Hyaluronsyre – hva det er, hvor det finnes og hva det brukes til

Hyaluronsyre er blant de mest omtalte stoffene i skjønnhetsbransjen, og samtidig et av dem færrest kan forklare. Ordet står på serumflasker, i kremer, på kapselbokser og i prislistene hos klinikker som setter fillere. Her er en nøktern gjennomgang av hva hyaluronsyre faktisk er, hvor i kroppen den finnes, og hva de tre vanligste bruksmåtene innebærer.

Hva hyaluronsyre er

Hyaluronsyre er ikke en syre slik folk flest tenker på syre. Navnet henger igjen fra kjemien, men stoffet er verken etsende eller surt å ta på. Det er et stort sukkermolekyl, og hører til en gruppe som kalles glykosaminoglykaner.

Molekylet er bygget som en lang, ugrenet kjede av to sukkerarter som gjentar seg om og om igjen: glukuronsyre og N-acetylglukosamin. Kjeden kan bli svært lang. I kroppen finnes hyaluronsyre i alt fra noen tusen til flere millioner dalton, som er den enheten man måler molekylvekt i. Til sammenligning veier et vannmolekyl 18 dalton.

Stoffet ble første gang isolert i 1934, fra glasslegemet i øyne fra storfe. Molekylet ser likt ut hos mennesker og dyr, og det er en del av grunnen til at det lar seg lage industrielt. Tidligere ble det utvunnet fra hanekam. I dag lages det aller meste ved gjæring med bakterier.

Hvor i kroppen hyaluronsyre finnes

Hyaluronsyre er ikke et næringsstoff. Kroppen lager det selv, hele tiden, og det finnes ikke noe kjent daglig behov for det slik det gjør for vitaminer og mineraler.

• Huden. Omtrent halvparten av kroppens samlede mengde ligger her, mest i lederhuden under overflaten, mellom kollagen- og elastinfibrene.
• Leddvæsken. Hyaluronsyre er en av grunnene til at leddvæske er seig og tyktflytende framfor tynn som vann.
• Øynene. Glasslegemet, den geleaktige massen som fyller øyeeplet bak linsen, inneholder hyaluronsyre.
• Bindevev ellers. Rundt blodårer, i brusk og i navlestrengen, som har særlig høyt innhold.

En voksen på rundt 70 kilo har anslagsvis 15 gram hyaluronsyre i kroppen til enhver tid. Det mest interessante er ikke mengden, men tempoet: omtrent en tredjedel av den brytes ned og bygges opp igjen i løpet av et døgn. I huden er omsetningen enda raskere. Hyaluronsyre er altså ikke noe kroppen lagrer, men noe den lager og kvitter seg med kontinuerlig.

Hvordan hyaluronsyre binder vann

Langs kjeden sitter det mange negativt ladde grupper. Vannmolekyler er polare, altså skjevt ladd i hver ende, og de legger seg rundt ladningene på kjeden. Samtidig støter de negative ladningene fra hverandre, slik at kjeden folder seg ut i et løst, romslig nøste framfor å klumpe seg sammen.

Resultatet er et molekyl som holder på mye vann i forhold til sin egen vekt, og som gir en tykk, geleaktig konsistens selv i svært lave konsentrasjoner. Det er denne rent fysiske egenskapen som er grunnen til at stoffet brukes i så mange sammenhenger. Det er også hele forklaringen – det er ikke snakk om noe mer enn kjemi og vann.

Hyaluronsyre i serum og krem

I hudpleie er hyaluronsyre en fuktbinder. Det den gjør rent fysisk, er å legge seg i det ytterste hudlaget, hornlaget, og holde på vann der. Huden kjennes glattere, og overflaten ser jevnere ut så lenge fukten er der. Effekten er midlertidig og gjelder overflaten. Den forsvinner når produktet vaskes av og fukten fordamper.

To praktiske ting følger av kjemien:

• Smør på fuktig hud. Et fuktbindende stoff trenger vann å binde. Rett etter vask, mens huden fortsatt er lett fuktig, har det noe å jobbe med.
• Legg noe over. I svært tørr luft kan et fuktbindende lag like gjerne trekke vann oppover fra huden selv. En vanlig krem oppå bremser fordampningen.

Hudpleieprodukter er kosmetikk, ikke mat, og de følger et annet regelverk enn kosttilskudd. Det betyr ikke at hva som helst kan stå på flasken, men det forklarer hvorfor formuleringene i markedsføringen av serum høres friere ut enn dem du finner på en kapselboks.

Høy- og lavmolekylær hyaluronsyre

Molekylvekten varierer enormt, og produsentene skiller i markedsføringen mellom høymolekylær og lavmolekylær hyaluronsyre. Grunnen til at størrelsen diskuteres, er enkel: hudens ytterste lag er bygget for å holde ting ute. Store molekyler kommer ikke gjennom. De blir liggende på overflaten og danne en fuktholdende hinne.

Tanken bak lavmolekylær hyaluronsyre er at kortere kjeder kan trenge lenger inn i hornlaget. Mange produkter markedsføres derfor som «multimolekylære», med kjeder i flere lengder. Verdt å merke seg:

• Det som måles i studiene, er som regel fuktinnhold i det ytterste hudlaget – ikke varige forandringer dypere nede.
• En stor del av dokumentasjonen kommer fra produsentene selv.
• Korte kjeder oppfører seg annerledes enn lange i biologiske forsøk, og det er et åpent forskningsfelt snarere enn et avklart et.

Kort sagt: molekylstørrelse er et reelt kjemisk spørsmål, men det brukes i markedsføringen med større sikkerhet enn kunnskapsgrunnlaget gir dekning for.

Injeksjon og filler

Fillere er hyaluronsyre i geleform, kjemisk bundet sammen i et nettverk slik at geléen holder på formen og brytes langsommere ned. Geléen sprøytes inn under huden og fyller ut volum der den legges.

Dette er et kosmetisk inngrep. I Norge skal det utføres av helsepersonell – lege, tannlege eller sykepleier med opplæring i nettopp dette – og aldersgrensen er 18 år. Kosmetiske injeksjoner kan ikke markedsføres mot mindreårige.

Geléen er ikke permanent. Kroppen bryter den ned litt etter litt, og hvor lenge den holder, varierer med produktet og hvor på ansiktet eller kroppen den er satt – gjerne fra et halvt år til halvannet. Et enzym som heter hyaluronidase kan løse opp geléen igjen dersom resultatet ikke ble som ønsket, eller dersom noe går galt.

Velg behandler med omhu. Det er verdt å sjekke følgende før du bestemmer deg:

• At den som setter sprøyten er helsepersonell med norsk autorisasjon, og at du får vite navnet.
• Hvilket produkt som brukes, og at du får produktnavn og lotnummer skriftlig.
• At det gjennomføres en samtale og en vurdering først, ikke bare en tidsbestilling.
• Hvem du kan kontakte, også på kveldstid, hvis det oppstår noe etterpå.
• At klinikken har hyaluronidase tilgjengelig.

Hold deg unna tilbudskampanjer, hjemmefester og behandlere som ikke vil oppgi hva de bruker. Hyaluronsyre brukes også i medisinsk sammenheng, blant annet under øyekirurgi, men det er en helt annen bruk enn den kosmetiske.

Hyaluronsyre som kosttilskudd

Hyaluronsyre selges også som kapsler og pulver, ofte sammen med kollagen. Her er det viktigste å vite ganske kort:

Det finnes ingen godkjent helsepåstand for hyaluronsyre – verken for hud, ledd eller øyne. Den europeiske myndigheten for mattrygghet, EFSA, har vurdert underlaget, og ingen påstand er godkjent for oppføring i EUs påstandsregister.

Hva betyr det i praksis? Tre ting:

• Ingen som selger hyaluronsyre som kosttilskudd, har lov til å skrive at det gjør noe som helst for hud, ledd eller øyne. Ser du slike formuleringer, er de ikke tillatt.
• Det betyr ikke at stoffet er farlig. Det betyr at dokumentasjonen ikke er funnet tilstrekkelig til å si at inntak gjennom munnen har den effekten som påstås.
• Hyaluronsyre er en lang sukkerkjede, og fordøyelsen bryter ned lange sukkerkjeder. Hva som skjer med brokkene etterpå, er nettopp det som ikke er avklart.

Det er også verdt å huske at kroppen lager stoffet selv i store mengder og skifter det ut i løpet av få døgn. Det er ingen kjent mangeltilstand knyttet til hyaluronsyre.

Bivirkninger og forsiktighet

• Serum og krem. Irritasjon forekommer sjelden, og når den gjør det, er parfyme og konserveringsmidler oftere årsaken enn hyaluronsyren selv. Er huden sart, velg uparfymert og prøv et nytt produkt på et lite område først.
• Injeksjoner. Hevelse, blåmerker og ømhet de første dagene er vanlig. Kuler, ujevnheter og asymmetri forekommer. Sjeldnere, men alvorlig, er det dersom geléen havner i en blodåre. Inngrepet gjøres ikke ved infeksjon i huden på stedet, og heller ikke hos gravide og ammende.
• Kosttilskudd. Anbefalt døgndose som står på pakken, skal ikke overskrides. Bruker du legemidler, er gravid eller ammer, snakk med legen din før du begynner med et nytt kosttilskudd.

Når du bør snakke med lege

Kontakt lege eller legevakt umiddelbart etter en injeksjon hvis du opplever:

• Kraftig eller økende smerte som ikke står i forhold til inngrepet.
• Hud som blir hvit, blek eller flekkete i området.
• Synsforandringer, dobbeltsyn eller smerte rundt øyet.
• Hevelse som øker etter noen dager, sammen med varme, rødme eller feber.

Ellers: er du usikker på hva som passer huden din, kan hudlege, apotek eller en hudpleier gi råd. Og skal du gjøre et kosmetisk inngrep, er tiden du bruker på å velge behandler den viktigste forberedelsen du gjør.