Artrose i hofte og skulder: symptomer og øvelser

Hofte og skulder er begge kuleledd, men de brukes helt forskjellig – hoften bærer kroppen din, skulderen beveger armen. Derfor gir artrose i de to leddene ulike plager og krever ulike tiltak. Her går vi gjennom hvert av dem for seg. Grunnlaget om hva artrose er, hvordan diagnosen stilles og hvordan tilstanden behandles generelt, finner du i hovedartikkelen om artrose.

Artrose i hoften

Hofteleddet er et dypt kuleledd der lårbeinshodet ligger i hofteskålen i bekkenet. Det er kroppens mest belastede ledd og bærer flere ganger kroppsvekten ved hvert skritt. Leddet er godt dekket av tykk muskulatur, og det forklarer mye av det som gjør hofteartrose forvirrende: du kjenner sjelden vondt der leddet faktisk sitter.

Artrose i hoften – symptomer

• Smerte i lysken. Det mest typiske. Smerten sitter dypt framme i lysken og stråler gjerne ned på forsiden av låret.
• Smerte som kjennes i kneet. Overraskende mange har mest vondt på innsiden eller framsiden av kneet, selv når problemet sitter i hoften. Det skyldes at de samme nervegrenene forsyner begge områdene. Uforklarte knesmerter hos voksne bør derfor alltid føre til at hoften også undersøkes.
• Smerte i setet eller på utsiden av hoften. Vanlig, men mindre spesifikt – smerte på utsiden skyldes like ofte senefester eller slimposer.
• Stivhet ved påkledning. Å ta på sokker og sko, klippe tåneglene eller komme inn i og ut av bilen blir tungvint. Det er ofte det aller første tegnet, og det kommer gjerne før smerten blir plagsom.
• Redusert innoverrotasjon. Legen tester dette, og det er et av de tidligste og sikreste funnene.
• Kortere gangdistanse. Du klarer færre meter før du må sette deg. Mange registrerer det som at turene blir kortere av seg selv.
• Halting. Skuldrene svaier over den vonde hoften i hvert skritt for å avlaste leddet.
• Startsmerte. De første skrittene etter stillesitting er verst, og det løsner etter en liten stund.

Trening og hverdagsråd ved hofteartrose

Trening er førstevalget også her, og effekten på smerte og gangfunksjon er godt dokumentert. Tren 2–3 ganger i uken med minst én dag imellom, og bruk samme smerteregel som ved andre ledd: ubehag opp til omtrent 5 av 10 under økten er greit hvis det har roet seg neste morgen. Regn med 6–12 uker før du kan bedømme effekten. Flere kommuner tilbyr AktivA hos fysioterapeut, et strukturert opplegg for kne- og hofteartrose.

1. Hofteløft. Ligg på ryggen med bøyde knær og løft setet til rett linje fra kne til skulder. 3 sett à 12.
2. Sidelengs beinløft. Ligg på siden og løft det øverste beinet rolig opp og ned, uten å vippe bekkenet bakover. 3 sett à 12 per side. Trener abduktorene, som holder bekkenet stødig når du går.
3. Sidelengs gange med strikk rundt anklene. 3 sett à 10 skritt hver vei.
4. Reise seg fra stol uten hender. 3 sett à 8–12, rolig ned igjen.
5. Trinnopptråkk på lavt trinn. 3 sett à 10 per side, med kontrollert nedstigning.
6. Tøying av hoftebøyeren. Stå i utfallsstilling, stram setet og skyv hoften rolig framover. Hold 30 sekunder, to ganger per side. Stram hoftebøyer er en vanlig følge av at leddet holdes lett bøyd.
7. Bevegelighet i hoften. Ligg på ryggen og sving beinet rolig ut og inn innenfor smertefritt område, et par minutter daglig.

Sykling og trening i basseng er begge svært godt egnet, fordi hoften da beveges uten å bære full kroppsvekt. Praktisk i hverdagen: bruk et langt skohorn og en sokkepåtrekker, sitt høyt når du kler på deg, unngå dype og lave stoler, og bruk stokk i motsatt hånd av den vonde hoften på lengre turer – det avlaster leddet betydelig.

Når er hofteprotese aktuelt?

Hofteprotese vurderes når smertene er vedvarende og betydelige, når de forstyrrer søvnen, når gangdistansen er blitt kort nok til at den begrenser livet ditt, og når trening, vektkontroll og smertestillende er prøvd over tid uten god nok effekt. Det er plagene og funksjonen din som avgjør – ikke hvordan røntgenbildet ser ut.

Innsetting av hofteprotese er en av de mest vellykkede operasjonene i moderne medisin, og de aller fleste får vesentlig mindre smerte og bedre gangfunksjon. Samtidig er det et stort inngrep med opptrening etterpå, og som ved all kirurgi finnes det risiko for komplikasjoner. Det er heller ingen grunn til å haste: å vente til plagene er store nok er faglig akseptert, så lenge du holder deg i bevegelse i mellomtiden. God muskulatur før operasjonen gir som regel raskere opptrening etterpå. Fastlegen henviser til ortoped, og du kan velge behandlingssted og sammenligne ventetider på helsenorge.no.

Artrose i skulderen

Artrose i skulderen er klart sjeldnere enn i kne og hofte. Grunnen er at skulderen ikke bærer kroppsvekt. Når den likevel oppstår, er det ofte etter et tidligere brudd, en gammel skade, mange års kraftig overhodearbeid, eller en langvarig stor rotatorcuffskade som har endret mekanikken i leddet.

Skulderen har to ledd som kan rammes. Selve skulderleddet, mellom overarmshodet og leddskålen på skulderbladet, gir dyp smerte inne i skulderen. Leddet mellom kragebeinet og skulderbladet (AC-leddet) sitter helt på toppen av skulderen, og artrose der gir et smertepunkt du kan peke rett på, med vondt når du fører armen på tvers over brystet.

Symptomer på artrose i skulderen

• Dyp, verkende smerte inne i skulderen, ofte verre om natten og når du ligger på siden
• Gradvis tap av bevegelighet i alle retninger – både når du selv løfter armen og når andre løfter den for deg
• Knasing og en gnissende følelse ved rotasjon
• Vanskelig å nå over hodet, opp i skapet, bak nakken og bak ryggen
• Stivhet om morgenen som løsner etter en stund
• Kraften svekkes gradvis, mest fordi bevegelsen begrenses

Artrose, rotatorcuff eller frossen skulder?

Disse tre forveksles ofte, og skillet har betydning for behandlingen.

• Rotatorcuffplager – senebetennelse, innklemming eller rift i senene rundt skulderen – gir typisk smerte på utsiden av overarmen, vondt i en bestemt del av løftebevegelsen, og svakhet i enkelte retninger. Det avgjørende er at bevegeligheten som regel er bevart: andre kan føre armen din gjennom hele banen selv om du ikke klarer det selv. Dette er den klart vanligste årsaken til skuldersmerter.
• Frossen skulder (adhesiv kapsulitt) gir kraftig innskrenket bevegelighet i alle retninger, akkurat som artrose – men den utvikler seg over uker til måneder, ikke over år, rammer oftest personer mellom 40 og 60, og går som regel over av seg selv over lang tid. Utoverrotasjonen rammes tidlig og hardt. Les mer i artikkelen om frossen skulder.
• Artrose utvikler seg langsomt over år, gir knasing, og bevegeligheten er innskrenket både aktivt og passivt.

Er du i tvil, er dette en god grunn til å få skulderen undersøkt: en klinisk undersøkelse hos lege eller fysioterapeut skiller som regel mellom dem uten bildediagnostikk.

Øvelser for skulderen

Målet ved skulderartrose er å beholde bevegeligheten du har og holde muskulaturen rundt sterk. Gjør øvelsene rolig, daglig eller annenhver dag, innenfor det som ikke gir skarp smerte. Bevegeligheten forsvinner fort hvis skulderen får stå i ro, og den er tung å hente tilbake.

1. Pendeløvelse. Len deg framover med støtte fra den friske hånden og la armen henge løst. Sving den i små sirkler og fram og tilbake i et par minutter. God når skulderen er vond.
2. Assistert løft med stav. Ligg på ryggen, hold en kosteskaft med begge hender og la den friske armen skyve den vonde opp over hodet. 10 rolige gjentakelser.
3. Vandring på veggen. Stå vendt mot veggen og la fingrene gå oppover så langt det er greit. Hold i noen sekunder på det høyeste punktet. 10 gjentakelser.
4. Utoverrotasjon med strikk. Albuen inntil kroppen i 90 graders vinkel, trekk underarmen utover. 3 sett à 12. Styrker de små musklene som stabiliserer skulderen.
5. Innoverrotasjon med strikk. Samme utgangsstilling, motsatt retning. 3 sett à 12.
6. Skulderbladstrening. Trekk skulderbladene rolig bakover og nedover, hold 5 sekunder. 3 sett à 10. Et stabilt skulderblad gir bedre plass og bedre mekanikk over hodet.
7. Bevegelighet bak ryggen. Hold et håndkle diagonalt bak ryggen og trekk forsiktig oppover med den friske hånden. Hold 20–30 sekunder.

Unngå tunge løft over hodet og lange økter med armen hevet i en dårlig periode. Skulderprotese finnes og kan gi god smertelindring ved uttalt artrose, men gjøres langt sjeldnere enn hofte- og kneprotese og vurderes av ortoped.

Når bør du kontakte lege?

Ta kontakt med fastlege eller fysioterapeut hvis:

• smertene i hofte eller skulder har vart mer enn seks uker uten bedring
• du ikke lenger får på sokker og sko uten hjelp
• gangdistansen din blir tydelig kortere, eller du begynner å halte
• du har uforklarte knesmerter uten at det har skjedd noe med kneet – da bør hoften undersøkes
• skulderen mister bevegelighet i alle retninger over noen uker
• smerten vekker deg om natten

Kontakt lege raskt hvis et ledd blir rødt, varmt og hovent samtidig med feber, ved kraftig smerte og manglende evne til å belaste beinet etter et fall, eller ved plutselig kraftsvikt i armen etter et rykk eller en skade. Sterke hofte- eller lyskesmerter med nattsmerter, feber eller vekttap hos noen som ikke har hatt slike plager før, skal alltid vurderes av lege.

Kort oppsummering

• Hofteartrose kjennes typisk i lysken og ned på forsiden av låret – og gir hos mange mest vondt i kneet
• Vansker med sokker, sko og påkledning er ofte det aller første tegnet
• Trening, vektkontroll og eventuelt stokk er grunnbehandlingen; hofteprotese vurderes ut fra plager og funksjon, ikke ut fra røntgenbildet
• Artrose i skulderen er sjelden, og skyldes ofte tidligere skade eller mange års overhodearbeid
• Rotatorcuffplager gir bevart passiv bevegelighet, frossen skulder utvikler seg over måneder, artrose over år
• I skulderen er målet å beholde bevegeligheten – daglige, rolige øvelser er viktigere enn tunge løft