Kalium: kilder i maten, dosering og blodprøven s-kalium

Kalium er mineralet som holder til inne i cellene

Kalium er et mineral, og en av kroppens elektrolytter: et salt som løser seg opp i vann og deler seg i partikler med elektrisk ladning. Det aller meste av kaliumet i kroppen befinner seg inne i cellene, mens natrium i hovedsak ligger i væsken utenfor dem. Den forskjellen mellom innsiden og utsiden av cellemembranen er ikke en detalj — den er selve grunnlaget for at celler kan lede signaler.

Et nervesignal er i praksis natrium- og kaliumioner som bytter plass gjennom kanaler i membranen, i en bølge nedover nervetråden. Musklene fungerer etter samme prinsipp, hjertemuskelen inkludert. Kalium bidrar til normal muskelfunksjon.

Vann følger saltene. Væsken i kroppen trekker mot der ionekonsentrasjonen er høyest, og forholdet mellom natrium og kalium er derfor med på å bestemme hvordan kroppsvæsken fordeler seg mellom cellene og rommet rundt dem. Nyrene justerer dette døgnet rundt ved å skille ut mer eller mindre salt og vann i urinen. Kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk.

De to setningene over er de eneste godkjente helsepåstandene for kalium i EU-registeret, og de er gjengitt i den ordlyden som er registrert. Blodtrykkspåstanden er uvanlig sterk til et mineral å være, og derfor er den også gjengitt akkurat slik den står i registeret, uten tillegg.

Kalium i maten

Kalium finnes i det meste av vanlig mat, og særlig i grønnsaker, frukt, bær, poteter, belgvekster, fisk, kjøtt og meieriprodukter. Det er ingen enkeltmatvare som gjør jobben alene; det er summen over dagen som teller. Tallene under er hentet fra Matvaretabellen og gjelder per 100 gram av matvaren.

To ting er verdt å merke seg når du leser en slik tabell. For det første gjelder verdiene for bønner tørr vare. Bønner trekker til seg vann under bløtlegging og koking, og en porsjon kokte bønner inneholder derfor langt mindre kalium per 100 gram enn tabellen antyder — men til gjengjeld spiser man mer av dem. Det samme gjelder tørket frukt kontra fersk: tørkingen fjerner vannet og konsentrerer alt annet.

For det andre: banan er den matvaren folk flest forbinder med kalium, men fersk banan består i stor grad av vann og ligger derfor lavere per 100 gram enn både poteter og spinat. Poteten er faktisk den mest oversette kaliumkilden i norsk kosthold, rett og slett fordi det spises mye av den.

Tilberedning har også noe å si. Kalium er vannløselig, og en del av det lekker ut i kokevannet. Koker du poteter med skallet på, damper grønnsakene eller bruker kokevannet i sausen, beholder du mer av det. Mer om hvordan kalium spiller sammen med de andre saltene finner du i artikkelen om elektrolytter.

Hvor mye kalium om dagen?

De nordiske referanseverdiene, som Helsedirektoratet bygger på, oppgir et anbefalt daglig inntak på 3,5 gram kalium for voksne kvinner og menn fra 18 år, inkludert gravide og ammende. Det gjennomsnittlige behovet — altså det nivået som dekker behovet hos halvparten av befolkningen — er satt lavere, til 2 800 mg per dag.

3,5 gram høres mye ut, men det er fullt oppnåelig med vanlig mat. En middag med poteter, grønnsaker og fisk, frukt til frokost og en porsjon belgvekster i løpet av uken bringer deg langt. Kalium er ikke et næringsstoff man vanligvis må lete etter i kosten.

Kosttilskudd med kalium inneholder som regel beskjedne mengder sammenlignet med det maten leverer. Det finnes i skrivende stund ingen fastsatt norsk maksimumsgrense for hvor mye kalium et kosttilskudd kan inneholde per anbefalt døgndose — de gamle nasjonale grensene er opphevet i påvente av felles EU-grenser. Det betyr ikke at mengden er likegyldig, og det er en av grunnene til at avsnittet om forsiktighet lenger ned er verdt å lese før du kjøper noe. Vurderer du et kombinasjonsprodukt, kan det være verdt å lese gjennomgangen av multivitaminer først.

Blodprøven s-kalium

S-kalium måler konsentrasjonen av kalium i serum, altså i blodvæsken. Prøven er en av de vanligste i norsk allmennpraksis og inngår i mange rutinepakker, ofte sammen med natrium og kreatinin.

Referanseområdet hos et av de store norske laboratoriene er 3,6–5,0 mmol/L for voksne. Ulike laboratorier bruker litt ulike grenser og litt ulike prøvematerialer — serum og plasma gir ikke helt samme tall — så det er alltid referanseområdet på ditt eget prøvesvar som gjelder.

Det som slår en når man ser på tallene, er hvor smalt vinduet er. Kroppen holder kalium i blodet innenfor et par tideler over år og tiår, uansett om du spiser bananer eller ikke. Det er nyrenes fortjeneste, og det er også grunnen til at s-kalium sier lite om hvor mye kalium du får i deg gjennom kosten. Prøven forteller om reguleringen, ikke om matinntaket.

Lave verdier

Lav verdi kalles hypokalemi. De vanligste forklaringene har ingenting med kosten å gjøre: tap gjennom mage og tarm ved oppkast eller diaré, økt utskillelse i urinen ved bruk av vanndrivende legemidler, forstyrrelser i syre–basebalansen, eller lavt magnesium, som gjør det vanskelig for kroppen å holde på kalium. Enkelte laboratorier bestiller derfor automatisk en magnesiumprøve når kalium er tydelig lavt.

Høye verdier

Høy verdi kalles hyperkalemi. Den hyppigste årsaken til et høyt svar er faktisk ikke sykdom, men prøven selv: hvis blodcellene skades under prøvetakingen, eller prøven blir stående for lenge før den sentrifugeres, lekker kalium ut av cellene og verdien blir kunstig høy. Derfor blir en høy verdi ofte kontrollert med en ny prøve. Reelt forhøyet kalium ses blant annet ved nedsatt nyrefunksjon og ved bruk av visse legemidler.

Uansett hvilken vei tallet peker: det er legen som tolker prøvesvaret, sammen med de andre prøvene, medisinlisten din og resten av bildet. Én verdi utenfor referanseområdet betyr i seg selv ingenting før den er satt i sammenheng.

Bivirkninger og forsiktighet ved kaliumtilskudd

Kalium fra vanlig mat er trygt for friske mennesker. Nyrene skiller ut overskuddet, og det skal svært mye til før matinntak alene skaper problemer. Kaliumtilskudd er en annen sak, og her er det fire forhold som fortjener plass.

Nedsatt nyrefunksjon

Nyrene er kroppens eneste virkelige utgang for kalium. Fungerer de dårligere, faller utskillelsen, og da kan tilført kalium hope seg opp. Har du nedsatt nyrefunksjon, skal du derfor ikke ta kaliumtilskudd på egen hånd — snakk med legen din først. Det samme gjelder hvis du ikke vet hvordan nyrefunksjonen din er, men er i en gruppe der den følges med prøver.

Blodtrykksmedisin og vanndrivende

Flere svært vanlige legemidler reduserer nyrenes utskillelse av kalium, og kombinasjonen med ekstra kalium gir økt risiko for hyperkalemi. Det gjelder ACE-hemmere, angiotensin II-blokkere og kaliumsparende vanndrivende. Dette er ikke en teoretisk innvending: det står som interaksjon i legemiddelomtalen for kaliumtabletter på resept, og det er nettopp derfor legen tar jevnlige blodprøver når slike legemidler brukes. Bruker du noen av dem, skal kaliumtilskudd avklares med lege.

Salterstatninger er en oversett kaliumkilde

«Lettsalt» og mineralsalt er vanlig salt der en del av natriumkloridet er byttet ut med kaliumklorid. Matvaretabellen oppgir 21 000 mg kalium per 100 gram for mineralsalt — det er den mest kaliumrike varen i hele tabellen. Én teskje utgjør ikke noe dramatisk i seg selv, men for den som salter jevnlig med lettsalt, bruker et kaliumtilskudd og samtidig står på en av legemiddelgruppene over, legger kildene seg oppå hverandre uten at noen av dem ser ut som en kaliumkilde. Les innholdsdeklarasjonen på saltbøssa hvis du har fått beskjed om å holde øye med kalium.

Mage og tarm

Kaliumsalter kan irritere slimhinnen i spiserør og magesekk, særlig i konsentrert form. Ta tilskuddet med rikelig vann og gjerne til et måltid, og ikke liggende. Har du kjente trange partier i spiserøret eller tarmen, skal kalium i tablettform vurderes av lege.

Anbefalt daglig dose skal ikke overskrides, og et kosttilskudd skal ikke brukes som erstatning for legemidler du har fått forskrevet.

Når bør du kontakte lege?

Ta kontakt med legen din hvis noe av dette gjelder deg:

• Du har fått et prøvesvar der s-kalium ligger utenfor referanseområdet, og du ikke har fått det forklart.
• Du bruker vanndrivende, ACE-hemmere, angiotensin II-blokkere eller andre blodtrykkslegemidler og vurderer et kaliumtilskudd eller lettsalt.
• Du har nedsatt nyrefunksjon, eller vet ikke om du har det.
• Du har hatt langvarig diaré eller oppkast.
• Du kjenner uvanlig muskelsvakhet, kraftløshet eller uregelmessig hjerterytme. Ved brystsmerter, tungpust eller kraftig uregelmessig puls skal du kontakte legevakt eller ringe 113.

Og et generelt råd som gjelder alle kosttilskudd: ta med hele listen over det du bruker — også tilskudd — når du er hos legen. Interaksjoner oppstår mellom det du faktisk tar, ikke mellom det som står i journalen.

Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.