Beinskjørhet, eller osteoporose, utvikler seg raskest i årene rundt overgangsalderen – og gir sjelden symptomer før et brudd oppstår. Her får du mekanismen bak, hvem som bør måles med DXA, hva T-score og FRAX betyr, og hva legen kan tilby.
Beinskjørhet, eller osteoporose, betyr at beinvevet er blitt porøst og at knoklene tåler mindre enn før. Tapet av beinmasse går raskest i årene rundt menopausen, fordi østrogen er med på å bremse nedbrytningen av bein. Tilstanden gjør ikke vondt i seg selv, og oppdages ofte først ved et brudd etter et fall som normalt ikke ville gitt skade. Beintettheten måles med DXA hos legen, og det finnes flere legemidler som reduserer bruddrisikoen.
Ved beinskjørhet er både mengden beinvev og selve strukturen i beinet svekket. Knoklene blir mer porøse, og risikoen for brudd øker. Det norske ordet skrives på to måter – beinskjørhet og benskjørhet – og begge er i vanlig bruk. Det medisinske navnet er osteoporose, som direkte oversatt betyr «porøst bein».
Skjelettet er ikke dødt materiale. Det bygges om hele livet: én type celler, osteoklastene, bryter ned små områder av gammelt beinvev, og en annen type, osteoblastene, fyller hulrommet med nytt. Hos en voksen kropp i balanse er nedbrytning og oppbygging omtrent like store.
Beinmassen når toppen rundt 25–30-årsalderen, og deretter taper de fleste litt hvert år. Ved beinskjørhet er balansen forskjøvet: det brytes ned mer enn det bygges opp, år etter år. Bjelkeverket inne i beinet – de tynne strukturene som gir styrke uten vekt – blir tynnere, og noen av forbindelsene mellom dem forsvinner helt. Det er strukturtapet, like mye som selve vekttapet, som gjør beinet skjørt.
Beinskjørhet forekommer også hos menn, særlig i høy alder. Denne artikkelen handler om kvinner i og etter overgangsalderen, som er den klart største gruppen.
Østrogen har en direkte oppgave i skjelettet: hormonet bremser aktiviteten til osteoklastene, altså cellene som bryter ned beinvev. Når østrogennivået faller i overgangsalderen, forsvinner denne bremsen. Nedbrytningen går raskere, mens oppbyggingen ikke øker tilsvarende, og resultatet blir et netto tap.
Tempoet er det som overrasker mange. I årene rett rundt siste menstruasjon kan tapet komme opp i 2–3 prosent av beinmassen per år, mot rundt 0,5–1 prosent i årene før. Samlet mister mange kvinner 10–20 prosent av beinmassen i løpet av det første tiåret etter menopausen. Deretter flater kurven ut, men på et lavere nivå.
Dette er den mest direkte kroppslige konsekvensen av at østrogenet faller, og samtidig den man merker minst til. Hetetokter og søvnproblemer melder seg selv. Beintapet gjør det ikke.
Tidlig menopause er en egen risikofaktor, nettopp fordi antall år uten østrogen blir flere. Det samme gjelder kvinner som har fått fjernet eggstokkene før normal alder.
Beinskjørhet gir vanligvis ingen symptomer før det oppstår et brudd. Det er derfor tilstanden ofte omtales som stille. Det første tegnet er som regel et såkalt lavenergibrudd: et brudd som oppstår ved fall fra egen høyde eller mindre, altså en belastning et friskt skjelett normalt ville tålt. De typiske stedene er håndledd, overarm, hofte og ryggvirvler.
Ryggvirvler kan falle sammen under kroppens egen vekt uten at det har skjedd noe dramatisk. Et slikt sammenfallsbrudd kan gi plutselige, kraftige ryggsmerter som blir verre når du står og går, og bedre når du ligger. Men et flertall gir ikke akutte smerter i det hele tatt, og oppdages tilfeldig på røntgen.
Over tid kan flere sammenfall gi tegn som er lettere å legge merke til: du blir kortere, ryggen blir mer krum øverst, og avstanden mellom nederste ribbein og hoftekammen minker. Et høydetap på mer enn fire centimeter fra ung voksen alder er en grunn til å ta det opp med legen. Kroniske ryggsmerter og en følelse av at ryggen ikke orker å stå oppreist gjennom dagen, kan høre med.
Norge ligger internasjonalt høyt på statistikken over lårhalsbrudd, og det er én av grunnene til at norske leger er oppmerksomme på beinhelse hos kvinner over 50.
Skjelettet tilpasser seg den belastningen det utsettes for. Det er derfor trening står så sentralt her, og det er også der du selv har mest å hente.
Vektbærende betyr at du bærer din egen kroppsvekt mot underlaget. Rask gange, jogging, dans, trappegang og turer i ulendt terreng gir skjelettet den belastningen som stimulerer beinvevet. Sykling og svømming er utmerket kondisjonstrening, men er ikke vektbærende og gir ikke samme effekt på beinet.
Når en muskel trekker seg sammen, drar den i festepunktet på knokkelen, og det er dette draget beinvevet responderer på. To til tre økter i uken med motstand – frivekter, apparater, strikk eller egen kroppsvekt – er en realistisk ambisjon. Tren de store muskelgruppene i rygg, hofter, lår og skuldre, og øk motstanden gradvis. Sterkere ben og bedre reaksjonsevne gjør i tillegg fall mindre sannsynlige. Du finner mer om hvordan du kommer i gang i artikkelen om de beste treningsformene i overgangsalderen.
De aller fleste brudd skjer i forbindelse med et fall, og balansetrening er derfor like viktig som beinstyrken selv: stå på ett bein mens du pusser tennene, gå på tå og hæl, prøv tai chi, dans eller yoga. Gå deretter gjennom hjemmet med kritiske øyne. Løse tepper, ledninger på tvers av gulvet, dårlig lys i trapp og gang, glatte badegulv uten holdepunkt og sko uten skikkelig såle er de klassiske fellene. Få synet kontrollert jevnlig, og be legen se over legemidlene dine – enkelte sovemidler og blodtrykksmedisiner kan gi ustøhet.
Røyking er forbundet med lavere beintetthet og høyere bruddrisiko, og røykeslutt er blant de mest effektive helsegrepene som finnes. Et høyt alkoholinntak, gjerne definert som tre enheter eller mer daglig, øker både bruddrisikoen og sannsynligheten for fall.
Spørsmål om kosthold og næringsstoffer ved beinskjørhet hører hjemme hos lege eller klinisk ernæringsfysiolog, som kan vurdere din situasjon konkret. Det er ikke noe vi gir råd om her.
Beintetthet måles med en DXA-undersøkelse, en spesiell røntgenmåling av hofte og korsrygg. Undersøkelsen tar noen få minutter, du beholder som regel klærne på, og stråledosen er svært lav. Legen henviser deg dersom det er grunn til å måle.
Resultatet oppgis som en T-score, som forteller hvor mye beintettheten din avviker fra gjennomsnittet hos en ung, frisk voksen. Verdien måles i standardavvik:
En T-score er likevel bare én brikke. FRAX er et regneverktøy som beregner sannsynligheten for brudd de neste ti årene. Det kombinerer alder, høyde og vekt, tidligere brudd, lårhalsbrudd hos foreldre, røyking, alkohol, kortisonbruk og andre sykdommer – og eventuelt måleresultatet fra DXA. Det finnes en egen norsk versjon. Poenget er at en kvinne på 68 år med tidligere håndleddsbrudd kan ha vesentlig høyere risiko enn en kvinne på 55 med samme T-score. Legen bruker begge deler når behandling skal vurderes.
Utredningen omfatter vanligvis også blodprøver, for å avdekke andre sykdommer som kan ligge bak, og noen ganger røntgen av ryggen.
Behandling av beinskjørhet er reseptbelagt medisin, og valget hører hjemme i en samtale mellom deg og legen din. Kort fortalt finnes det to hovedretninger.
Den ene gruppen bremser nedbrytningen av beinvev. Hit hører bisfosfonater, som gis som tablett eller som infusjon én gang i året, og et antistoff som settes som sprøyte hver sjette måned. En egen gruppe som virker på østrogenreseptorer brukes hos enkelte kvinner etter menopausen. Hormonbehandling i overgangsalderen har også dokumentert effekt på beintetthet og bruddrisiko, og kan være aktuelt særlig hos kvinner som uansett vurderer slik behandling av andre grunner.
Den andre gruppen bygger aktivt opp nytt beinvev. Dette er den nyeste behandlingen, den gis som sprøyter i en tidsbegrenset periode, og den er forbeholdt kvinner med høy bruddrisiko eller gjentatte brudd. Slik behandling følges vanligvis opp med et bremsende legemiddel etterpå, for at det nye beinvevet skal beholdes.
Uansett hvilken vei legen anbefaler, følges behandlingen opp med nye DXA-målinger med noen års mellomrom, og effekten avhenger av at den brukes som avtalt over tid.
Be konkret om en vurdering av beinhelsen, og spør om DXA og FRAX er aktuelt for deg.
Vil du lese mer om hva som skjer i kroppen når hormonene endrer seg, finner du oversikten i artikkelen om hormonelle forandringer.
Ring oss gjerne
Eller send en e-post til kundeservice@wellvita.no
Våre erfarne helsekostveiledere står klare til å hjelpe og gi deg råd hver dag i uken.
Alle hverdager
08.00-16.00
