Kolesterol, fett og kretsløp

Kolesterolnivået – kanskje har du fått sjekket det i forbindelse med et besøk hos legen! De fleste vet at kolesterolnivået ikke må bli for høyt.

Men hva er kolesterol egentlig? Hva påvirker kolesterolnivået i riktig eller feil retning? Hva kan du selv gjøre for å holde kolesterolet på et normalt nivå? Alt dette kan du finne svar på lenger ned på siden.


Kolesterol, fett og kretsløp
Cholemin Complex

Wellvita

kr 199,00 kr 399,00

    Fiskeolje

    Wellvita

    fromkr 139,00

      Gratis Fiskeolie

      Wellvita

      kr 0,00

        Hydrolet

        Wellvita

        kr 199,00 kr 399,00

          Hva er kolesterol?
          Når man snakker om kolesterol, kan det fort bli litt forvirrende. Det finnes nemlig fettstoffet kolesterol - men ordet ”kolesterol” brukes også som om en gruppe sammensatte partikler kroppen, lipoproteiner. Her vil vi gi deg et innblikk i begge betegnelser for kolesterol.

          Fettstoffet kolesterol er et livsviktig fettstoff, som kroppen trenger for å kunne fungere. Det inngår i alle cellemembranene våre. Det kan produseres av alle celler i kroppen men produseres spesielt i leveren. Kolesterol er kjennetegnet ved at det kan løses opp i organiske oppløsningsmidler, som f.eks. alkohol, mens det ikke kan løses opp i vann. Kolesterol dannes ikke utelukkende i kroppen – vi får det også i oss via maten vi spiser – ca. 1/3 av kroppens kolesterol kommer fra kosten, resten produserer vi selv. Kolesterolet har en spesiell kjemisk oppbygning, som gjør at kroppen kan bruke det til å danne bl.a. D-vitamin og en rekke stress- og kjønnshormoner– f.eks. kortisol (stresshormon), østrogener (kvinnelig kjønnshormon) og androgener (mannlig kjønnshormon).


          Kolesterolets betydning for kroppen
          Vanligvis når vi sier ”kolesterol” snakker vi egentlig om lipoproteiner, som har til formål å transportere fettstoffer rundt i blodet. Når du får målt kolesterolet ditt hos legen, er det disse sammensatte partiklene som måles. Det kalles serum-kolesterol. Kolesterolverdien din består av flere forskjellige deler, som alle har en betydning når legen skal vurdere om det er behov for en livsstilsendring eller ei.

          Kolesterol spiller en sentral rolle for fordøyelsen av fettstoffer fra maten. De tre viktigste og energigivende delene av maten vår er fett, karbohydrater og proteiner. Av disse tre er fett den mest energitette, og i kroppen er fettstoffene en del av cellenes membran og i tillegg brukes fettet til å produsere energi til kroppens mange funksjoner. Når vi inntar en større mengde fett enn det kroppen trenger, så lagres fettet og setter seg som ekstra vekt på kroppen.

          Fettsyrene spiller samtidig en viktig rolle for kommunikasjonen mellom kroppens celler. Noen fettsyrer – omega-3 og omega-6 – omdannes derfor til signalstoffer, som sikrer kommunikasjonen mellom cellene.


          Fettstoffenes rundtur i kroppen
          Når fettstoffer skal tas opp fra tarmen, må de ”pakkes inn”, slik at de kan transporteres. Det foregår i tarmen ved hjelp av galle, som produseres i leveren. Galle er rik på kolesterolholdige stoffer, som brukes til å produsere små ”bobler” av fett (kylomikroner). Disse boblene transporteres via lymfen og videre ut i blodbanen, hvor fettstoffene sendes ut til kroppens celler, slik at de brukes som tidligere beskrevet.

          Når fettstoffene har vært en tur rundt i blodbanen, blir de snappet opp av leveren, som produserer partikler med et høyt innhold av fett (triglyserider). Disse partiklene går under navnet VLDL (Very Low Density Lipoprotein). Når de så sendes ut via blodbanen til de forskjellige delene i kroppen, avgir de fettsyrer til cellene og blir etterhvert mer kolesterolrike – og ender som LDL (Low Density Lipoprotein).


          De viktigste typene av kolesterol
          Der finnes altså forskjellige typer kolesterol, som føres via blodet rundt i kroppen. Her kan du lese om de tre viktigste typene av kolesterol:

          VLDL-kolesterol (Very Low Density Lipoprotein) er et lipoprotein – transportprotein – som produseres av leveren og inneholder nydannede fettstoffer (triglyserider), som skal sendes ut til kroppens celler. Forhøyede verdier av triglyserider i blodet ser man typisk etter et fettrikt måltid, men hvis nivået er høyt over lang tid, anses det for uheldig.

          LDL (Low Density Lipoprotein) inneholder mer kolesterol enn VLDL. Hvis cellene mangler kolesterol, kan de danne det som kalles en LDL-reseptor. Med den kan LDL bindes til cellen og kan avgi sitt kolesterol. Til gjengjeld kan den også tas opp av en bestemt type hvite blodlegemer (makrofager), så kolesterolet avleires i blodårene. LDL kalles derfor ofte ”det dårlige kolesterol” fordi forhøyede verdier av LDL-kolesterol er knyttet til en større risiko for problemer med kretsløpet.

          HDL (High Density Lipoprotein) er det minste og forholdsvist tyngste lipoproteinet. HDL inneholder et enzym som kan løse opp kolesterol, hvis det finnes på uhensiktsmessige steder i kroppen. HDL tar opp kolesterolet og vender tilbake til leveren. Her avleveres kolesterolet, slik at det kan gjenbrukes. Dette fenomenet kalles ”omvendt kolesteroltransport” og er en beskyttelse mot kolesterolavleiringer i blodkretsløpet. Denne typen kolesterol blir derfor ofte kalt ”det Herlige kolesterol”.

          HDL- og LDL-kolesterol er på en måte hverandres motpoler. Hvor LDL-kolesterol kan danne fettavleiringer i blodårene og gjør veggene tykkere og mindre elastisk og dermed blodgjennomstrømningen svakere, så har HDL-kolesterol den motsatte effekten. Et høyt nivå av HDL-kolesterol er godt for kretsløpet, fordi det reduserer fettavleiringene i blodårene og transporterer kolesterolet til leveren, hvor det gjenbrukes eller utskilles fra kroppen gjennom galle.
          Høyt nivå av triglyserid følges også ofte av lavt HDL, så hvis man senker triglyseridet, stiger HDL.


          Det er ingen symptomer som kan advare deg mot at du nærmer deg et for høyt kolesterolnivå. Legen din kan ta en blodprøve, som viser om du har for høye eller normale kolesterolverdier. Ved ekstremt forhøyet kolesterol kan det bli avleiret noe under huden f.eks. på albuer eller øyelokk. Det ses som gulaktige flekker eller som en gul ring rundt iris i øyet. Hvis du opplever dette, kan det være et tegn på for høye kolesterolverdier. Spesielt hos yngre mennesker, som kan ha familiær tilbøyelighet til høyt kolesterol.

          Fordi blodet inneholder flere forskjellige typer kolesterol, er man nødt til å se det samlede bildet, for å finne ut av om kolesterolnivået kan medføre en økt risiko for problemer med kretsløpet.

          Hvordan tolker man kolesterolnovået?
          Når kolesterolnivået måles, består målingen som regel av flere deler - totalkolesterol, HDL, LDL og triglyserid.

          Fordi HDL-verdiene gjerne kan være høye, er det en god idé å sammenligne de forskjellige verdiene for å få en reell forståelse av hvorvidt totalbildet er godt eller mindre godt.
          Når vi snakker om kolesterolverdier, avhenger det samlede bildet også av en rekke andre risikofaktorer, som røyking, overvekt, diabetes og evt. for høyt blodtrykk. De forskjellige risikofaktorene har en tendens til å forsterke hverandre, så jo flere risikofaktorer man har - desto viktigere er det å få kontroll på dem.


          Man vil ofte fokusere på totalkolesterolet, som helst skal ligge lavt – f.eks. under 5 mmol/l. Totalkolesterolet har en tendens til å stige med alderen, og et totalkolesterolnivå mellom 5 og 6 mmol/l kan ofte være helt OK, hvis ikke det er andre faktorer man skal ta hensyn til. Nivået av HDL-kolesterol skal utgjøre minst en fjerdedel av den totale mengden kolesterol.

          HDL-nivået bør ligge over 1 mmol/l hos menn og 1,4 mmol/l hos kvinner, mens LDL bør ligge under 3 mmol/l og triglyserider under 2 mmol/l.


          Hva påvirker kolesterolnivået?
          Det er flere faktorer som spiller vesentlige roller når det gjelder kolesterolnivået ditt. Arvelige faktorer og alder spiller inn, livsstil kan også være helt avgjørende for om kolesterolnivået er for høyt eller om det ligger på et normalt nivå.

          Når du kommer litt opp i alderen, er det viktig at du får sjekket kolesterolnivået jevnlig, da et for høyt kolesterol kan være arvelig betinget og uavhengig av livsstil.


          Hva kan du selv gjøre for å senke kolesterolet?
          Hvis du har fått konstatert et forhøyet kolesterolnivå, så er det faktisk en del ting du kan gjøre for å senke nivået av kolesterol i blodet:

          Kost. De matvarene vi spiser har stor betydning for kolesterolnivået vårt, så vil du holde kolesterolet på et sunt nivå, anbefales det at du holder igjen på kjøtt fra firbente dyr og i stedet spiser fisk og fjærkre. I tillegg anbefales det å spise mye frukt og grønnsaker og ca. 30 gram nøtter om dagen, samt skjære ned på sukker og mettet fett, som bl.a. finnes i smør og fete meieriprodukter. Hvis du skifter ut mettet fett (som er stivt i romtemperatur) med enkelt- eller flerumettet fett (som er flytende i romtemperatur) vil det påvirke kolesterolnivåert ditt i en positiv retning. I tillegg kan det å ta omega-3 fettsyrer fra fisk eller algeolje, medvirke til å holde nivået av triglyserider i blodet normalt.


          Mosjon. Når du trener/mosjonerer og sørger for å holde kroppen din i bevegelse, økes mengden av HDL-kolesterol – det gode kolesterolet - i blodet og kretsløpet beskyttes. Hvis du mosjonerer jevnlig, kan det dessuten ha en positiv innvirkning på stressnivået , som også har innflytelse på kolesterolnivået, samt ditt generelle velværet og sunnhet.

          Vekt. Overvekt og et forhøyet kolesterolnivå har en tendens til å henge sammen. Derfor anbefales det å holde en BMI under 25. Hvor skadelig overvekt er for kretsløpet ditt, avhenger av hvor på kroppen fettet er plassert. Undersøkelser viser at fett som er plassert sentralt på kroppen, altså rundt magen – ”epleform” - har større risiko for å medføre kretsløpsproblemer enn fett, som er plassert på lår og rumpe – ”pæreform”.

          Alkohol og sigaretter. Et lite inntak av alkohol, kan faktisk være med på å øke mengden av HDL-kolesterol -det gode kolesterolet - i blodet og dermed redusere risikoen for åreforkalkning. Inntar du derimot større mengder alkohol, kan det ha en negativ effekt på kretsløpet ditt, da alkoholen kan være med på å øke mengden av fett i leveren. Røyking kan ikke måles direkte i kolesterolnivået ditt, men det er skadelig for kretsløpet ditt likevel, fordi det fremmer åreforkalkning.

          Kosttilskudd. Hvis du ønsker å bevare et normalt kolesterolnivå, kan et kosttilskudd med ingredienser fra naturen være et godt supplement til en sunn livsstil.

          Tilbake til toppen