Artrose i hender og fingre: symptomer, knuter og behandling

Artrose i hendene merkes ofte først som stivhet om morgenen og et usikkert grep om kaffekoppen. Litt senere kommer knutene: harde fortykkelser på fingerleddene som ikke går bort igjen. Hender og fingre er blant de vanligste stedene artrose oppstår, og hos mange er arv en større forklaring enn slitasje. Her er hva som skjer i leddene, hvordan tommelrotsartrose skiller seg fra artrose i fingerleddene, hva som faktisk avlaster i hverdagen, og når du bør ta kontakt med fastlegen.

Hva skjer i hendene ved artrose?

Artrose er en tilstand i hele leddet: brusken blir tynnere, knokkelen under brusken endrer seg, leddkapselen blir tykkere, og det dannes små beinpåleiringer, osteofytter, langs leddkanten. I hendene er leddene små og knoklene ligger rett under huden, så forandringene blir synlige tidligere enn i for eksempel hoften. Den grundige gjennomgangen av selve tilstanden finner du i artikkelen om artrose.

Tre steder i hånden rammes oftest:

• De ytterste fingerleddene (DIP) — leddet nærmest neglen. Det vanligste stedet av alle.
• De midterste fingerleddene (PIP) — leddet midt på fingeren.
• Tommelroten (CMC-1) — nede ved håndleddet, mellom håndroten og tommelens mellomhåndsknokkel.

Leddene ved fingerroten, altså knokene mot håndbaken, rammes sjeldnere. Sitter hevelsen hovedsakelig der, symmetrisk på begge hender og med langvarig morgenstivhet, bør det undersøkes nærmere. Forskjellene er beskrevet i artikkelen om leddgikt, artrose eller gikt.

Symptomer på artrose i fingrene

• Stivhet i fingrene om morgenen, som regel over i løpet av et kvarters tid
• Verk og ømhet i ett eller flere fingerledd, ofte verst etter bruk
• Hevelse og varme i perioder, gjerne i én finger av gangen
• Harde fortykkelser på siden av fingerleddene
• Redusert bevegelighet — fingeren kan ikke lenger krølles helt sammen eller rettes helt ut
• Skjevstilling, der fingertuppen peker litt til siden
• Svakere og mer usikkert grep, særlig når det kreves kraft mellom tommel og pekefinger

Et typisk trekk er at plagene kommer i bølger. En finger kan være hoven og vond i uker eller måneder, for så å roe seg helt ned igjen. Knuten blir stående, men smerten er da ofte betydelig mindre.

Heberden- og Bouchard-knuter

Heberden-knuter sitter på de ytterste fingerleddene, ved neglen. Bouchard-knuter sitter på de midterste fingerleddene. Begge er beinpåleiringer med fortykket leddkapsel rundt — ikke svulster, og ikke betennelsesknuter. De er harde å kjenne på, til forskjell fra de mykere hevelsene ved en del andre leddtilstander.

Knutene vokser gjerne fram i en periode med verk og hevelse i leddet, og de går ikke tilbake. Det finnes ingen behandling som fjerner dem, og medisinsk sett er det heller ingen grunn til det. En kraftigere variant kalles erosiv håndartrose, med mer hevelse, mer smerte og tydeligere ødeleggelse av leddflatene på røntgen. Den er mindre vanlig, men bør vurderes av lege, blant annet fordi den kan forveksles med betennelsessykdommer i ledd.

Årsaker og risikofaktorer

Håndartrose skiller seg fra kne- og hofteartrose ved at arv betyr uvanlig mye. Har mor eller mormor hatt tydelige knuter på fingrene, er sjansen klart større for at du får det også — familiehistorien forklarer ofte mer enn hva du har brukt hendene til.

• Arv. Tvilling- og familiestudier viser at arvelige forhold forklarer en stor del av risikoen.
• Kjønn. Kvinner rammes klart oftere enn menn, og gjerne mer omfattende. Plagene starter typisk rundt og etter overgangsalderen, og hormonelle endringer er foreslått som en del av forklaringen. Sammenhengen er ikke endelig avklart.
• Alder. Forekomsten øker jevnt fra 40–50-årene og oppover.
• Tidligere skade. Brudd inn i en leddflate, forstuinger og leddbåndsskader øker risikoen i akkurat det leddet.
• Kraftbetont bruk av hendene over år. Yrker med hardt grepsarbeid gir noe økt risiko, særlig i tommelroten. Vanlig husarbeid, hagearbeid og hobbybruk gjør derimot ikke leddene dine skade.

Det siste er verdt å understreke. Mange tror de har «slitt ut» hendene og blir forsiktige med å bruke dem. Å skåne hendene helt gjør ikke plagene mindre — det svekker musklene rundt leddene og gjør grepet dårligere.

Artrose i tommelen: tommelrotsartrose

Artrose i tommelens rotledd kalles tommelrotsartrose, eller rhizartrose. Leddet ligger nede ved håndleddet på tommelsiden og er et av kroppens mest bevegelige ledd. Det er sadelformet, beveger seg i flere plan og holdes på plass av leddbånd framfor av knoklenes form — og er nettopp derfor utsatt. Tilstanden er vanligst hos kvinner over 50 år og opptrer ofte i begge hender.

Derfor merkes tommelen så godt i hverdagen

Alt som krever at du klemmer, vrir eller holder fast mellom tommel og pekefinger, går gjennom dette lille leddet:

• Å vri om en nøkkel i låsen
• Å skru av lokket på et glass
• Å kneppe knapper eller dra opp en glidelås
• Å klemme ut av en tube eller løfte en full kaffekanne med én hånd
• Å skjære opp hardt brød eller rå grønnsaker

Smerten sitter typisk nede ved tommelroten, ikke ute i tommelen, og kjennes som en dyp verk som blir stående en stund etter belastningen. Ved lengre forløp kan tommelen få en skjev stilling der roten står ut til siden. Da blir det vanskeligere å legge hånden flatt og å gripe rundt store gjenstander.

Tommelortose og annen avlastning

En tommelortose, ofte kalt tommelskinne, holder tommelroten i ro og lar det ytterste tommelleddet være fritt. Det finnes myke varianter til bruk gjennom dagen og stivere varianter til natten eller til spesielt belastende oppgaver. Ortose er blant de best undersøkte tiltakene ved tommelrotsartrose, og internasjonale faglige retningslinjer anbefaler at det prøves.

Ergoterapeut er den yrkesgruppen som kan mest om dette. Ergoterapeuten måler opp og tilpasser ortoser og går gjennom hvordan du løser konkrete oppgaver hjemme. Du kan henvises via fastlegen, og mange kommuner har en ergoterapitjeneste du kan kontakte selv. Ferdige ortoser fås også på apotek og hos bandasjist.

Ganglion — og hva det har med artrose å gjøre

Et ganglion er en væskefylt utposning fra en leddkapsel eller en seneskjede, med seig, klar væske inni. Det er ufarlig i seg selv. Det er nyttig å skille mellom to typer, for bare den ene har med artrose å gjøre:

• Ganglion på håndryggen eller håndleddets underside. Den vanligste typen, ofte hos yngre voksne. Har som regel ingen sammenheng med artrose, og mange forsvinner av seg selv.
• Ganglion på ytterste fingerledd, ved neglen. Kalles ofte mukoid cyste og henger tett sammen med artrose i nettopp det leddet. Den vokser gjerne fram ved siden av en Heberden-knute.

En mukoid cyste kan trykke på neglroten og gi en langsgående fure i neglen. Blir huden over cysten svært tynn, kan den sprekke, og da er det åpen forbindelse inn til leddet. Det bør ses av lege samme dag på grunn av infeksjonsfaren. Å stikke hull på et ganglion selv er en dårlig idé, uansett hvor mange som forteller at det gikk fint. Ved plagsomme cyster kan legen tømme den med sprøyte eller henvise til kirurgi.

Hvordan stilles diagnosen?

Fastlegen stiller som regel diagnosen ved å se på og kjenne på hendene og høre hvordan plagene har utviklet seg. Alder, harde knuter på riktige ledd og et typisk forløp er ofte nok. Røntgen brukes når bildet er uklart, når operasjon vurderes, eller når det er viktig å skille fra andre tilstander. Røntgenfunn og plager henger ofte dårlig sammen: noen har uttalte forandringer og lite vondt, andre motsatt. Blodprøver påviser ikke artrose, men brukes for å utelukke annet. Ved mistanke om betennelsessykdom i ledd henviser fastlegen videre til revmatolog, og vurdering hos håndkirurg går også via henvisning.

Behandling av artrose i hender og fingre

Det finnes ingen behandling som bygger opp igjen brusk som er borte. Målet er minst mulig vondt og best mulig funksjon, og de fleste kommer langt med enkle tiltak. Fastlegen kan drøfte bruk av smertestillende i perioder med mye plager. Kortisoninjeksjon i tommelroten brukes ved kraftige plager, med varierende og ofte forbigående effekt. Varme oppleves av mange som behagelig ved stive fingre, kulde kan kjennes bedre når leddet er hovent og varmt — det er symptomlindring, ikke noe som endrer forløpet, så velg det du selv synes hjelper.

Håndøvelser

Øvelser for hendene er blant de tiltakene som har best støtte i faglige retningslinjer ved håndartrose. Effekten er moderat, den kommer først etter noen uker og krever regelmessighet — men den er reell. Gjør dem gjerne daglig, og gjerne etter et varmt håndbad.

• Knytt og strekk. Knytt hånden rolig, hold noen sekunder, og åpne helt med fingrene strake og spredt. 10 ganger.
• Fingertupp mot tommeltupp. Sett tuppen av hver finger mot tommeltuppen etter tur, så det dannes en rund O. 2 runder.
• Krok. Bøy fingrene i midterste og ytterste ledd mens knokene holdes strake. 10 ganger.
• Tommelen ut og over. Før tommelen så langt ut fra håndflaten du klarer, og deretter tvers over håndflaten mot roten av lillefingeren. 10 ganger.
• Grepsstyrke. Klem rolig rundt en myk skumball eller en sammenrullet klut, hold tre sekunder, slipp. 10–15 ganger, med moderat kraft.

Litt verk under og rett etter øvelsene er greit, så lenge det gir seg innen noen timer og hånden er som før dagen etter. Er leddet mer hovent neste morgen, har du tatt for hardt i. Trekk ned kraften, ikke antall ganger.

Hjelpemidler og grep som avlaster

Det er her mange får den største forskjellen i hverdagen. Prinsippet er enkelt: gjør grepet tykkere, bruk større ledd og flere fingre, og la et redskap gjøre vrikraften i stedet for tommelen.

• Lokkåpner, eller en gummiduk som gir feste på skrukorken
• Nøkkelgrep som gir et større håndtak å vri på
• Tykke håndtak på kniver, bestikk, penner og hageredskaper — eller skumgrep du trer på
• Kraner og dører med hendel i stedet for vridd knott
• Bær med hele hånden eller i albuen, ikke i en krok med to fingre
• Lette kopper og gryter
• Del opp arbeidet: ti minutter hagearbeid av gangen er lettere for hendene enn førti i strekk

Ergoterapeut kan hjelpe med å velge og tilpasse dette. Ved varig og vesentlig nedsatt funksjon kan enkelte hjelpemidler formidles gjennom NAV Hjelpemiddelsentral, og det er som regel kommunens ergoterapeut som søker.

Når kirurgi kommer på tale

Operasjon er aktuelt for et mindretall, og først når smerten er betydelig og hverdagen begrenset til tross for ortose, tilpassede grep og øvelser over tid.

• Tommelroten. Det vanligste er å fjerne den lille håndrotsknokkelen som utgjør den ene siden av leddet, ofte kombinert med en stabiliserende senerekonstruksjon. Smertelindringen er hos de fleste god, men opptreningen tar måneder, ikke uker.
• Ytterste fingerledd. Her gjøres oftest avstivning. Leddet mister en bevegelighet som var liten fra før, og blir til gjengjeld stabilt og smertefritt.
• Midterste fingerledd. Både avstivning og leddprotese kan være aktuelt, avhengig av hvilken finger det gjelder.

Valget avhenger av hva du trenger hånden til, og er en samtale å ta med en håndkirurg. Avklar lengden på sykmeldingen på forhånd — den er ofte lengre enn folk regner med, særlig i manuelle yrker.

Artrose i stortåen: hallux rigidus

Artrose i stortåens grunnledd har eget navn: hallux rigidus, «stiv stortå». Grunnleddet må bøye seg oppover hver gang du skyver fra i et skritt, og det er det vanligste stedet artrose oppstår i foten. Typiske tegn:

• Smerte i grunnleddet ved frasparket, altså på slutten av hvert skritt
• Verre i oppoverbakke, i trapper og på tå
• En hard kul på oversiden av leddet som gnager mot skoen
• Tåen lar seg ikke bøye like langt oppover som på den andre foten
• Et endret gangmønster der du ruller over ytterkanten av foten for å slippe å bøye tåen

Hallux rigidus forveksles ofte med hallux valgus, der stortåen skjever innover mot de andre tærne og kulen sitter på innsiden. To forskjellige tilstander, selv om de kan opptre sammen.

Tiltakene handler om å ta bort kravet til bevegelse i leddet: sko med stiv såle og god plass over tåen, gjerne med rullesåle, og en innleggssåle som avstiver forfoten. Fotterapeut eller ortopediingeniør kan tilpasse dette. Ved sterke plager kan kirurgi være aktuelt — enten å fjerne beinpåleiringen på oversiden for å gi mer plass, eller å avstive leddet. Akutt, kraftig smerte med rød, hoven og glovarm stortå over noen timer er noe annet og bør vurderes av lege; det passer bedre med urinsyregikt eller infeksjon.

Artrose i ankelen

Ankelen skiller seg fra de andre store leddene. Mens artrose i kne og hofte som regel oppstår uten én utløsende hendelse, kommer ankelartrose i de aller fleste tilfeller etter en skade — et brudd inn i leddflaten, gjentatte overtråkk eller en leddbåndsskade som har gjort leddet ustabilt. Derfor rammer den også yngre mennesker.

Symptomene er smerte ved belastning som gir seg med hvile, hevelse etter aktivitet, stivhet om morgenen og økende usikkerhet på ujevnt underlag. Det som ofte hjelper: sko med stiv såle og godt hælfeste, innleggssåle eller ankelortose, styrketrening for legg og ankel med balanseøvelser, og å bytte løping på hardt underlag med sykling, staving eller trening i vann. Fysioterapeut eller manuellterapeut kan legge opp et program. Kirurgisk er både avstivning og ankelprotese aktuelle ved uttalte plager.

Om de større leddene finnes det egne artikler om artrose i kneet og om artrose i hofte og skulder.

Når du bør kontakte lege

Bestill time hos fastlegen ved:

• Leddsmerter i hendene som har vart mer enn seks uker, eller som begrenser det du trenger å gjøre
• Morgenstivhet som varer lenger enn en time — det passer dårlig med artrose og bedre med en betennelsessykdom i ledd
• Symmetriske, hovne ledd ved fingerroten på begge hender
• Leddplager sammen med feber, slapphet, vekttap eller uttalt tretthet
• Nummenhet, prikking eller nattlige smerter i fingrene — det kan være nerve i klem og ikke artrose
• En finger som knepper og setter seg fast i bøyd stilling
• Kraftig smerte etter en skade, eller en finger du ikke kan bevege som før

Kontakt lege samme dag ved rødt, hovent og glovarmt ledd med kraftig smerte og eventuelt feber, ved sprukket cyste på fingerleddet med væske ut gjennom huden, og ved rød stripe oppover hånden eller armen etter et stikk eller sår. Dette kan være infeksjon i et ledd, og det haster.

Kort oppsummering

Artrose i hender og fingre er vanlig, arv betyr mye, og kvinner rammes oftere enn menn. Heberden- og Bouchard-knuter er beinpåleiringer på henholdsvis ytterste og midterste fingerledd; de blir stående, men den verkende fasen går som regel over. Tommelrotsartrose merkes tydeligst i hverdagen, og der har ortose, tilpassede grep og hjelpemidler mest å tilby. Ganglion ved ytterste fingerledd henger sammen med artrose i det leddet, mens ganglion på håndryggen som regel ikke gjør det. Artrose i stortåens grunnledd kalles hallux rigidus og løses ofte med stiv såle og god skoplass, mens ankelartrose nesten alltid har en skade bak seg. Bruk hendene, tren dem regelmessig, og ta kontakt med fastlegen ved langvarig morgenstivhet, symmetriske hovne ledd eller feber sammen med leddplager.