Tørr hodebunn og flass – forskjellen, årsakene og hva du kan gjøre

Hodebunnen klør, det drysser hvitt på skuldrene, og rådene man får er ofte motstridende. Mye av forvirringen kommer av at to helt ulike ting blandes sammen: tørr hodebunn og flass. De har forskjellige årsaker, og det som hjelper på det ene, kan gjøre det andre verre. Her er forskjellen, hva som utløser plagene, og hva du kan gjøre i hverdagen.

Tørr hodebunn og flass er ikke det samme

Dette er artikkelens viktigste poeng, og det er verdt å bruke et minutt på.

Tørr hodebunn handler om fuktmangel i det ytterste hudlaget. Huden mister vann raskere enn den klarer å holde på det, og resultatet er kjent: det strammer, det klør, og det drysser små, fine, tørre flak. Flakene er hvite eller gråhvite og lette. Håret kjennes ikke fett. Ofte er huden tørr andre steder også – på leggene, på underarmene, på hendene. Det blir gjerne verre om vinteren.

Klassisk flass handler ikke om tørrhet i det hele tatt. Det henger sammen med en gjærsopp som heter Malassezia, og som finnes naturlig på huden hos så godt som alle mennesker. Den lever av talgen i hodebunnen. Hos noen reagerer huden på nedbrytningsproduktene med raskere celleutskifting, og flakene løsner i større, tyngre klumper som ofte er gulaktige og litt fettete. Hodebunnen kan kjennes fet framfor tørr, og det klør. Flass kommer og går gjennom hele året.

To ting følger av dette:

• Flass skyldes ikke dårlig hygiene. Soppen er der uansett hvor mye du vasker deg.
• Flass skyldes ikke tørrhet. Å smøre olje i en hodebunn med klassisk flass gir soppen mer av det den lever av, og hjelper sjelden.

Hvis du er i tvil om hva du har: kjenn på håret dagen etter vask. Tørr hodebunn gir tørt hår og stram hud. Flass gir gjerne fettere hår og større flak.

Hva som gjør hodebunnen tørr

Det meste er hverdagsting, og det er nettopp derfor det går an å gjøre noe med dem.

• Vaskefrekvens og sjampo. Sjampo som skummer kraftig fjerner talg effektivt, og det er akkurat det talgen skal beskytte mot. Daglig vask med en slik sjampo tørker ut hodebunnen hos mange.
• For varmt vann. Rykende varmt vann løser opp hudens eget fettlag. Lunkent holder.
• Stylingprodukter. Tørrsjampo, hårspray, gelé og voks inneholder ofte alkohol og legger seg på hodebunnen. Rester som ikke skylles ut, er en vanlig og oversett årsak til kløe.
• Varm føn. Full styrke og full varme rett på hodebunnen tørker den ut. Litt lavere temperatur og litt større avstand utgjør en forskjell.
• Tørt inneklima om vinteren. Kald uteluft inneholder lite vann. Varmes den opp inne, blir den svært tørr og trekker fuktighet ut av alt den møter – også huden.
• Lue og hette. Friksjon, svette og ull rett mot huden gir kløe hos mange. En lue i bomull eller silke innerst kan hjelpe.
• Hårfarge og bleking. Kjemisk behandling av håret sliter på hodebunnen, særlig hvis den allerede er sart.
• Stress og lite søvn. Huden merker det, og mange kjenner at kløen kommer i travle perioder. Det er ingen grunn til å overdrive sammenhengen, men den er velkjent nok til å nevnes.
• Sol, salt og klor. En uke med bading og sol uten skjerming merkes ofte i hodebunnen etterpå.

Kløe i hodebunnen

Kløe er den vanligste plagen fra hodebunnen, og den kan komme av alt som står ovenfor. Den kan også komme av noe langt enklere: sjampo som ikke er skylt ordentlig ut, en ny sjampo huden ikke liker, eller hårfarge.

Problemet med kløe er at kløingen i seg selv holder det gående. Neglene lager små rifter i huden, riftene klør mer, og du klør mer. Bryt sirkelen ved å bruke fingertuppene framfor neglene, klippe neglene korte, og la det gå noen uker før du dømmer et nytt tiltak som mislykket.

Sår hodebunn

Sår hodebunn er som regel resultat av kløing, men ikke alltid. Andre vanlige årsaker er stram hestehale eller flette over tid, hårextensions, og hodeplagg som sitter hardt. Løs opp håret om kvelden, og bytt side på skillen med jevne mellomrom.

Sår som ikke gror, sår som væsker eller får skorpe, eller hårtap i avgrensede flekker skal ses på av lege. Det samme gjelder hvis hodebunnen blir varm, hoven og øm.

Vask og pleie – praktiske råd

• Lunkent vann, ikke varmt. Dette er det enkleste grepet, og det koster ingenting.
• Masser med fingertuppene. Aldri med neglene. Bruk et halvt minutt og ta det rolig.
• Skyll lenger enn du tror er nødvendig. Sjamporester er en hyppig årsak til kløe.
• Sjampo i hodebunnen, balsam i lengdene. Balsam i hodebunnen tynger og kan irritere.
• Finn din vaskefrekvens. Er hodebunnen tørr, prøv å vaske sjeldnere og med en mild, uparfymert sjampo. Er den fet og flassete, hjelper det ofte å vaske oftere framfor sjeldnere.
• La håret lufftørke når du kan, eller føn på lav varme.
• Ta lua av innendørs og velg noe som puster.
• Senk innetemperaturen litt om vinteren og luft kort og kraftig et par ganger om dagen. Å tørke klesvasken innendørs tilfører fuktighet til luften.
• Gi endringen tre til fire uker. Hudens ytterste lag skiftes ut over flere uker, og før den tid har du ikke grunnlag for å vurdere om et tiltak virker.

Kjerringråd mot tørr hodebunn

De klassiske rådene er ufarlige å prøve, men det er verdt å vite hva de faktisk gjør.

• Olje før vask. Kokosolje eller olivenolje i hodebunnen en time før vask legger en hinne som kjennes myk. Ulempen er at det ofte kreves mye sjampo for å få den ut igjen, og da kan du ende opp tørrere enn du startet. Bruk lite, og bare hvis hodebunnen er tørr – ikke ved flass.
• Eplesidereddik utblandet i vann som siste skyll. Ufarlig i tynn blanding, men bruk det aldri på sår eller oppklødd hud.
• Aloe vera og havregrynsvann. Milde og skånsomme. Det finnes ingen dokumentasjon å vise til, men de gjør sjelden skade.
• Hold deg unna sitron, salt og skrubb. Alt som virker mekanisk hardt eller sterkt surt på en hodebunn som allerede er irritert, gjør det verre.

Bruk aldri noe skarpt eller spisst for å skrape løs flak. Det gir sår, og sår klør.

Om sjampo mot flass

Sjampo som er laget for flass, fås i vanlig butikk og på apotek. Denne artikkelen anbefaler ingen merker, men det kan være nyttig å vite hva slags innholdsstoffer som brukes, siden det står med liten skrift på baksiden.

Grovt sett er det to typer. Den ene inneholder stoffer som holder mengden gjærsopp nede – sinkpyrition, selendisulfid, klimbazol og ketokonazol er de vanligste navnene. Den andre inneholder stoffer som løsner flakene, typisk salisylsyre eller tjæreholdige sjampoer. Noen av produktene er reseptfrie legemidler og selges bare på apotek.

Felles for alle: de må stå på hodebunnen i noen minutter før de skylles ut, og de brukes gjerne et par ganger i uken i en periode og deretter sjeldnere. Les bruksanvisningen på pakken, og spør gjerne på apoteket hvis du er usikker på hva som passer.

Når du bør snakke med lege

En del hodebunnsplager er ikke tørr hodebunn eller vanlig flass i det hele tatt, men hudsykdommer. De skal vurderes av lege eller hudlege, og de lar seg ikke ordne med vaskeråd eller kjerringråd.

• Seboreisk eksem gir røde, fettete og skjellende felter, ofte også ved nesevingene, i øyenbrynene, bak ørene eller på brystet. Dette er noe annet enn vanlig flass.
• Psoriasis i hodebunnen gir tykke, skarpt avgrensede flak med sølvhvit overflate, som gjerne går utenfor hårfestet i nakken eller i pannen. Mange har utslett på albuer eller knær samtidig. Dette er en sykdom som skal diagnostiseres og følges opp av lege.
• Atopisk eksem gir kløende, tørr og betent hud, ofte fra barndommen av, og gjerne også i albuebøyer og knehaser.

Ta kontakt med legen din også hvis du opplever:

• Hårtap i avgrensede flekker, eller hår som løsner tydelig mer enn før.
• Sår som ikke gror, væsking, skorper eller vond lukt.
• Feber, hovne lymfeknuter på halsen, eller hodebunn som er varm og øm.
• Kløe som holder deg våken om natten.
• Plager som ikke er bedre etter fire til seks uker med gode vaner.
• Flass eller sår hodebunn hos et lite barn.

Er du usikker, er apoteket et greit sted å starte. Men vedvarende plager i hodebunnen fortjener en ordentlig vurdering, ikke enda en flaske.