Åkersnelle (kjerringrokk) – botanikk, historie og kjerringrokkte

Åkersnelle er en urteplante med lange tradisjoner i nordisk flora. I dagligtale kalles den også kjerringrokk, og under begge navn er den blant de eldste plantetypene på jorden, en hardnakket gjest i norske hager og en plante med en helt egen livssyklus. Her er historien om åkersnellen – fra karbontidens sumpskoger til dagens hagebed, og med en praktisk gjennomgang av kjerringrokkte og forsiktighetsregler.

Åkersnelle eller kjerringrokk – hva heter planten?

Begge navnene er i bruk, og det er verdt å vite hvorfor. Åkersnelle (Equisetum arvense) er det botanisk korrekte navnet på den arten som vokser i hager, veikanter og på jorder over hele landet. Kjerringrokk er navnet folk flest bruker i dagligtale – og strengt tatt er det navnet på en nær slektning, skavgras eller Equisetum hyemale.

I praksis er det åkersnelle folk mener når de snakker om kjerringrokk, og det er åkersnelle som brukes i kosttilskudd og som tørket urt. I denne artikkelen bruker vi åkersnelle som hovednavn, men vi tar med kjerringrokk der det er det navnet du vil møte – for eksempel når teen omtales.

Navnet rokk henger sammen med spinnerokken: de ru, stive stilkene minnet folk om rokkens tenner. Andre lokale navn er skjeftegras, snelle og skavgras.

En levning fra dinosaurenes tid

Snellene er blant de eldste karplantene vi kjenner. I karbontiden, for rundt 300 millioner år siden, dominerte de store deler av jordens sumpskoger, og enkelte slektninger av dagens åkersnelle ble like høye som trær – opptil 20 meter. De var mat for planteetende dyr gjennom hele dinosaurenes tidsalder, og restene av dem utgjør en vesentlig del av kullet som ble dannet i den perioden.

Da dinosaurenes herredømme tok slutt, forsvant kjempesnellene. Igjen sto de små, seiglivede slektningene – blant dem åkersnellen, som fortsatt vokser i veikanten og gir hageeiere grå hår. Slekten har med andre ord overlevd fire masseutryddelser stort sett uforandret.

Botanikk: to skudd på samme plante

Åkersnelle heter Equisetum arvense på latin og hører til snellefamilien (Equisetaceae) i klassen Equisetopsida. Den er flerårig og formerer seg ikke med frø, men med sporer – akkurat som bregner og moser.

Det mest særegne ved planten er at den sender opp to helt forskjellige typer skudd:

• Vårskuddet er brunt, kort og uten klorofyll. Det bærer en aksformet sporesamling i toppen, slipper sporene tidlig på våren og visner deretter bort.
• Sommerskuddet er grønt og forgrenet, minner om et spinkelt juletre med nåleaktige grener, og blir opptil 50 cm høyt. Det driver fotosyntesen resten av sesongen.

Under bakken sitter et dypt og forgrenet jordstengelsystem som kan strekke seg flere meter ned i jorden. Der lagrer planten næring, og derfra skyter den opp igjen år etter år.

Arten finnes over hele Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge finner du åkersnellen som regel på åpne og fuktige steder – i hagen, i skogkanten, på jorder og i veikanten.

Skurekost og pussemiddel

Åkersnellen tar opp silisium fra jorden og lagrer det som kiselsyre i celleveggene. Det gjør stilkene påfallende ru å ta på, nesten som et fint sandpapir.

Den egenskapen har vært utnyttet i århundrer. Bunter av snelle ble brukt til å skure tinnfat, kobberkjeler, treskåler og gulv, og snekkere, dreiere og instrumentmakere brukte dem til å pusse tre til en glatt overflate før lakkering. På engelsk heter en nær slektning fortsatt scouring rush – «skurestrå» – og i Japan brukes tørket snelle den dag i dag til finpussing av tresnitt og lakkarbeid.

Planten er også godt beskrevet i skriftlige kilder. Den greske antikkens og Romerrikets plantekjennere omtalte den, i middelalderen ble den trukket som te, og den dukker opp i norske folkeminnesamlinger under en rekke lokale navn.

Kjerringrokkte – slik lager du te av åkersnelle

Kjerringrokkte lages av de grønne sommerskuddene, aldri av de brune vårskuddene. Skuddene høstes i juni og juli, mens de fortsatt er friske og lysegrønne, og tørkes luftig og mørkt før de klippes i mindre biter.

Fordi kiselsyren i planten løses langsomt opp i vann, trekkes kjerringrokkte lenger enn de fleste andre urteteer:

• Bruk 1 ts tørket, oppklippet åkersnelle per kopp.
• Hell over kokende vann.
• La trekke under lokk i 10–15 minutter. Noen koker den forsiktig i fem minutter i stedet.
• Sil godt av – de fine plantedelene er ikke behagelige å få i munnen.

Smaken er mild, litt gressaktig og nesten jordaktig, uten den bitterheten mange forventer av en urtete. Den tåler godt en sitronskive, litt honning eller å blandes med mynte eller kamille.

Plukker du selv? Da må du være sikker på arten. Myrsnelle (Equisetum palustre) ligner, vokser på våt myrjord og i grøftekanter, og regnes som giftig for beitedyr. Er du i tvil, kjøp tørket urt fra en leverandør som oppgir art og opprinnelse – det er den trygge veien.

Bivirkninger og forsiktighet ved kjerringrokkte

Kjerringrokkte og kosttilskudd med åkersnelle er noe man bør bruke med måte og med litt kunnskap i bunn.

• Ikke store mengder over lang tid. Åkersnelle er ment for kortere perioder og i vanlige mengder – ikke som daglig drikke i ubegrenset mengde.
• Bruker du legemidler fast eller går til behandling? Snakk med legen din eller på apoteket før du begynner med kjerringrokkte eller et kosttilskudd med åkersnelle.
• Graviditet og amming. Åkersnelle er ikke ment for gravide eller ammende.
• Barn. Kosttilskudd med urter er ikke ment for barn.
• Riktig art og ren råvare. Bruk kun sikkert bestemt åkersnelle, og plukk aldri langs trafikkerte veier, på sprøytede jorder eller i grøftekanter med avrenning.
• Mengde. Anbefalt daglig dose på pakningen bør ikke overskrides.

Har du plager som varer ved, er det legen din du skal snakke med.

Åkersnelle i hagen

Googler du åkersnelle eller kjerringrokk i dag, handler de fleste treffene om ugressbekjempelse. Det er ikke uten grunn. Planten kan være en reell utfordring, fordi jordstenglene går dypere enn de fleste orker å grave, og fordi hver lille rotbit kan gi opphav til en ny plante.

Noen erfaringer fra hagen:

• Åkersnelle trives best på fuktig, pakket og sur jord. Bedre drenering og kalking gjør forholdene mindre gunstige for den.
• Å luke bort de grønne skuddene jevnlig svekker planten over tid, men regn med sesonger, ikke uker.
• Planten er lyskrevende. Et tett plantedekke, jorddekke eller kompost bremser den effektivt.
• Å frese eller grave i et bed med åkersnelle sprer den. Løft den heller forsiktig ut.

Åkersnelle i kosttilskudd

Åkersnelle brukes ikke i matretter, men ekstrakter fra planten inngår i kosttilskudd, ofte i samspill med andre ingredienser.

Det er de grønne sommerskuddene som høstes. De tørkes og males til pulver, eller de føres gjennom en kontrollert teknologisk prosess der uttrekket konsentreres og tørkes. Pulveret presses deretter til tabletter eller fylles i kapsler.

Fordelen er praktisk. Et ekstrakt gir en jevn og målbar mengde plantemateriale per tablett, uavhengig av hvor og når planten er høstet – og planten i veikanten er verken egnet eller kontrollert til formålet.

Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Anbefalt daglig dose bør ikke overskrides.