D-vitaminmangel: hvorfor det er vanlig i Norge, og hva blodprøven viser

Fra oktober til april står solen så lavt over Norge at UVB-strålene i praksis ikke når bakken i tilstrekkelig styrke. Huden kan da ikke danne D-vitamin, uansett hvor mange timer du tilbringer ute. Det er hovedforklaringen på at lave D-vitaminverdier er utbredt her i landet, og på at spørsmålet om D-vitaminmangel dukker opp igjen hver eneste vinter.

Hvorfor lave D-vitaminverdier er vanlig i Norge

Norge strekker seg fra rundt 58 til over 71 grader nord. Så langt nord er det ikke antall soltimer som avgjør, men solhøyden — hvor høyt solen står midt på dagen. Står solen lavt, må strålene gjennom et tykkere lag atmosfære, og UVB filtreres bort på veien. UVA slipper gjennom og kan gi farge i huden, men det er UVB som setter i gang dannelsen av D-vitamin.

Resultatet er en periode på omtrent et halvt år der huden ikke bidrar. Lengden varierer med hvor i landet du bor: i Nord-Norge er den lengre enn på Sørlandet. Hvor høyt solen må stå før huden kommer i gang, går vi grundigere gjennom i UV-indeks i dag — og når huden din faktisk danner D-vitamin.

Til breddegraden kommer levemåten. De fleste voksne nordmenn tilbringer størstedelen av dagen innendørs, også i sommerhalvåret, og vindusglass stopper UVB. Solkrem, dekkende klær og skygge midt på dagen reduserer også dannelsen. Ingen av delene er dårlige vaner — solbeskyttelse er fornuftig av andre grunner — men de forklarer hvorfor sommeren ikke alltid gir det påfyllet man regner med. Kroppen lagrer D-vitamin i lever og fettvev, og lageret fra sommeren tømmes gradvis utover høsten. For mange ligger verdiene derfor lavest på senvinteren.

Typiske tegn på lavt D-vitaminnivå — og hvorfor ingen av dem er spesifikke

Det viktigste å vite først: lave D-vitaminverdier gir ofte ingen tydelige tegn i det hele tatt. Mange har lave verdier uten å merke noe som helst, og oppdager det først når det tas en blodprøve av en helt annen grunn.

Når noe merkes, er det som regel diffust. Det som oftest beskrives er:

• tretthet og en følelse av at kroppen ikke henger med
• muskelsvakhet, gjerne i lår og hofter — tunge trapper, tyngre å reise seg fra en stol
• ømhet eller verk i knokler, ofte i rygg, hofter eller bekken
• muskelkramper og prikking, som henger sammen med kalsiumomsetningen
• nedstemthet i den mørke delen av året
• hyppigere luftveisinfeksjoner enn vanlig

Her kommer forbeholdet som er viktigere enn listen selv: ingen av disse tegnene er spesifikke for D-vitamin. De samme plagene kan komme av lavt stoffskifte, jernmangel, dårlig søvn, stress, depresjon, revmatisk sykdom, bivirkninger av legemidler — eller av flere ting samtidig.

Lav B12-status gir et delvis overlappende bilde — det har vi skrevet om i Får du nok B12? Symptomer på mangel og hvem som er i risikosonen.

Det er altså ikke mulig å konkludere ut fra hvordan du har det. Kjenner du deg igjen i flere punkter, er det en god grunn til å bestille time hos lege — ikke til å slå fast hva det skyldes.

Hvem er mest utsatt for lave verdier?

Noen grupper har systematisk lavere D-vitaminstatus enn andre. Det handler om hvor mye huden rekker å danne, om opptaket i tarmen, og om hvordan D-vitaminet fordeler seg i kroppen.

• Eldre. Huden blir tynnere med alderen og danner mindre D-vitamin av den samme solmengden. Mange eldre er dessuten lite ute, og de som bor på institusjon kan ha svært lite sol hele året.
• Mørk hud. Melanin er kroppens eget solfilter. Jo mer pigment, desto lengre eksponering skal til for den samme dannelsen — på norsk breddegrad blir det en reell forskjell.
• Tildekkende påkledning. Dekker klærne det meste av huden også om sommeren, faller dannelsen kraftig, uansett hvor mye tid som tilbringes utendørs.
• Lite tid utendørs. Innearbeid, redusert bevegelighet, sykdom eller vaner — effekten er den samme.
• Overvekt. D-vitamin er fettløselig og fordeler seg i fettvevet. Ved høy kroppsvekt fordeles den samme mengden på et større volum, og målt verdi blir gjerne lavere.
• Sykdom i mage og tarm. Cøliaki, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og tilstander med redusert fettopptak påvirker hvor mye som tas opp. Det samme gjelder etter enkelte former for fedmekirurgi.
• Enkelte legemidler. Noen antiepileptika, glukokortikoider og legemidler som binder fett eller gallesyrer i tarmen kan påvirke D-vitaminstatusen.
• Nyre- eller leversykdom. D-vitamin omdannes i lever og nyrer, og sykdom i disse organene endrer bildet.

Gravide og ammende følger rådene de får på helsestasjonen eller av lege, framfor generelle råd fra en artikkel.

Blodprøven: hva 25-OH-vitamin D er

Prøven heter 25-OH-vitamin D (kalsidiol) og tas som en vanlig blodprøve. Den måler forstadiet som dannes i leveren, ikke den aktive formen. Grunnen er at 25-OH-formen holder seg i blodet i uker og dermed sier noe om statusen din de siste par–tre månedene. Den aktive formen svinger for raskt til å være egnet.

Verdien oppgis i nanomol per liter (nmol/L). Norske laboratoriehåndbøker opererer med omtrent denne inndelingen for voksne:

To ting er verdt å understreke. For det første varierer grensene mellom laboratorier, blant annet fordi analysemetodene ikke er helt like. Svarark fra to sykehus kan derfor ha litt ulike referanseintervaller, og for barn brukes andre grenser enn for voksne. For det andre er en tallverdi ikke en diagnose. Det er legen som tolker prøven — sammen med årstiden prøven ble tatt, kalsium- og fosfatverdier, eventuelt PTH, hvilke legemidler du bruker, og resten av sykehistorien din. En verdi rett under et grensetall betyr noe annet hos en frisk 30-åring i mars enn hos en 80-åring med brudd i sykehistorien.

Hva gjør legen ved lave verdier?

Det finnes ikke ett fast svar, men noen trinn går igjen. Legen ser først på om verdien passer med bildet ellers: årstid, hudtype, hvor mye du er ute, kostholdet og hvilke legemidler du bruker. Er verdien lav uten en åpenbar forklaring, kan det være aktuelt å lete etter en underliggende årsak — for eksempel redusert opptak i tarmen.

Deretter vurderer legen hva som skal skje videre, og hvor tett det skal følges opp. Ved verdier godt under referanseområdet foreskrives det i noen tilfeller høydoserte produkter som ikke er tilgjengelige i vanlig salg, og som skal brukes etter en plan legen setter opp. Ny prøve tas gjerne etter noen måneder, fordi 25-OH-verdien beveger seg langsomt. Både utredningen og oppfølgingen hører altså hjemme hos legen — å doble på egen hånd fordi et tall så lavt ut, kan skjule en årsak som burde vært funnet.

D-vitamin i maten

Få matvarer inneholder mye D-vitamin naturlig, og de som gjør det, er stort sett de samme i norsk kosthold. Tallene nedenfor er hentet fra Matvaretabellen og gjelder per 100 gram:

Tallene er gjennomsnitt og varierer med årstid, opprinnelse og tilberedning. Villaks og oppdrettslaks ligger ikke likt, og berikningsnivået i margarin, melk og plantedrikker er ikke det samme fra merke til merke. Varedeklarasjonen er derfor et bedre utgangspunkt enn en generell tabell.

Sopp er et særtilfelle: sopp danner D2 når den utsettes for UV-lys, på samme måte som huden danner D3. Dyrket sopp som har stått mørkt inneholder lite, mens UV-behandlet sopp kan inneholde en god del. Står det ikke på pakken, vet du det ikke.

I EUs register over helsepåstander er tre påstander godkjent for D-vitamin. De er knyttet til næringsstoffet og gjengis slik de er registrert: D-vitamin bidrar til å opprettholde normale knokler. D-vitamin bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon. D-vitamin bidrar til immunsystemets normale funksjon.

Hvor mye D-vitamin voksne anbefales per dag, hvordan mikrogram og internasjonale enheter henger sammen, og hvor den øvre grensen går, har vi samlet i D-vitamin: dosering, kilder i maten og øvre grense.

Forsiktighet: mer er ikke bedre

D-vitamin er fettløselig og skilles ikke raskt ut igjen slik de vannløselige vitaminene gjør. Et vedvarende høyt inntak kan bygge seg opp, og det er bakgrunnen for at det finnes en øvre grense.

• Øvre trygge inntaksnivå. For voksne er det satt til 100 µg per dag, regnet som summen av alt du får i deg. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.
• Flere produkter samtidig. Et multiprodukt, en kalsiumkombinasjon og tran kan hver for seg være moderate og likevel bli mye til sammen. Legg sammen mikrogrammene.
• Nyresykdom, høyt kalsiumnivå i blodet og sarkoidose. Ved disse tilstandene skal inntaket vurderes av lege, ikke bestemmes på egen hånd.
• Legemidler. Bruker du hjertelegemidler, vanndrivende, antiepileptika eller legemidler som påvirker fettopptaket, bør du snakke med lege eller apotek først.
• Graviditet og amming. Følg rådene fra helsestasjonen eller legen din.
• Symptomer på for høyt inntak. Kvalme, uvanlig tørste, hyppig vannlating og forvirring ved svært høye inntak over tid er grunn til å ta kontakt med lege.

Høydoserte produkter hører hjemme der lege har vurdert at det er riktig — ikke som noe man velger fordi et høyere tall høres bedre ut.

Når bør du kontakte lege?

Ta kontakt med fastlegen din hvis:

• tretthet, muskelsvakhet eller verk i knokler varer ved i flere uker uten en forklaring du kjenner deg igjen i
• du kjenner deg svakere i lår og hofter, eller har begynt å falle oftere
• du hører til en av gruppene med systematisk lav status, og aldri har fått målt verdien din
• du har mage- eller tarmsykdom som påvirker opptaket, eller bruker legemidler som gjør det
• du er gravid eller ammer og er usikker på hva som gjelder for deg
• du allerede tar høye mengder D-vitamin og kjenner kvalme, uvanlig tørste eller forvirring

Legen avgjør om det er grunn til å måle 25-OH-vitamin D, og hva svaret betyr i din situasjon. Blodprøven er en enkel sak — men den skal tolkes av noen som kjenner hele bildet, ikke av et grensetall alene.

Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.