Dvergpalme (saw palmetto) – botanikk, historie og bruk

Ingrediens

Dvergpalme (saw palmetto) – botanikk, historie og bruk

Dvergpalme, eller saw palmetto, er en lav viftepalme fra det sørøstlige USA. Les om botanikk, bærene, amerikansk kulturhistorie og dyrking som stueplante.

Dvergpalme er en lav, krypende palme fra det sørøstlige USA. På engelsk heter den saw palmetto, på latin Serenoa repens, og i hjemtraktene sine dekker den enorme arealer med tett, sagtannet kratt. Her er historien om planten, bærene og hvordan den brukes i dag.

Botanikk

Dvergpalmen hører til palmefamilien (Arecaceae) og blir opptil 3–4 meter høy. Den har en kort, forgrenet stamme som oftest er krypende, slik at planten brer seg utover langs bakken i stedet for å strekke seg oppover. Enkelte kloner i Florida er anslått å være flere tusen år gamle.

Bladene er vifteformede og oppdelt i 18–24 skarpt sagtannede segmenter. De er 60–90 cm i diameter og enten klart grønne eller blågrønne. Ansamlingen av blad i palmens topp blir 1,2–1,8 meter høy og omtrent like bred.

Bladstilken er rundt 60 cm lang og har skarpe tenner langs hele kanten. Det er den som har gitt planten det engelske navnet saw palmetto – «sagpalmetto». Tennene er en av grunnene til at et dvergpalmekratt er nesten ugjennomtrengelig for både mennesker og større dyr.

Blomstene er kremhvite, duftende og 4–5 mm i diameter, og de sitter i store, forgrenede stander som kan bli over en meter lange.

Bærene

Bærene er steinfrukter. De er først grønne, går deretter over i oransje og blir til slutt blåsvarte når de er modne, som regel i løpet av høsten. Hvert bær er omtrent 2 cm langt og 1 cm i diameter og inneholder ett frø.

Smaken er særpreget: kraftig, litt sepaktig og med en tydelig bitterhet som de fleste europeere synes er uvant. Bærene høstes fortsatt for hånd i Florida, i en kort og hektisk sesong, og plukkerne må gjennom det samme sagtannede krattet som dyrene styrer unna.

Dvergpalmen i amerikansk historie

Dvergpalmen vokser i store bestander i Georgia, Florida, Louisiana og andre stater i det sørøstlige USA, der den danner tett kratt i furuskog, på sanddyner og langs kysten. Den er brannhardfør: etter en skogbrann skyter den villig opp igjen fra den beskyttede stammen, og det er en viktig grunn til at den er blitt så dominerende i landskapet.

Bærene har lenge inngått i kostholdet i området, og urfolket i regionen kjente planten godt. Nybyggere i det sørøstlige USA brukte den som mat til både mennesker og dyr.

Planten har hatt mange bruksområder ut over bærene. Fibrene er brukt til tau og vevde produkter, og som vegetabilsk krøllhår i madrassfyll. Bladene er brukt til takdekke og kurvfletting, og de unge blomsterkolbene er spiselige. I deler av Florida var palmettobladene i sin tid et helt vanlig takmateriale, og ordet palmetto går igjen i stedsnavn over hele regionen.

Dvergpalmen i naturen

Bærene er en sentral føde for dyrelivet. Bjørn, rev, hjort og en lang rekke fugler spiser dem, og krattet gir skjul og hekkeplass for alt fra skilpadder til småfugl.

Blomstringen er dessuten en av de viktigste nektarkildene for birøktere i Florida. Palmettohonning er en egen, lys og mild honningtype som selges under eget navn i statene der planten vokser.

Prydplante og stueplante

Dvergpalmen dyrkes som prydplante i mange land. Kultivaren «Vulcano» er særlig kompakt og har færre torner enn villformen, og den blågrønne formen er ettertraktet i hagesammenheng.

I Norge dyrkes dvergpalmen som stueplante og i veksthus. Selv om den tåler noen frostgrader, overlever den normalt ikke en norsk vinter ute. Den vil ha mye lys, godt drenert jord og heller for lite vann enn for mye – den er tilpasset sandjord og lange tørkeperioder.

Den vokser langsomt, og det er en fordel innendørs: en dvergpalme i krukke holder seg i samme størrelse i mange år. Sett den lyst, la jorden tørke godt opp mellom vanningene, og hold den unna trekk fra kalde vinduer om vinteren. Bladkantene er skarpe, så velg en plassering der ingen børster borti dem i forbifarten.

Bivirkninger og forsiktighetsregler

Dvergpalmebær brukes i dag først og fremst som ingrediens i kosttilskudd. Noen forhold er verdt å kjenne til før du begynner.

  • Bruker du legemidler fast eller går til behandling? Snakk med legen din eller på apoteket før du begynner med et kosttilskudd med dvergpalmebær.
  • Graviditet og amming. Dvergpalmebær er ikke ment for gravide eller ammende.
  • Barn. Kosttilskudd med urter er ikke ment for barn.
  • Mengde. Anbefalt daglig dose på pakningen bør ikke overskrides. Mer er ikke bedre.
  • Ta det med maten. Ekstrakter av dvergpalmebær tas gjerne sammen med et måltid, slik man gjør med andre oljeholdige tilskudd.
  • Oppbevaring. Tørt, mørkt og utilgjengelig for barn, som for alle andre kosttilskudd.

Har du plager som varer ved, er det legen din du skal snakke med.

Dvergpalmebær i kosttilskudd

Bærene har en særpreget og kraftig smak, og det er de færreste som velger å spise en neve av dem. I kosttilskudd brukes de derfor som ekstrakt.

Når dvergpalmebær inngår i et kosttilskudd, ekstraheres bærene i en kontrollert teknologisk prosess. Deretter tørkes uttrekket til et pulver, som kan presses til tabletter eller fylles i kapsler.

Fordelen er praktisk. Ekstraktet gir en jevn og målbar mengde plantemateriale per tablett, uavhengig av sesong, innhøstingssted og modningsgrad – forhold som ellers varierer betydelig fra høst til høst.

Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.