Dvergpalme

Dvergpalmen Serenoa repens vokser i ulike miljøer, fra sanddyner og tørre kratt til fuktig løvskog og furusavanner.

Den danner ofte store bestander og kan være helt dominerende i skogbunnen. Utbredelsen omfatter kystslettene fra Jasper, Colleton og Charleston i Sør-Carolina til St. Tammany Parish i Louisiana.

Dvergpalme er en liten palme som blir opptil 3-4 m høy. Planten har en kort forgrenet stamme og er som regel krypende. Den har vifteformede blad, som er oppdelt i 18-24 skarpt sagtannete segmenter. Bladene er 60–90 cm i diameter og enten klart grønne eller blågrønne. Ansamlingen med blader i palmens topp, er 1,2–1,8 m høy og like bred.

Bladstilken er 60 cm lang og skarpt sagtannet. Blomstene er kremhvite, duftende og 4–5 mm i diameter. Bærene er først grønne, så oransje og til slutt svarte. De er ca. 2 cm lange og 1 cm i diameter. Hvert bær inneholder ett frø.

Dvergpalmebær - gammel kunnskap blir bekreftet

Bærene hos denne lille amerikanske palmen er noen små dadler som lenge har vært vanlig å spise i Georgia, Florida, Louisiana og andre stater i det sørøstøstlige USA. Indianerne i området kjente allerede den gangen til de medisinske egenskapene til bærene på denne planten, og brukte dem som afrodisiakum. Nybyggere i det sørøstlige USA, brukt planten som mat til både mennesker og dyr. Dyr som beitet på bærene fikk god helse og lignende effekter ble også observert hos mennesker som regelmessig spiste bærene eller produkter av dem.

For ikke lenge siden oppdaget man noen svært interessante virkestoffer i bærene, som i dag er bestanddel i flere farmasøytiske preparater.

Fibre fra dvergpalmen har vært brukt til tau og vevde produkter og som vegetabilsk krøllhår til madrasstopp. Blomsterkolbene er spiselige som unge. Dvergpalmen dyrkes som prydplante i mange land. Kultivaren 'Vulcano' er særlig kompakt og er mindre tornete. I Norge dyrkes dvergpalmen som stueplante og i veksthus. Selv om den tåler noen frostgrader, vil den normalt ikke overleve en norsk vinter.

Dvergpalmebær i kosttilskudd

Det er nok de færreste som velger å spise en neve med dvergpalmebær hver dag. Kosttilskudd er derfor en bedre løsning. Det er enklere å ta, samtidig med at det sikrer at man tar dvergpalmebær i en mengden som har den rette effekten.

Når dvergpalmebærene inngår som en ingrediens i et kosttilskudd, ekstraheres bærene i en kontrollert teknologisk prosess, Deretter tørkes uttrekket. Når ekstraksjonen og tørkingen er gjennomført, økes konsentrasjonen av gunstige stoffer. Resultatet er en kompakt tablett med alle de gode innholdsstoffene fra bærene.

I kosttilskudd bruker dvergpalmebær for sin evne:
  • Bidrar til å opprettholde normal vannlatingsfunksjon for menn over 45 år
  • Støtter en sterk urinstråle.
INTERESSERT?

Dvergpalmebær finnes i dette Wellvita-produktet.

EU-lovgivning

De positive effektene man kan fremheve om en ingrediens, som f.eks. dvergpalme, blir regulert via EU-lovgivningen.

Når en effekt er veldokumentert, kan den brukes om de produkter som inneholder ingrediensen i tilstrekkelig mengde. En rekke søknader om effekter av planter og plantedeler er i øyeblikket oppført på en venteliste. Inntil videre kan disse påstandene brukes til å forklare forbrukere om den forventede effekten av ingrediensen (produktet).