Artrose og kaffe: hva sier forskningen egentlig?

Spørsmålet om kaffe og artrose søkes opp av mange, og svarene man finner er som regel skråsikre i én av to retninger. Det er en dårlig gjengivelse av kunnskapsgrunnlaget. Sammenhengen mellom kaffe og artrose er faktisk undersøkt, med både befolkningsstudier og nyere genetiske metoder, og resultatene peker i ulike retninger. Her er hva studiene har sett på, hvorfor svarene spriker, og hva som er rimelig å konkludere.

Hvorfor stilles spørsmålet i det hele tatt?

Det er tre grunner til at akkurat kaffe har havnet i denne diskusjonen.

For det første drikker nordmenn mye kaffe. Når noe inngår i hverdagen til nesten alle, blir det raskt en mistenkt når man leter etter forklaringer på en utbredt plage.

For det andre finnes det lister på nett over «matvarer som forverrer leddplager», der kaffe ofte står oppført. Slike lister har sjelden kilder, og de kopieres videre fra side til side.

For det tredje — og dette er den mest reelle grunnen — er det publisert studier de siste årene som har brukt genetiske metoder til å undersøke om kaffeinntak henger sammen med risiko for artrose. Noen av dem har fått oppslag i media, gjerne med overskrifter som er mer bastante enn studiene selv. Det er ikke rart at folk søker etter et svar når de har lest en slik overskrift.

Hva observasjonsstudiene viser

Observasjonsstudier følger store grupper mennesker over tid, registrerer hva de gjør, og ser hvem som senere får en diagnose. Flere slike studier har sett på kaffe og artrose, og bildet er blandet: noen har funnet en viss sammenheng mellom høyt kaffeinntak og artrose, andre har ikke funnet noen sammenheng i det hele tatt.

Problemet med denne studietypen er velkjent, og det er verdt å forstå fordi det forklarer mye av forvirringen. Folk som drikker mye kaffe, skiller seg fra dem som drikker lite også på andre måter. De røyker oftere, de har ofte et annet arbeidsliv, en annen døgnrytme og et annet aktivitetsnivå. Kroppsvekt henger sammen med både kaffevaner og med risiko for artrose i knær og hofter. Skiftarbeid, fysisk tungt arbeid og søvn spiller inn i begge ender.

Forskere justerer for slike forhold statistisk, men man kan bare justere for det man har målt, og aldri fullt ut. En observert sammenheng mellom kaffe og artrose kan derfor like gjerne skyldes noe som følger med kaffedrikking som kaffen selv.

Mendelsk randomisering — og hvorfor svarene fortsatt spriker

For å komme rundt dette har forskere tatt i bruk mendelsk randomisering. Metoden utnytter at genvariantene som påvirker hvor mye kaffe en person pleier å drikke, fordeles tilfeldig ved unnfangelsen. Ser man på risiko for artrose etter slike genvarianter i stedet for etter selvrapportert kaffeforbruk, unngår man i prinsippet en del av forvekslingsproblemet.

Metoden er et reelt framskritt, men den løser ikke alt. Studier av denne typen på kaffe og artrose har gitt ulike svar: enkelte har rapportert en sammenheng med økt risiko, andre har ikke funnet noen sammenheng, og resultatene har variert mellom ulike ledd og mellom ulike datasett.

Begrensningene er kjent i fagfeltet:

• Genvariantene forklarer bare en liten del av forskjellene i hvor mye kaffe folk drikker.
• De samme variantene henger sammen med andre vaner, blant annet røyking — og da måler man ikke lenger bare kaffe.
• Analysene bygger i stor grad på de samme store databasene, slik at «flere studier» ikke nødvendigvis betyr flere uavhengige observasjoner.
• Artrose registreres ulikt i ulike datakilder, fra sykehusdiagnoser til selvrapportering, og det påvirker resultatene.

Konsekvensen er at heller ikke denne metoden har gitt et entydig svar.

Koffein og beintetthet

Et beslektet spørsmål som ofte blandes inn, er koffein og knokler. Her er det viktig å holde to ting fra hverandre: beinskjørhet er ikke artrose. Beinskjørhet handler om knokkelens tetthet og bruddrisiko. Artrose handler om brusk, knokkel og bløtvev i selve leddet. De to tilstandene har ulike årsaker og ulikt forløp, og et funn om den ene sier ikke noe om den andre.

Om koffein og beintetthet er det gjort en del studier. Noen har funnet en svak sammenheng mellom svært høyt koffeininntak og litt lavere beintetthet, andre har ikke funnet det. Utslagene i de studiene som har funnet noe, er små, og de gjelder inntak i den høye enden. Dette er altså heller ikke et område med et klart og entydig svar, og det er uansett et annet spørsmål enn artrose.

Hva som faktisk betyr noe ved artrose

Mens dokumentasjonen om kaffe er svak, er den langt tydeligere for andre forhold. Ved artrose går de samme tiltakene igjen i alle faglige retningslinjer:

• Trening. Styrke og kondisjon. Dette er førstevalget ved artrose i kne og hofte, effekten på smerte og funksjon er godt dokumentert, og den varer så lenge treningen fortsetter. Fysioterapeut eller manuellterapeut kan legge opp et program, og mange steder finnes det artroseskole med veiledet trening.
• Vektreduksjon ved overvekt. Blant de mest effektive enkelttiltakene ved artrose i kneet.
• Styring av belastningen. Fordel aktiviteten over dagen, veksle mellom oppgaver, ta pauser før smerten melder seg, og bruk fottøy og hjelpemidler som avlaster.
• Røykeslutt. Ikke på grunn av artrosen i seg selv, men fordi det påvirker helsen bredt, ikke minst hvis en operasjon skulle bli aktuell.

Dette er ikke like spennende som et enkelt kostholdsgrep, men det er der dokumentasjonen faktisk ligger. Mer om selve tilstanden, diagnosen og behandlingen finner du i artikkelen om artrose.

Når du bør kontakte lege

Ta kontakt med fastlegen ved leddsmerter som har vart i mer enn noen uker, ved smerter som begrenser hverdagen din, eller ved hevelse i et ledd uten kjent årsak. Kontakt lege raskt ved et rødt, hovent og varmt ledd med kraftig smerte og feber, ved leddsmerter etter en skade der du ikke klarer å belaste, og ved leddplager sammen med vekttap, nattesvette eller uttalt sykdomsfølelse.

Hva kan man rimeligvis konkludere?

At kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å trekke en konklusjon. Det er ikke et unnvikende svar — det er svaret.

Observasjonsstudiene spriker og lar seg vanskelig tolke på grunn av alt som følger med kaffevaner. De genetiske studiene er metodisk bedre, men har gitt ulike resultater og bygger på overlappende datagrunnlag. Det finnes ikke grunnlag for å si at kaffe forårsaker artrose, og det finnes ikke grunnlag for å si at kaffe beskytter mot artrose. Begge påstander går lenger enn dataene tillater.

Praktisk sett betyr det at kaffen din ikke er det du bør bruke oppmerksomheten på hvis du har artrose. Har du lagt merke til at du sover dårligere eller blir urolig av mye kaffe, er det en god nok grunn til å drikke mindre av den i seg selv — men det er en annen sak enn leddene. Og skulle du komme over en påstand om kaffe og ledd som høres skråsikker ut, i den ene eller den andre retningen, er den skråsikkerheten i seg selv et tegn på at kilden ikke har lest studiene.