Tørre øyne blir markant vanligere rundt menopausen. Her får du mekanismen bak tårefilmen, de vanligste symptomene, en trinnvis rutine med varme og øyelokkhygiene – og hva optiker og øyelege kan gjøre.
Tørre øyne oppstår når tårefilmen enten fordamper for raskt eller ikke produseres i stort nok volum. Plagen blir markant vanligere hos kvinner rundt og etter menopausen, og den hyppigste enkeltårsaken er at de små talgkjertlene i kanten av øyelokkene – de meibomske kjertlene – ikke leverer nok fettstoff til det ytterste laget av tårefilmen. Det du selv kan gjøre mest med, er varme, øyelokkhygiene og hvordan du blunker. Kunstige tårer får du reseptfritt på apotek.
Tørre øyne er en tilstand på øyets overflate der tårefilmen ikke gjør jobben sin. Det høres ut som et spørsmål om mengde, men handler oftere om kvalitet: tårefilmen sprekker opp mellom blunkene, og overflaten blir liggende ubeskyttet mange ganger i minuttet.
Fagfolk deler tilstanden i to hovedtyper. Fordampningstypen er den klart vanligste: tåreproduksjonen er grei nok, men filmen fordamper for fort, som regel fordi de meibomske kjertlene svikter. Mangeltypen betyr at tårekjertelen produserer for lite væske.
En detalj som overrasker mange: tørre øyne renner ofte. Når overflaten blir irritert, svarer øyet med en refleksstrøm av tynn tårevæske som verken fordeler seg jevnt eller blir liggende. Rennende øyne i vind og kulde er derfor et vanlig tegn på tørrhet.
Hvert blunk sprer filmen på nytt og presser samtidig litt fettstoff ut av kjertlene. Blunkingen er ikke bare en refleks – den er selve vedlikeholdet av tårefilmen.
Både tårekjertelen, de meibomske kjertlene og bindehinnen har reseptorer for kjønnshormoner. De kjenner det når nivåene endrer seg, på samme måte som slimhinnene i nese, munn og underliv gjør det.
Særlig androgener – som også kvinner har, og som synker jevnt fra 30-årsalderen – har mye å si for de meibomske kjertlene. Når nivåene faller, blir fettstoffet tykkere og mer voksaktig i stedet for tyntflytende. Da tetter kjertelåpningene seg lettere, innholdet blir stående, og over tid kan enkelte kjertler skrumpe inn. Resultatet er et for tynt ytterlag – og en tårefilm som fordamper før neste blunk rekker å fornye den.
Samtidig endres betennelsesaktiviteten på øyets overflate, og selve tåreproduksjonen kan gå noe ned. Alderen trekker i samme retning. Derfor blir øynene mer sårbare nettopp i årene rundt siste menstruasjon, og det går ikke over av seg selv. Les mer om hormonelle forandringer i overgangsalderen.
Symptomene er diffuse i starten, og mange tror det handler om feil brillestyrke eller for lite søvn:
Plagene er som regel like i begge øyne. Er det bare ett øye som er rødt, vondt eller lysskyende, er det noe annet, og da skal du få det undersøkt.
Når årsaken ligger i de meibomske kjertlene, er det ett grep som gjør størst forskjell, og det koster ingenting: varme opp fettstoffet, presse det ut og holde vippekanten ren. Rutinen tar rundt ti minutter og gjøres hjemme.
Gjør dette én til to ganger daglig. Regn med fire til seks uker før du vurderer om det har hjulpet – kjertlene må tømmes gjentatte ganger før de arbeider fritt igjen. Merker du forskjell, går du over til vedlikehold noen ganger i uken. Hopp over rutinen hvis øyet er akutt rødt og vondt, eller hvis du nettopp er operert i øyet.
Vi blunker rundt 15–20 ganger i minuttet når vi snakker med noen. Foran en skjerm faller frekvensen ofte til under en tredjedel, og flere av blunkene blir ufullstendige – øyelokket går ikke helt ned. Da blir verken tårefilmen fornyet eller kjertlene tømt. Det er derfor øynene svir mest på ettermiddagen.
Tørre øyne følger kalenderen. Om vinteren varmes kald uteluft opp innendørs, og luftfuktigheten faller; vedfyring, varmepumpe og vifteovner tørker luften ytterligere. Om sommeren gjør aircondition i bil og kontorbygg det samme. Sikt mot 40–60 prosent luftfuktighet innendørs, vend bilens ventilasjonsdyser vekk fra ansiktet, og bruk solbriller som slutter godt rundt øynene i vind.
En kontaktlinse deler tårefilmen i to og øker fordampningen. Mange som har brukt linser i tjue år uten problemer, opplever nettopp nå at komforttiden krymper fra tolv timer til fire. Kort ned brukstiden framfor å presse gjennom dagen, sov aldri med linser som ikke er beregnet for det, og bestill en ny linsetilpasning hos optiker – en linse som passet før, er ikke nødvendigvis riktig nå. Gjør varme- og hygienerutinen uten linser i øyet.
Tørre øyne er en velkjent bivirkning av flere vanlige legemidler:
Faller starten på plagene sammen med en ny resept, er det verdt å nevne for legen. Slutt aldri på egen hånd med et legemiddel du har fått forskrevet – det finnes ofte alternativer, og det er legen som skal vurdere byttet.
Optiker eller øyelege kan undersøke øynene i mikroskop, måle hvor lenge tårefilmen holder seg stabil før den sprekker opp, farge overflaten for å se etter skader på hornhinnen og vurdere selve kjertlene. Undersøkelsen er rask, gjør ikke vondt og avgjør hvilken type tørre øyne du har.
Kunstige tårer, altså fuktende øyedråper, er det vanligste utgangspunktet og fås reseptfritt på apotek i mange varianter, fra tynne dråper til tykkere geler og salver for natten. Farmasøyten kan hjelpe deg å velge ut fra hvor ofte du trenger dem. Bruker du dråper mer enn fire til seks ganger i døgnet, anbefales det gjerne konserveringsmiddelfrie dråper, fordi konserveringsmiddelet i seg selv kan irritere overflaten ved hyppig og langvarig bruk.
Holder ikke dette, har øyelegen flere muligheter: dråper på resept som virker på betennelsen i overflaten, små plugger som stenger tåreveien, og apparatbasert behandling av øyelokkene. Dette er behandling som hører hjemme hos lege eller apotek.
Det finnes klinikker i Norge som har spesialisert seg på tørre øyne og tilbyr utvidet kartlegging av tårefilmen og de meibomske kjertlene. Det er aktuelt hvis plagene er langvarige, eller hvis dråper og øyelokkhygiene ikke er nok. Start likevel hos fastlege eller optiker – de kan henvise videre, og mye lar seg løse uten spesialist.
Ring oss gjerne
Eller send en e-post til kundeservice@wellvita.no
Våre erfarne helsekostveiledere står klare til å hjelpe og gi deg råd hver dag i uken.
Alle hverdager
08.00-16.00
