiske og mineralske filtre i praksis

Forskjellen merkes mest på konsistens og utseende.

Kjemiske filtre er tynne og lette, trekker inn nesten usynlig og gir ikke hvitt skjær. De er greie under sminke, men kan svi litt hvis de kommer i øynene på en varm dag, og bør legges på en stund før du går ut.

Mineralske filtre, som sinkoksid og titandioksid, ligger mer oppå huden. De virker med én gang, men er tykkere, kan sette merker i lyse klær og gir oftere et hvitt eller gråaktig skjær — særlig på bilder med blits. Nyere varianter gir mindre skjær enn før, men helt usynlige er de sjelden.

Mange lander på begge deler: mineralsk på ansiktet, kjemisk på kroppen. På tørr hud kjennes de litt fetere variantene ofte bedre enn de helt lette og matte. Det som blir brukt i riktig mengde, er det som fungerer.

UVA, UVB og hva merkingen forteller

Sollyset deles i to typer stråling. UVB varierer mye med årstid, klokkeslett og skydekke, og er det SPF-tallet måler. UVA ligger jevnere gjennom året og går gjennom vanlig vindusglass.

På europeiske produkter finner du en UVA i en sirkel. Den betyr at UVA-beskyttelsen er minst en tredjedel av SPF-tallet — altså at produktet dekker begge deler. «Bredspektret» eller «broad spectrum» betyr det samme. På asiatiske produkter ser du i stedet PA fulgt av mellom ett og fire plusstegn, der flere plusser betyr høyere UVA-beskyttelse.

Solkrem spray — og hvorfor den er vanskelig å dosere

Spray er rask og når steder du ikke kommer til på ryggen. Problemet er at du ikke ser hvor mye som lander: en del av tåka blåser bort, en del legger seg ujevnt, og huden føles ferdig smurt lenge før den har fått testmengden.

Skal du bruke spray, gjør den mest ut av seg slik:

• Hold flasken 10–15 centimeter fra huden, ikke på strak arm
• Spray til huden ser tydelig blank ut, ikke bare til den kjennes fuktig
• Gni den alltid inn etterpå — det er dette steget som fordeler den
• Spray aldri rett i ansiktet. Spray i håndflaten og fordel derfra
• Unngå å spraye i vind, og la den heller være et lag nummer to enn eneste lag

Stedene som blir glemt

Ansikt, armer og skuldre husker de fleste. Resten går igjen — og flere av dem er steder du får mye sol på nettopp en hagedag, med hodet bøyd framover:

• Ørene, og særlig kanten oppe og huden bak dem
• Nakken og baksiden av halsen, som du ikke ser i speilet
• Skillen i håret og hodebunnen — her er en hatt eller et skjerf ofte enklere enn krem
• Håndryggene, som får sol hele året, som er der pigmentflekkene synes best, og som likevel sjelden får noe
• Oversiden av føttene og vristen, spesielt de første sandaldagene
• Leppene, der en leppepomade med faktor er lettere å fornye enn krem
• Kanten rundt badetøyet, og stripen der brillestangen ligger

Solkrem om vinteren, i snø og på fjellet

Sol er ikke bare en sommergreie. Snø kaster tilbake en stor del av strålingen, i tillegg til det som kommer ovenfra. Derfor får man sol under haken og under nesen på en skitur — steder som er skjermet ellers i året.

På fjellet kommer høyden i tillegg. Vårsola i mars og april, med snø på bakken og klar luft, er blant de sterkeste situasjonene vi har her hjemme — og den kommer mens solkremen fortsatt står bakerst i skapet.

Praktisk: ha en liten tube i sekken, smør før du drar og en gang til ved matpausen. Det samme gjelder på lange turer til fots — også trening ute teller som en dag i sola når den varer noen timer.

Kort oppsummert

En teskje til ansikt og hals, et shotglass til kroppen, nytt lag annenhver time og etter bading. Velg en krem du liker å ha på en hud som er tørrere enn den var, og bruk heller mer av den enn å lete etter et høyere tall. Den beste tuben er den som ligger i hagekurven og i sekken, ikke den som blir stående i baderomsskapet.