Leddgikt, artrose eller gikt? Slik skiller du dem

Leddgikt, artrose og gikt blir blandet sammen hele tiden – også i dagligtalen, der «gikt» ofte brukes om alt som gjør vondt i leddene. Men det er tre helt forskjellige sykdommer, med ulike årsaker, ulike forløp og ulik behandling. Her er forskjellene, hvordan diagnosene stilles, og hva du har krav på i det norske helsevesenet.

De tre tilstandene i korte trekk

• Leddgikt (revmatoid artritt) er en autoimmun betennelsessykdom. Immunforsvaret angriper leddhinnen. Rammer typisk små ledd i hender og føtter, symmetrisk på begge sider. Morgenstivhet over en time. Behandles av revmatolog.
• Artrose er nedbrytning av brusk over tid. Ikke autoimmun. Oftest asymmetrisk, i ett kne, én hofte eller enkelte fingerledd. Morgenstivhet under 30 minutter. Smerte ved belastning.
• Gikt (urinsyregikt, podagra) skyldes urinsyrekrystaller som feller ut i leddet. Kommer i anfall, ofte i stortåen, med svært kraftig smerte som bygger seg opp i løpet av timer. Rammer oftere menn.

Sammenligning

• Årsak: Leddgikt – autoimmun betennelse i leddhinnen. Artrose – slitasje og nedbrytning av brusk. Gikt – krystaller av urinsyre i leddet.
• Hvor: Leddgikt – små ledd i fingre, tær, håndledd, symmetrisk. Artrose – knær, hofter, tommelrot, ytterste fingerledd, nakke og rygg, oftest asymmetrisk. Gikt – stortåens grunnledd i det klassiske tilfellet, ellers ankel, kne, fotrot; nesten alltid ett ledd om gangen.
• Start: Leddgikt – snikende over uker til måneder. Artrose – snikende over år. Gikt – brått, ofte om natten, med full smerte i løpet av 6–12 timer.
• Morgenstivhet: Leddgikt – over 60 minutter. Artrose – under 30 minutter, gjerne bare noen få. Gikt – ikke typisk mellom anfall.
• Smertemønster: Leddgikt – verst i ro og om morgenen, bedre av bevegelse. Artrose – verre av belastning, bedre av hvile. Gikt – intens, konstant og gjerne så øm at et sengeteppe er ubehagelig.
• Utseende: Leddgikt – hovne, varme, myke ledd. Artrose – harde, knokkelaktige fortykkelser, knirking. Gikt – rødt, glinsende, hovent og svært ømt ledd.
• Allmenntilstand: Leddgikt – tretthet, lett feber, vekttap kan følge med. Artrose – ingen allmennsymptomer. Gikt – kan gi feber under anfall.
• Alder og kjønn: Leddgikt – starter oftest mellom 40 og 60, tre av fire er kvinner. Artrose – øker kraftig etter 50, litt vanligere hos kvinner. Gikt – menn fra 40-årene, kvinner særlig etter overgangsalderen.

Alle tre kan opptre hos samme person. Det er for eksempel helt vanlig å ha artrose i knærne samtidig som man har leddgikt i hendene.

Leddgikt (revmatoid artritt)

Ved leddgikt angriper immunforsvaret leddhinnen – det tynne vevet som kler leddet innvendig og produserer leddvæsken. Hinnen fortykkes, blir betent og skiller ut stoffer som over tid bryter ned brusk og knokkel. Uten behandling kan det gi varige feilstillinger.

Symptomer på leddgikt

• Hovne, ømme og varme ledd, typisk i fingrenes grunn- og midtledd, håndledd og tær
• Symmetri: begge hender, begge føtter
• Morgenstivhet som varer over en time, og som gir seg gradvis når du kommer i gang
• Uttalt tretthet som ikke står i forhold til aktivitetsnivået
• Lett feber, nedsatt matlyst og vekttap i aktive perioder
• Redusert kraft – det blir vanskelig å åpne glass, vri opp en klut eller knappe en skjorte
• Hos noen: små, faste knuter under huden ved albuene, tørre øyne og munn, eller plager fra lungene

Leddgikt går som regel i perioder med oppbluss og roligere faser. Sykdommen kan også gi betennelse andre steder enn i leddene, og øker risikoen for hjerte- og karsykdom – en av flere grunner til at den følges opp systematisk.

Behandling av leddgikt

Her har det skjedd mye de siste tiårene. Grunnstammen er sykdomsmodifiserende legemidler, forkortet DMARDs, som demper immunforsvarets angrep på leddhinnen. Metotreksat er oftest førstevalget. Ved utilstrekkelig effekt legges biologiske legemidler eller såkalte JAK-hemmere til – målrettede legemidler som griper inn i bestemte deler av betennelsesprosessen. Kortison brukes ofte i korte perioder for å få kontroll raskt, mens de langsomtvirkende legemidlene får tid til å virke.

Tidlig behandling er avgjørende. Fagmiljøene snakker om et «vindu» de første månedene etter symptomdebut, der behandling gir vesentlig bedre langtidsresultat og mindre leddskade. Derfor skal mistanke om leddgikt henvises raskt til revmatolog – ikke avventes.

I tillegg er tilpasset fysisk aktivitet, fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler en fast del av oppfølgingen. Røykeslutt har dokumentert betydning både for risiko og for hvordan sykdommen forløper.

Artrose

Artrose er den klart vanligste leddsykdommen. Brusken som dekker leddflatene brytes gradvis ned, leddspalten blir smalere, og knokkelen under reagerer med å bygge ut kanter. Det er ikke en autoimmun sykdom, og det er heller ikke bare «slitasje» – det handler om en ubalanse mellom nedbrytning og reparasjon i hele leddet.

Typisk er smerte som kommer ved belastning og gir seg i hvile, kort morgenstivhet, og stivhet etter å ha sittet stille en stund. Behandlingen er tilpasset trening, vektkontroll ved behov, smertelindring i samråd med lege, og for noen protesekirurgi når plagene blir store. Les mer i den grundige artikkelen om artrose, eller om artrose i kneet, artrose i hofte og skulder og artrose i hender og fingre.

Gikt (urinsyregikt)

Gikt oppstår når nivået av urinsyre i blodet er høyt over tid, slik at det felles ut skarpe krystaller i og rundt leddet. Kroppen reagerer på krystallene med en kraftig betennelsesreaksjon – derav den intense smerten.

Det klassiske anfallet, podagra, sitter i stortåens grunnledd, kommer gjerne om natten, og er så smertefullt at mange ikke tåler vekten av dyna. Leddet blir rødt, hovent og varmt. Et ubehandlet anfall gir seg ofte av seg selv i løpet av en til to uker, men anfallene kommer som regel tilbake, og over år kan urinsyre samle seg i knuter (tofi) i og rundt ledd. Gikt henger dessuten sammen med høyt blodtrykk, nyresykdom og hjerte- og karsykdom, og disse bør vurderes samtidig.

Behandlingen deles i to: legemidler som demper selve anfallet, og urinsyresenkende behandling som forebygger nye anfall. Den forebyggende behandlingen er ofte livslang, og den er godt dokumentert.

Gikt er den ene av de tre tilstandene der kostholdet har en veldokumentert rolle. Urinsyre dannes når kroppen bryter ned puriner, og et kosthold med mye purinrik mat – særlig innmat, mye rødt kjøtt og enkelte typer skalldyr og fet fisk – øker urinsyrenivået. Alkohol, og særlig øl, gir også høyere urinsyre, det samme gjør drikke søtet med fruktose. Å redusere disse kan senke risikoen for anfall, men det erstatter ikke medisinsk behandling hos dem som trenger den.

Psoriasisartritt – den fjerde som ofte forveksles

Psoriasisartritt er en betennelsesaktig leddsykdom som opptrer hos en del av dem som har hudsykdommen psoriasis, og av og til før huden gir utslag. Den skiller seg fra leddgikt ved at den oftere er asymmetrisk, at den gjerne rammer ytterleddene i fingrene, at hele fingre eller tær kan hovne opp («pølsefingre»), at senefester blir ømme, og at neglene kan få groper eller løsne. Ryggen kan også være involvert. Behandlingen ligner leddgiktbehandlingen, med DMARDs og biologiske legemidler hos revmatolog.

Er leddgikt arvelig?

Delvis. Arv forklarer en betydelig del av risikoen for leddgikt, og bestemte vevstyper – særlig varianter av HLA-DRB1 – gir økt mottakelighet. Men arv alene er ikke nok. Har du en førstegradsslektning med leddgikt, er risikoen din anslagsvis to til tre ganger høyere enn i befolkningen ellers, og det er fortsatt langt fra sikkert at du får sykdommen. Røyking er den best dokumenterte påvirkelige risikofaktoren, og den samspiller med arveanlegget.

Også artrose og gikt har arvelige komponenter. Ved gikt er det først og fremst nyrenes evne til å skille ut urinsyre som går i familier.

Hvordan stilles diagnosene

Alt starter hos fastlegen, med sykehistorie og undersøkelse av leddene: hvilke ledd, symmetri, hevelse, varme, bevegelsesutslag og hvor lenge morgenstivheten varer.

• Blodprøver ved mistanke om leddgikt: Senkning (SR) og CRP viser betennelsesaktivitet. Anti-CCP er den mest spesifikke prøven – er den positiv, taler det sterkt for leddgikt, og den kan være positiv flere år før symptomene kommer. Revmatoid faktor er mindre spesifikk og forekommer også ved andre tilstander og hos friske eldre. Rundt en av fem med leddgikt har negative prøver, så en normal prøve utelukker ikke sykdommen.
• Ved mistanke om gikt: Urinsyre i blodet måles, men er ikke i seg selv avgjørende – nivået kan være normalt midt i et anfall, og mange med høy urinsyre får aldri gikt. Sikker diagnose stilles ved å tappe leddvæske og påvise urinsyrekrystaller i mikroskop. Ultralyd kan også vise typiske funn.
• Ved mistanke om artrose: Diagnosen er i hovedsak klinisk. Røntgen kan bekrefte, men funnene stemmer ofte dårlig med hvor vondt pasienten har det. Blodprøver er normale – det er nettopp det som skiller.
• Bildediagnostikk ellers: Ultralyd og MR er følsomme for tidlig leddhinnebetennelse og brukes ved uklare tilfeller. Røntgen av hender og føtter brukes for å følge utviklingen ved leddgikt.

Ved mistanke om betennelsesaktiv leddsykdom skal fastlegen henvise til revmatolog. Ved tydelig mistanke om nyoppstått leddgikt bør henvisningen merkes som hastende.

Rettigheter og praktisk hjelp

• Henvisning og frist. Du har rett til vurdering av henvisningen i spesialisthelsetjenesten innen 10 virkedager, og til å velge behandlingssted gjennom Velg behandlingssted.
• Egenandeler. Konsultasjoner og legemidler på blå resept teller mot frikort for helsetjenester. Behandling for kroniske revmatiske sykdommer dekkes i stor grad på blå resept.
• Fysioterapi. Enkelte diagnoser gir rett til fysioterapi uten egenandel. Spør fastlegen eller fysioterapeuten om din diagnose omfattes.
• Sykmelding. Ved oppbluss kan gradert sykmelding ofte være bedre enn full – det holder deg i arbeid samtidig som belastningen reduseres.
• NAV. Aktuelle ordninger er hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen, tilrettelegging på arbeidsplassen, arbeidsavklaringspenger ved lengre nedsatt arbeidsevne, og grunnstønad ved varige merutgifter. Ergoterapeut kan bistå med søknad og tilpasning.
• Behandlingsreiser. Personer med enkelte betennelsesaktive revmatiske sykdommer kan søke om behandlingsreise til utlandet gjennom den offentlige ordningen.
• Pasientorganisasjon. Norsk Revmatikerforbund har lokallag, kurs og rettighetsveiledning.

Når du bør kontakte lege

• Hovne, ømme ledd i hender eller føtter på begge sider som har vart i mer enn to–tre uker
• Morgenstivhet som varer over en time
• Ett ledd som blir rødt, varmt, hovent og svært smertefullt i løpet av timer – særlig med feber. Da må bakteriell leddbetennelse utelukkes samme dag; den kan ødelegge leddet på kort tid og ligner et giktanfall
• Leddsmerter sammen med feber, uttalt tretthet, vekttap eller utslett
• Nyoppstått hevelse i ett ledd etter en skade
• Kjent leddgikt med kraftig oppbluss, eller infeksjonstegn under behandling med immundempende legemidler – ta kontakt raskt

Kort oppsummering

Leddgikt er en autoimmun betennelsessykdom med symmetriske, hovne småledd, lang morgenstivhet og allmennsymptomer, og skal behandles tidlig hos revmatolog. Artrose er nedbrytning av brusk, gir belastningssmerte og kort morgenstivhet, og håndteres i hovedsak med trening og tilpasning. Gikt er urinsyrekrystaller i leddet, kommer som brå og svært smertefulle anfall, oftest i stortåen, og kan forebygges med urinsyresenkende behandling. Er du i tvil om hva du har, er blodprøver og en klinisk undersøkelse hos fastlegen første steg – og ved mistanke om leddgikt haster det mer enn mange tror.