Hormoner og overgangsalder: fasene, kroppen og det du kan gjøre selv

Overgangsalderen er ikke én dag i kalenderen, men en periode som for de fleste strekker seg over flere år. Det som styrer den, er hormonene – først og fremst østrogen og progesteron. Forstår du hva disse hormonene gjør, og i hvilken rekkefølge nivåene endrer seg, blir mye av det du kjenner i kroppen langt mindre forvirrende.

Hvilke hormoner styrer overgangsalderen?

Eggstokkene produserer to sentrale kjønnshormoner. Østrogen bygger opp livmorslimhinnen gjennom første halvdel av syklusen, og har i tillegg oppgaver i hele kroppen: i knokler, hud, slimhinner, blodårer, hjerne og i kroppens temperaturregulering. Progesteron dannes etter eggløsningen og stabiliserer slimhinnen fram til neste menstruasjon.

Fra rundt 40-årsalderen blir eggløsningene færre og mer uregelmessige. Uten eggløsning dannes det lite progesteron, mens østrogenet fortsatt produseres – ofte i svingende og til dels høye mengder. Derfor er de første årene av overgangsalderen sjelden en jevn nedtrapping. De er en berg-og-dal-bane, og det er nettopp svingningene, mer enn selve fallet, som mange kjenner best.

Samtidig sender hypofysen i hjernen ut mer FSH (follikkelstimulerende hormon) for å få eggstokkene i gang igjen. FSH-nivået stiger derfor gradvis gjennom perioden – og det er dette en såkalt overgangsalder-test måler.

De fire fasene: premenopause, perimenopause, menopause og postmenopause

Fagfolk deler perioden i fire faser. Ordene brukes ofte om hverandre i dagligtale, men de betyr ikke det samme.

Premenopause

Premenopausen er hele den fertile delen av livet, fra første menstruasjon til de hormonelle forandringene begynner. Syklusen er stort sett regelmessig. Mot slutten kan den bli litt kortere enn før – for eksempel fra 28 til 25 dager – uten at noe annet har endret seg.

Perimenopause

Perimenopausen er selve overgangen, og den fasen som varer lengst. Den begynner når syklusen blir merkbart uregelmessig, som regel i 40-årene, og varer i gjennomsnitt fire til åtte år. Det er i denne fasen de fleste kjenner mest: uforutsigbare blødninger, hetetokter, urolig søvn, humørsvingninger, tørre slimhinner og en kropp som reagerer annerledes på stress enn før. Du kan fortsatt bli gravid i perimenopausen, selv om menstruasjonen er uregelmessig.

Menopause

Menopausen er et enkelt tidspunkt, ikke en periode: den aller siste menstruasjonen. Den kan bare fastslås i etterkant, når det har gått tolv sammenhengende måneder uten blødning. I Norge inntreffer menopausen i gjennomsnitt rundt 51 år, med et normalt spenn fra omtrent 45 til 55 år.

Postmenopause

Postmenopausen er resten av livet etter menopausen, med et lavt og stabilt østrogennivå. Hetetokter avtar for mange i løpet av de første årene, men kan hos noen vare lenger. Tørre slimhinner kommer derimot ofte senere og blir gjerne værende – verdt å vite, fordi mange tror alt går over av seg selv.

Tidlig overgangsalder – når forandringene kommer før 45

Kommer menopausen før fylte 45 år, kalles det tidlig overgangsalder. Skjer det før fylte 40, brukes betegnelsen prematur ovarialsvikt (POI), og da bør du alltid utredes av lege. Det gjelder anslagsvis én av hundre kvinner.

Årsaken er ofte ukjent, men tidlig overgangsalder kan henge sammen med arv, autoimmune tilstander, kirurgisk fjerning av eggstokkene eller behandling med cellegift og stråling. Har moren din kommet tidlig i overgangsalderen, er sjansen større for at du gjør det samme.

Symptomer på tidlig overgangsalder

Symptomene er de samme som ellers, men kommer i en livsfase der de færreste forventer dem – og tolkes derfor ofte som stress eller utbrenthet i stedet:

• Menstruasjonen blir uregelmessig eller uteblir i flere måneder
• Hetetokter og nattsvette
• Søvn som blir grunnere og mer oppstykket
• Tørrhet i slimhinner, og ubehag ved samleie
• Humørsvingninger, uro eller konsentrasjonsvansker
• Utfordringer med å bli gravid

Er du under 45 år og kjenner deg igjen i dette, bør du ta kontakt med legen. Lav østrogenproduksjon over mange år har betydning for både knokler og hjerte-kar-helse, og legen kan vurdere om det er grunn til å gjøre noe.

Slik endrer blødningsmønsteret seg

Blødningsmønsteret er den mest håndfaste indikatoren på hvor du er i forløpet – tydeligere enn noen blodprøve. Det som er verdt å vite, er at «uregelmessig» dekker svært mye:

• Kortere sykluser. Ofte det aller første tegnet. Det kan gå 21–24 dager mellom hver blødning i stedet for 28.
• Sykluser som hoppes over. Etter hvert kommer det perioder på 60 dager eller mer uten blødning.
• Lettere eller kortere blødninger. Enkelte måneder er det knapt mer enn noen dagers småblødning.
• Sporblødninger mellom menstruasjonene. Vanlig når slimhinnen bygges opp ujevnt.

Kraftig menstruasjon i overgangsalderen

Mange blir overrasket over at blødningene kan bli kraftigere før de blir sjeldnere. Forklaringen ligger i forholdet mellom de to hormonene: uten eggløsning dannes det lite progesteron, og livmorslimhinnen bygges da opp under påvirkning av østrogen uten den stabiliserende motvekten. Resultatet kan bli en tykkere slimhinne og en rikeligere blødning.

Kraftige blødninger er ikke noe du skal måtte leve med. Ta kontakt med legen dersom du må skifte bind eller tampong hyppigere enn hver time i flere timer, blør i mer enn sju dager, får store klumper, eller blir svimmel og andpusten. Kraftige og hyppige blødninger kan over tid tømme jernlagrene, og det er én av grunnene til at legen ofte tar en blodprøve i den forbindelse. Du kan lese mer i artikkelen om jernmangel hos kvinner.

Brun menstruasjon i overgangsalderen

Brunt eller mørkt blod betyr som regel bare at blodet har brukt lengre tid ut av livmoren og har rukket å oksidere på veien. Det er vanlig i starten og slutten av en blødning, og enda vanligere når syklusen er uregelmessig og blødningene svakere. I seg selv er det altså ikke et faresignal.

Det som derimot alltid skal undersøkes, er blødning eller brunt utflod som kommer etter at du har vært blødningsfri i tolv måneder. Det samme gjelder blødning etter samleie og utflod med vond lukt. Bestill time hos legen – i de aller fleste tilfeller er årsaken ufarlig, men det er en av de få situasjonene der man ikke skal vente og se.

Hva er en overgangsalder-test egentlig verdt?

Både apotek og nettbutikker selger tester som måler FSH i urinen, og legen kan måle det samme i blodet. Tanken er logisk nok: FSH stiger når eggstokkene produserer mindre østrogen, altså burde et høyt FSH-nivå bety overgangsalder.

I praksis er det sjelden så enkelt. I perimenopausen svinger FSH kraftig fra uke til uke. Du kan ha et nivå som ser «postmenopausalt» ut den ene uken, og et helt vanlig nivå fjorten dager senere. En enkelt måling forteller derfor lite, og to målinger kan gi motsatt svar. Hormonell prevensjon kan i tillegg gjøre resultatet misvisende.

Derfor stilles diagnosen i denne aldersgruppen klinisk, ikke med en prøve: legen ser på alderen din, blødningsmønsteret og symptomene. Er du over 45 år og har typiske forandringer, tilfører en FSH-måling som regel ingenting.

Blodprøver har likevel en plass: når du er under 45 år, når du ikke har livmor og dermed mangler et blødningsmønster å gå etter, eller når legen vil utelukke andre forklaringer. Lavt stoffskifte og jernmangel gir symptomer som ligner påfallende, og det er ofte de prøvene som gir mest svar. Bruker du en hjemmetest, se den som et utgangspunkt for en samtale med legen – ikke som en fasit.

Klimakteriet – hva betyr egentlig ordet?

Klimakteriet er den eldre fagbetegnelsen på hele overgangsperioden og betyr omtrent det samme som overgangsalderen i dagligtale. Ordet kommer fra gresk klimakter, «trinn på en stige» – altså et vendepunkt. I moderne helsespråk brukes helst perimenopause og postmenopause, fordi de er mer presise. Vil du vite hvordan synet på livsfasen har endret seg, kan du dykke ned i overgangsalderens historie.

Slik tar du godt vare på deg selv underveis

Hormonene kan du ikke styre. Rammene rundt dem kan du gjøre mye med:

• Hold soverommet kjølig, gjerne rundt 16–18 grader, og bruk sengetøy og nattøy i bomull eller andre pustende materialer.
• Kle deg i lag. Et tynt plagg du raskt kan ta av, gjør en hetetokt langt mindre dramatisk i et møte.
• Legg merke til hva som utløser hetetoktene. Mønsteret er individuelt, og et par uker med notater avslører ofte mer enn du tror.
• Styrketren to ganger i uken. Muskelmassen avtar raskere i denne perioden, og belastning er det som virker best mot det. Du kommer langt med kroppsvekt og et par vannflasker hjemme på stuegulvet.
• Vær ute i dagslys tidlig på dagen. Det hjelper døgnrytmen, som lett kommer i ulage når nattesøvnen blir oppstykket.
• Ta stress på alvor, og snakk om det – med partneren, med venninner, med sjefen om det trengs. Mye av belastningen i denne fasen kommer av å skjule den.

Vil du gå dypere inn i enkelttemaer, finner du egne artikler om hetetokter, søvn i overgangsalderen og trening i overgangsalderen.

Når bør du snakke med legen?

Overgangsalderen er en normal livsfase og ikke en sykdom, men det betyr ikke at du skal bite tennene sammen. Ta kontakt med legen din hvis du opplever:

• svært kraftige, langvarige eller hyppige blødninger
• blødning etter tolv måneder uten menstruasjon
• hetetokter eller søvnproblemer som går ut over hverdagen din
• nedstemthet eller uro som varer ved
• smerter eller ubehag ved samleie
• symptomer på overgangsalder før fylte 45 år

Legen kan vurdere om noe annet ligger bak, og gå gjennom mulighetene med deg – blant annet hormonbehandling og lokalbehandling av slimhinner. Fordeler og ulemper avhenger av alderen din, sykehistorien din og hvor plaget du er. Derfor er det en samtale, ikke et standardsvar.

Kort oppsummert

• Østrogen og progesteron faller ikke jevnt. Det er svingningene i perimenopausen som merkes mest.
• Menopausen er selve den siste menstruasjonen og kan først fastslås tolv måneder etterpå.
• Blødningsmønsteret sier mer om hvor du er i forløpet enn en FSH-måling gjør.
• En overgangsalder-test er mest nyttig hvis du er under 45 år eller bildet er uklart – ellers stilles diagnosen ut fra alder og symptomer.
• Blødning etter tolv måneder uten menstruasjon skal alltid undersøkes av lege.