Artrose i kneet: symptomer, hovent kne og øvelser

Kneet er det leddet artrose oftest rammer, og det er også det leddet der du merker forskjellen tydeligst i hverdagen: i trappene, på tur, når du reiser deg fra stolen. Denne artikkelen handler om kneet spesielt – hvorfor det hovner, hva knestøtte kan og ikke kan, og hvilke øvelser som faktisk hjelper. Vil du ha grunnlaget om hva artrose er og hvordan diagnosen stilles, finner du det i hovedartikkelen om artrose.

Kneets tre leddkamre – og hvorfor artrosen ofte starter på innsiden

Kneet er ikke ett enkelt ledd, men tre rom som deler samme leddkapsel:

• Det mediale kammeret – innsiden, mellom lårbein og skinnebein
• Det laterale kammeret – utsiden, samme to knokler
• Det patellofemorale kammeret – mellom kneskålen og lårbeinet foran

Artrose kan sitte i ett kammer alene eller i flere samtidig, og det har praktisk betydning. Det klart vanligste er at det starter i det mediale kammeret på innsiden. Grunnen er enkel mekanikk: når du står og går, faller kroppens tyngdelinje litt på innsiden av knesenteret, slik at innsiden bærer en større andel av lasten enn utsiden ved hvert skritt. Har du i tillegg hjulbeinte knær, forsterkes skjevfordelingen, og da går det raskere. Motsatt vil kalvbeinte knær belaste utsiden mer.

Artrose bak kneskålen gir et litt annet bilde: vondt i trapper – særlig nedover – vondt når du reiser deg fra lav stol, og en verkende følelse etter lang tids sitting med bøyd kne. Mange kaller det kinosyndromet.

Artrose i kneet – symptomer

• Smerte på innsiden av kneet ved gange, og verre i motbakke og trapper
• Stivhet de første minuttene etter du har sittet stille
• Kneet hovner opp etter aktivitet, av og til også uten tydelig grunn
• Knasing og knirking når du bøyer og strekker
• Du får ikke strukket kneet helt rett, eller ikke bøyd det helt inn
• En følelse av at kneet gir etter eller svikter i trapper og ulendt terreng
• Låret blir tynnere på den vonde siden
• Kortere gangdistanse enn før, og behov for å stoppe underveis

Plagene i artrose-knær svinger. Gode uker og dårlige uker uten åpenbar årsak er regelen, ikke unntaket, og det betyr ikke at tilstanden er blitt varig verre.

Hovent kne ved artrose

Hevelse er en av de plagene som uroer mest, og den er samtidig helt vanlig. Når leddhinnen inne i kneet blir irritert, produserer den mer leddvæske enn den suger opp igjen. Kneet blir fylt, litt varmt, og kjennes stramt og tungt. Bøyer du kneet, føles det som om noe stopper bevegelsen – for det gjør det: væsken tar plass.

Hevelsen kommer typisk noen timer etter en dag med mye belastning, eller i en oppblussingsperiode. Den gir også en bieffekt mange ikke kjenner til: væske i kneet hemmer lårmuskelen reflektorisk, slik at den ikke trekker seg ordentlig sammen. Det er en viktig grunn til at kneet kjennes ustøtt når det er hovent, og til at styrken faller raskt i slike perioder.

Hva gjør du med et hovent kne?

• Skru ned belastningen noen dager – ikke stopp helt. Hvile i sengen forlenger som regel forløpet.
• Kulde 10–15 minutter et par ganger daglig kan dempe ubehaget. Legg alltid et tøystykke mellom is og hud.
• Høyt leie. Legg beinet høyere enn hjertet en halvtimes tid noen ganger om dagen.
• Hold bevegeligheten ved like. Rolige bøy og strekk uten belastning, gjerne liggende, flere ganger daglig. Et kne som står stille stivner fort.
• Aktiver låret bevisst med lette spenningsøvelser, nettopp fordi hevelsen hemmer muskelen.
• Kompresjon med en elastisk knestrømpe kan gjøre kneet mer behagelig i en slik periode.

Går hevelsen ikke ned i løpet av et par uker, kommer den igjen og igjen, eller er kneet rødt og varmt med feber, skal det vurderes av lege. Legen kan tappe leddet hvis det er svært spent, og eventuelt vurdere kortisoninjeksjon for å bryte en kraftig oppblussing.

Knestøtte ved artrose – hva hjelper det?

Knestøtte er noe av det første mange kjøper, og det er verdt å vite hva de ulike typene faktisk gjør.

• Elastisk knestrømpe eller enkel bandasje. Gir kompresjon og varme, og mange opplever at kneet kjennes tryggere og mer «samlet». Den stabiliserer ikke leddet mekanisk, men opplevd trygghet har verdi i seg selv, og den kan dempe hevelse.
• Støtte med sideskinner. Gir noe stabilitet sideveis. Kan være nyttig hvis kneet svikter.
• Avlastende ortose (unloader brace). En tilpasset skinne som vinkler kneet lett slik at trykket flyttes fra det slitte kammeret til det friske. Ved artrose i bare ett kammer kan den gi reell smertelindring hos noen, men den er stor, kostbar og må tilpasses av ortopediingeniør. Effekten varierer, og en del slutter å bruke den fordi den er upraktisk.

Det viktigste forbeholdet: en knestøtte bygger ikke styrke. Brukt hele dagen, hver dag, kan den bidra til at du stoler enda mindre på egen muskulatur. Bruk den som et hjelpemiddel i situasjoner der du trenger det – lange turer, uvant underlag, en dårlig periode – og tren ved siden av. Skoinnlegg og skosåler med demping hjelper noen, men dokumentasjonen for spesialinnlegg ved kneartrose er svak.

Gange, trapper og hverdagsfunksjon

Trapper er ofte det første som blir vanskelig, fordi kneet skal bære hele kroppsvekten på ett bein i en bøyd stilling. Nedover er verst: da bremser lårmuskelen mens den forlenges, og kraften gjennom leddet er størst.

• Gå opp med det friske beinet først, og ned med det vonde beinet først. Da gjør det friske beinet mesteparten av arbeidet begge veier.
• Bruk rekkverket. Det avlaster mer enn de fleste tror.
• En stokk i motsatt hånd av det vonde kneet avlaster leddet merkbart på lengre turer. Det er ikke et nederlag, det er mekanikk.
• Sitt høyere. Høy stol, sittepute og forhøyet toalettsete gjør det langt lettere å reise seg.
• Del opp aktiviteten. Tre korte turer belaster kneet mindre enn én lang.
• Sko med god demping og myke underlag – grus, sti, tredemølle – er skånsommere enn asfalt og betong.

Trening ved artrose i kneet

Trening er den best dokumenterte behandlingen ved kneartrose. Det kan virke ulogisk å belaste et ledd som gjør vondt, men effekten går ikke gjennom brusken. Den går gjennom alt det andre:

• Sterkere lårmuskulatur demper støtene og fordeler kreftene bedre gjennom leddet
• Bedre kontroll i hofte og kne reduserer skjevbelastning på innsiden
• Bevegelse pumper leddvæske gjennom brusken, som får all sin næring den veien
• Regelmessig belastning gjør nervesystemet mindre smertefølsomt over tid
• Bedre kondisjon og mindre vekt gir lavere belastning ved hvert skritt

Dosering: tren 2–3 ganger i uken, med minst én dag mellom øktene. Bruk smerteregelen: ubehag opp til omtrent 5 på en skala fra 0 til 10 under økten er greit, så lenge det har roet seg til utgangspunktet neste morgen. Er det verre dagen etter, tar du ned antall repetisjoner eller belastning ved neste økt – ikke slutter. De første ukene kan kneet være litt mer irritabelt. Regn med 6–12 uker før du kan bedømme effekten.

Mange kommuner har fysioterapeuter som tilbyr AktivA, et strukturert opplegg med undervisning og veiledet trening for kne- og hofteartrose. Spør fastlegen eller fysioterapeuten din.

Øvelser for artrose i knær

1. Statisk lårspenning. Sitt med strakt bein, press knehasen ned mot underlaget og stram låret. Hold 5 sekunder, slipp. 3 sett à 10. Den enkleste øvelsen som finnes, og den viktigste i dårlige perioder.
2. Rett beinløft. Ligg på ryggen med det andre beinet bøyd. Stram låret og løft det strake beinet 20–30 cm. 3 sett à 10 per side.
3. Reise seg fra stol. Sett deg og reis deg uten å bruke hendene, rolig ned på tre sekunder. 3 sett à 8–12. Øk ved å bruke lavere stol eller holde noe tungt inntil brystet.
4. Delvis knebøy mot vegg. Rygg mot veggen, føttene et stykke fram, senk deg til omtrent 45 graders knebøy. Hold 10–20 sekunder, 5 ganger. Gå ikke dypere enn det som kjennes greit.
5. Trinnopptråkk. Stig opp på et lavt trinn med det ene beinet og kontroller nedstigningen. 3 sett à 10 per side. Øk trinnhøyden gradvis.
6. Sidelengs gange med strikk rundt anklene. For hofteabduktorene på utsiden av hoften. 3 sett à 10 skritt hver vei. Svake abduktorer gjør at bekkenet faller ned på motsatt side i hvert skritt, og det øker nettopp trykket på innsiden av kneet.
7. Sidelengs beinløft i sideliggende. Ligg på siden, løft det øverste beinet 30–40 cm med tåa lett pekende ned. 3 sett à 12 per side.
8. Hofteløft. Ligg på ryggen med bøyde knær og løft setet. 3 sett à 12. Trener setemuskulaturen, som avlaster kneet.
9. Bevegelighet. Sitt på kanten av en seng og la kneet svinge fritt fram og tilbake i et par minutter, flere ganger daglig. Enkelt, og holder leddet i gang.

Sykling og trening i vann

Sykling er nesten ideelt ved kneartrose: bevegelsen er jevn og rund, kneet bærer ikke kroppsvekten, og lårmuskulaturen jobber hele veien. Sett setet høyt nok til at kneet nesten strekkes ut i bunnstillingen – for lavt sete gir mer trykk bak kneskålen. Start med lett motstand og høy trittfrekvens, 10–15 minutter, og bygg opp mot 30.

Trening i basseng er det beste alternativet når kneet er i en dårlig periode eller vekten gjør landtrening tung. I vann til brysthøyde bærer du bare en brøkdel av kroppsvekten, samtidig som vannet gir motstand i alle retninger. Gange i vann, spark mot bassengkanten og vanngymnastikk fungerer alle godt. Varmtvannsbasseng oppleves som ekstra behagelig av mange. Rolig gange på flatt underlag, staving og lett styrketrening i sal er også gode alternativer – det viktigste er at du får gjort det jevnt.

Når bør du kontakte lege?

Ta kontakt med fastlege eller fysioterapeut hvis:

• knesmertene har vart mer enn seks uker uten bedring
• kneet er hovent i mer enn to uker, eller hovner opp gjentatte ganger
• du ikke får strukket kneet helt ut
• kneet låser seg i en stilling, eller svikter slik at du er redd for å falle
• smerten vekker deg om natten
• gangdistansen din blir tydelig kortere, eller du slutter med aktiviteter du satte pris på

Kontakt lege samme dag hvis kneet blir rødt, varmt og hovent samtidig med feber og allmennsymptomer – det kan være en leddinfeksjon, som er akutt. Det samme gjelder kraftig hevelse rett etter et fall eller en vridning, og hvis leggen på samme side blir hoven, varm og øm uten skade.

Kort oppsummering

• Kneartrose starter oftest i det mediale kammeret på innsiden, fordi belastningen faller skjevt der
• Hevelse skyldes irritert leddhinne, hemmer lårmuskelen og bør møtes med redusert belastning, ikke full ro
• Knestøtte kan gi trygghet og lindring, men bygger ingen styrke – tren ved siden av
• Ta trappene opp med friskt bein først og ned med vondt bein først, og bruk rekkverk og eventuelt stokk
• Styrketrening for lår, sete og hofte 2–3 ganger i uken er hovedbehandlingen; sykling og bassengtrening er skånsomme alternativer
• Smerte opp til 5 av 10 under trening er greit hvis den har roet seg neste morgen