Silisium og kiselsyre – hva det er, og hvor det finnes

Silisium er et grunnstoff de fleste forbinder med sand, glass og datamaskiner, og som samtidig finnes i små mengder i kroppen og i maten vi spiser. På nett dukker ordet oftest opp sammen med hår og negler. Her er hva silisium og kiselsyre faktisk er, hvor stoffet finnes i kosten, hvorfor planter som åkersnelle inneholder så mye av det, og hvilke næringsstoffer som har godkjente påstander for hår, negler og hud.

Hva er silisium?

Silisium er grunnstoff nummer 14 i det periodiske systemet og har symbolet Si. Det er et halvmetall, altså et stoff som verken oppfører seg helt som et metall eller helt som et ikke-metall.

Etter oksygen er silisium det nest mest utbredte grunnstoffet i jordskorpen. Omtrent 28 prosent av jordskorpen består av silisium, og stoffet finnes praktisk talt aldri i ren form i naturen. Det er nesten alltid bundet til oksygen: som silisiumdioksid i kvarts, sand og flint, og som silikater i mineraler som feltspat, glimmer og leire. Til sammen utgjør disse mineralene hovedmassen av fjell, stein og jord. Sand på en strand er i praksis knuste kvartskorn, og glass lages av den samme sanden.

Silisium må ikke forveksles med silikon. Silikoner er syntetiske polymerer som lages industrielt med silisium som utgangspunkt, og som brukes i alt fra bakeformer til fugemasse. Det er to helt forskjellige ting, og ordene blandes ofte fordi de ligner på hverandre.

Hva er kiselsyre?

Kiselsyre er den formen silisium tar når det løser seg i vann. Når silikatmineraler forvitrer over lang tid, går små mengder silisium i løsning som ortokiselsyre, Si(OH)4 – en enkel, uladet forbindelse av silisium, oksygen og hydrogen.

Det er denne formen planter og dyr møter i naturen. Konsentrasjonen i vann er lav, og kiselsyre er ustabil: over en viss konsentrasjon klumper molekylene seg sammen og felles ut igjen som amorft silisiumdioksid, altså kisel uten krystallstruktur. Nettopp den egenskapen er grunnen til at enkelte planter kan lagre stoffet i vevet sitt.

Hvor finnes silisium i kosten?

Silisium finnes i små mengder i mye av det vi spiser og drikker, og inntaket varierer mer med kostholdet enn de fleste tror. De viktigste kildene er:

• Drikkevann. Innholdet varierer med berggrunnen der vannet kommer fra, og vann står for en betydelig del av inntaket hos mange.
• Fullkorn. Særlig havre og bygg, men også rug, hvetekli og brunt ris. Kiselet sitter i de ytre lagene av kornet, så finmalt hvetemel inneholder mindre enn fullkorn.
• Øl. Bygg er en av de rikeste kildene i kostholdet, og under brygging går kiselsyren over i væsken. Øl er derfor en av de mest silisiumrike drikkene som finnes – det er en kjemisk observasjon, ikke en anbefaling.
• Grønnsaker og belgvekster. Bønner, linser, rotgrønnsaker og grønne bønner bidrar, i tillegg til banan.
• Kaffe og te. Begge inneholder små mengder, og for storforbrukere blir summen merkbar.

Det er verdt å merke seg at silisium ikke har noen offisiell referanseverdi i EUs regelverk for merking. Det finnes altså ikke noe «100 prosent av anbefalt inntak» å regne seg fram til på en varedeklarasjon, slik det gjør for vitaminer og mineraler.

Hvorfor åkersnelle inneholder mye kiselsyre

Noen planter tar opp langt mer silisium enn andre. Ris, bambus, gress, korn og nesle hører til dem, og aller mest samler slekten Equisetum – snellene.

Åkersnelle, på norsk også kalt kjerringrokk, trekker kiselsyre opp fra jorden gjennom røttene sammen med vannet. Når vannet fordamper fra plantens overflate, blir kiselsyren igjen og felles ut som fast, amorft kisel i og mellom celleveggene. Over sesongen bygger planten dermed opp et stivt skjelett av kisel i stengelen.

For planten er dette byggemateriale. Kiselet gir stivhet uten å koste mye energi, og det gjør overflaten hard og ru. Det er derfor snellebunter i århundrer ble brukt til å skure tinnfat og pusse tre, og hvorfor en nær slektning fortsatt heter scouring rush på engelsk. Du kan lese mer om planten, botanikken og den tradisjonelle bruken i artikkelen om åkersnelle og kjerringrokk.

Hvorfor silisium forbindes med hår og negler

Koblingen mellom silisium og hår og negler er gammel, og den er språklig og historisk før den er noe annet.

Åkersnelle har vært i bruk siden antikken, og planten var kjent nettopp for at den var hard, ru og seig. En plante som kan brukes til å pusse tre, ble lett forbundet med noe som gir styrke og fasthet. Da man senere fant ut at det er kisel som gjør stilkene ru, fulgte assosiasjonen med over på selve stoffet. Silisium finnes også i små mengder i kroppens vev, og det har holdt interessen for stoffet levende.

Men her er det viktig å være presis: silisium og kiselsyre har ingen godkjent helsepåstand i EU. Ingen kan derfor si at stoffet gjør noe bestemt for hår, negler, hud eller bindevev – heller ikke vi. Det som kan sies noe om, er næringsstoffene som faktisk har fått en påstand godkjent, og de står i neste avsnitt.

Sink og C-vitamin

To næringsstoffer har godkjente påstander som gjelder hår, negler og hud. Påstandene er knyttet til næringsstoffet, ikke til et produkt, og ordlyden er fastsatt:

• Sink bidrar til å opprettholde normalt hår.
• Sink bidrar til å opprettholde normale negler.
• Sink bidrar til å opprettholde normal hud.
• C-vitamin bidrar til normal kollagendannelse for normal hudfunksjon.

Sink finnes i kjøtt, skalldyr, ost, egg, fullkorn, nøtter og belgvekster. Opptaket er noe bedre fra animalske kilder enn fra korn og belgvekster, fordi fytinsyre i planteføde binder mineralet.

C-vitamin finnes i paprika, kål, brokkoli, sitrusfrukt, bær, kiwi og poteter. Vitaminet tåler varme dårlig og går delvis tapt ved lang koking, så en del rå grønnsaker og frukt i løpet av dagen er en enkel måte å dekke behovet på.

Slik tar du vare på hår og negler i hverdagen

• Bruk gummihansker ved oppvask og rengjøring. Vann og såpe over tid er det som sliter mest på neglene.
• Smør hender og neglebånd med en fet krem eller olje etter håndvask.
• Hold neglene korte i perioder der de knekker lett, og fil i én retning med en fin fil.
• La håret tørke litt før du bruker føner, og sett varmen lavere enn du tror du trenger.
• Bruk balsam i lengdene, ikke i hodebunnen, og gre gjennom med en grovtannet kam mens håret er fuktig.
• Stramme hestehaler, hardt bakoverkjemming og tette fletter dag etter dag sliter mekanisk på håret. Bytt gjerne på hvor du fester det.
• Spis variert. Et vanlig norsk kosthold med fisk, kjøtt eller belgvekster, meieriprodukter, fullkorn, grønnsaker og frukt dekker behovet for både sink og C-vitamin hos de fleste.

Silica fra Wellvita

Wellvita Silica inneholder ekstrakt av åkersnelle (kjerringrokk), sink og C-vitamin. Åkersnelle er oppgitt som innhold. Det finnes ingen godkjente helsepåstander for planteekstrakter, og planten omtales derfor kun som ingrediens.

For næringsstoffene i produktet gjelder disse godkjente påstandene:

• Sink bidrar til å opprettholde normalt hår.
• Sink bidrar til å opprettholde normale negler.
• Sink bidrar til å opprettholde normal hud.
• C-vitamin bidrar til normal kollagendannelse for normal hudfunksjon.

Anbefalt døgndose står på pakken og skal ikke overskrides.

Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil.

Bivirkninger og forsiktighet

• Åkersnelle og tiamin. Planter i snelleslekten inneholder enzymet tiaminase, som bryter ned tiamin (vitamin B1). Fenomenet er kjent fra beitedyr som har spist store mengder fersk snelle over tid. I kosttilskudd brukes kontrollerte ekstrakter i små mengder, men det er en av grunnene til at åkersnelle er ment for bruk i vanlige mengder og ikke i ubegrenset omfang over lang tid.
• Graviditet og amming. Kosttilskudd med åkersnelle er ikke ment for gravide eller ammende.
• Barn. Kosttilskudd med planteekstrakter er ikke ment for barn.
• Faste legemidler. Bruker du legemidler fast, eller går du til jevnlig oppfølging hos lege, så snakk med legen din eller på apoteket før du begynner med et nytt kosttilskudd.
• Sink over tid. Sink i høye mengder over lengre perioder kan påvirke kroppens opptak av kobber. Hold deg til anbefalt døgndose, og legg sammen mengden hvis du bruker flere produkter som inneholder sink.
• Anbefalt dose. Anbefalt daglig dose skal ikke overskrides, og mer gir ikke noe ekstra.

Når du bør snakke med legen

• Hvis hud, hår eller negler endrer seg tydelig over kort tid.
• Hvis det kommer en mørk stripe i en negl som ikke vokser ut, eller som brer seg ut i huden rundt neglen. Dette skal alltid undersøkes.
• Hvis huden rundt en negl blir rød, hoven og øm.
• Hvis du er gravid, ammer, bruker faste medisiner eller skal ta blodprøver, og samtidig vurderer nye kosttilskudd.
• Hvis du har hatt dårlig matlyst eller spist svært ensidig over lengre tid.