B12-mangel: symptomer, risikogrupper og blodprøven

Hva B12 er, og hva kroppen bruker det til

Vitamin B12 kalles også kobalamin. Det er et vannløselig vitamin som kroppen ikke kan lage selv, og som vi derfor må få i oss gjennom maten. B12 finnes så godt som bare i animalske matvarer, og opptaket er mer komplisert enn for de fleste andre vitaminer: vitaminet må først frigjøres fra proteinet i maten ved hjelp av magesyre, og deretter bindes til et stoff som kalles intrinsic factor, som produseres i mageslimhinnen. Først da kan det tas opp i nederste del av tynntarmen. Sviktende opptak et av disse stedene betyr noe helt annet enn for lite B12 på tallerkenen — og det er en viktig forskjell når årsaken skal finnes.

Leveren lagrer B12, og lagrene er store nok til å holde i flere år. Det forklarer hvorfor et lavt nivå sjelden merkes fra den ene uken til den neste, men bygger seg opp langsomt over lang tid.

Flere av vitaminets funksjoner har godkjent ordlyd i EUs register over ernæringspåstander. Vitamin B12 bidrar til normal energiomsetning, til nervesystemets normale funksjon, til normal dannelse av røde blodceller, til normal psykologisk funksjon og til å redusere tretthet og utmattelse. Det er altså snakk om vitaminet som næringsstoff — ikke om et bestemt produkt.

Typiske tegn på lavt B12-nivå

Tegnene på B12-mangel kommer gradvis og ligner på mye annet. Mange forveksler dem med alder, travelhet eller dårlig søvn, og det er en av grunnene til at tilstanden ofte oppdages sent.

• Vedvarende tretthet og lite overskudd, også etter en god natts søvn
• Blek hud og kortpustethet ved lette anstrengelser
• Prikking, nummenhet eller en brennende følelse i hender og føtter
• Ustødig gange og dårligere balanse, særlig i mørke
• Glemsomhet, nedsatt konsentrasjon eller en følelse av å være tåkete
• Nedstemthet, irritabilitet eller humørsvingninger
• Øm, glatt eller rød tunge og sår i munnvikene
• Nedsatt matlyst og vekttap uten forklaring

Ingen av disse tegnene er spesifikke for B12. De samme plagene kan skyldes lavt stoffskifte, jernmangel, søvnproblemer, depresjon, bivirkninger av medisiner eller helt andre ting. Kjenner du deg igjen i flere av dem, er poenget derfor ikke å konkludere selv, men å få det undersøkt hos fastlegen. De nevrologiske tegnene — prikking, nummenhet, balanseproblemer — er de som haster mest, fordi de kan bli varige hvis de står ubehandlet lenge.

Hvem er i risikosonen for B12-mangel?

De fleste voksne i Norge får i seg nok B12 gjennom vanlig kosthold. Risikoen handler oftere om opptak enn om inntak.

Alder og redusert magesyre

Med årene produserer mageslimhinnen hos mange mindre syre, en tilstand som kalles atrofisk gastritt. Uten nok syre frigjøres B12 dårligere fra maten, og opptaket faller selv om kostholdet er både sunt og variert. Det er hovedgrunnen til at lave verdier er vanligere etter 60 år. En beslektet, men egen tilstand er pernisiøs anemi, der immunforsvaret angriper cellene som lager intrinsic factor. Den krever oppfølging hos lege.

Vegetarisk og vegansk kosthold

B12 finnes praktisk talt bare i animalske matvarer. Spiser du helt plantebasert, er tilførselen lav uansett hvor godt kostholdet ellers er satt sammen, og Helsedirektoratet anbefaler derfor tilskudd eller beriket mat til veganere. Vegetarianere som spiser egg og meieriprodukter får en del B12, men ofte mindre enn de tror. Tang, alger og gjær regnes ikke som pålitelige kilder.

Metformin og protonpumpehemmere

Langvarig bruk av metformin ved type 2-diabetes er kjent for å kunne påvirke opptaket av B12, og måling av nivået inngår derfor i oppfølgingen mange steder. Det samme gjelder protonpumpehemmere og andre syredempende medisiner som brukes ved halsbrann, sure oppstøt og magesår: mindre magesyre gir dårligere frigjøring av B12 fra maten. Bruker du noe av dette fast over år, er det en helt vanlig sak å ta opp ved neste kontroll. Slutt aldri med en fast medisin på egen hånd.

Mage- og tarmkirurgi og sykdom i tarmen

Har du fått fjernet deler av magesekken eller tynntarmen, for eksempel etter fedmekirurgi, faller opptaket varig og oppfølging er nødvendig resten av livet. Det samme gjelder ved cøliaki, Crohns sykdom og andre tilstander som rammer nederste del av tynntarmen. Stort daglig alkoholinntak påvirker også både kosthold og opptak.

Å tilhøre en av gruppene betyr ikke at du mangler B12. Det betyr at det er verdt å få sjekket.

B12 i maten

Kildene er godt kjent norsk hverdagsmat, og mengdene er slående: en middagsporsjon lever eller leverpostei dekker behovet mange ganger om, og fet fisk ligger høyt.

Anbefalt inntak for voksne ligger på rundt 2 mikrogram om dagen, noe høyere ved graviditet og amming. Verdiene i tabellen varierer med råvare og tilberedning, og B12 tåler oppvarming rimelig godt, men noe går tapt ved lang koking i mye vann. Plantebaserte melke- og kjøtterstatninger er ofte beriket — det står i ingredienslisten på pakken.

Blodprøven og hva tallene betyr

Legen måler vanligvis total kobalamin i blodet først. Verdier over rundt 250 pmol/l regnes vanligvis som normale, verdier under rundt 150 pmol/l som lave, og området mellom de to som en gråsone der prøvesvaret alene ikke gir svar. Referanseområdene varierer mellom laboratorier, så les alltid ditt eget svar sammen med laboratoriets egne grenser.

Gråsonen er grunnen til at legen ofte supplerer med metylmalonsyre (MMA) eller homocystein. Begge stiger når cellene faktisk mangler B12, og de sier derfor mer om situasjonen inne i cellene enn totalverdien gjør. Folat måles gjerne samtidig, fordi de to henger sammen. Er verdien lav uten åpenbar årsak, kan legen også undersøke for antistoffer knyttet til pernisiøs anemi, se på blodprosent og røde blodcellers størrelse, eller vurdere gastroskopi.

Har du allerede begynt med tilskudd før prøven tas, blir svaret vanskelig å tolke. Nevn det derfor for legen — både hva du tar og hvor lenge du har tatt det.

Injeksjon eller tabletter?

Ved påvist mangel er det legen som avgjør formen. Injeksjoner settes i muskelen og går utenom hele opptaket i mage og tarm. Det er den vanlige løsningen ved pernisiøs anemi, etter mage- og tarmkirurgi og ved uttalte nevrologiske tegn. Opplegget er gjerne en serie sprøyter i starten og deretter vedlikehold med noen måneders mellomrom.

Tabletter i høy dose er et alternativ ved mange andre årsaker. En liten andel B12 tas nemlig opp passivt gjennom tarmveggen uten intrinsic factor, og ved høye doser blir den andelen stor nok til å ha praktisk betydning. Det finnes også smeltetabletter og næsespray. Hvilken form som passer, avhenger av årsaken til den lave verdien — ikke av hva som er lettest å få tak i. Kosttilskudd er ikke en erstatning for en variert kost og en sunn livsstil.

Kan man få for mye B12?

B12 er vannløselig, og overskudd skilles i stor grad ut gjennom urinen. Det er ikke satt noen øvre grense for inntak fra mat og tilskudd, verken av EFSA eller nordiske myndigheter, fordi det ikke er vist skadelige effekter av høye inntak hos friske. Det betyr likevel ikke at mer er bedre: har du normale verdier, gir en høyere dose ingen ekstra gevinst.

Anbefalt daglig dose på pakken skal ikke overskrides. Er B12-verdien i blodet høy uten at du tar tilskudd, er det derimot noe legen bør se nærmere på, siden det av og til henger sammen med andre tilstander.

Bivirkninger og forsiktighet

B12 tåles godt av de aller fleste. Ved injeksjon kan det komme forbigående ømhet på stikkstedet, og noen får kløe eller kviselignende utslett i huden i starten. Allergiske reaksjoner på kobalamin forekommer, men er sjeldne.

• Faste medisiner. Metformin og protonpumpehemmere er nevnt over. Også enkelte andre legemidler kan påvirke B12-status ved langvarig bruk. Spør legen eller apoteket hvis du bruker flere medisiner fast.
• Graviditet og amming. Behovet er noe høyere. Ved plantebasert kosthold bør tilførselen avklares med jordmor eller lege, siden barnet er avhengig av mors tilførsel.
• Folat kan skjule bildet. Høye doser folsyre kan rette opp blodverdiene mens de nevrologiske tegnene får utvikle seg videre. Derfor bør B12 alltid vurderes sammen med folat, og ikke gjettes på.
• Egenbehandling. Starter du med høydosert tilskudd for å se om det hjelper, risikerer du både å forsinke en riktig diagnose og å gjøre den senere blodprøven umulig å tolke.

Når du bør kontakte lege

Ta kontakt med fastlegen din hvis du kjenner igjen flere av tegnene over, og særlig hvis noe av dette gjelder deg:

• Prikking, nummenhet eller svekket balanse som varer ved eller forverrer seg
• Tretthet som ikke gir seg, kombinert med blek hud eller kortpustethet
• Endringer i hukommelse, konsentrasjon eller humør som du eller de rundt deg merker
• Fast bruk av metformin eller protonpumpehemmere over flere år
• Tidligere kirurgi på magesekk eller tynntarm, eller kjent sykdom i tarmen
• Helt plantebasert kosthold uten tilskudd eller beriket mat

En blodprøve er enkel å ta, og svaret gir enten en forklaring å jobbe videre med eller en beskjed om å lete andre steder. Begge deler er nyttig. Vil du lese videre om de andre B-vitaminene og hva kroppen bruker dem til, finner du mer i guiden vår til kosttilskudd.