Hårtap hos kvinner: hvorfor håret blir tynnere i overgangsalderen

Hårtap hos kvinner er vanlig: omtrent fire av ti kvinner har synlig tynnere hår i 50-årsalderen. De to hyppigste formene er kvinnelig mønsterhårtap, som kommer gradvis og gjør skillen bredere, og telogent effluvium, som kommer brått som en kraftig felling to til tre måneder etter en belastning og går over av seg selv. Hos kvinner blir håret som regel tynnere over hele issen, mens hårgrensen i pannen står. Mønster og tidsforløp er det som skiller formene fra hverandre – og det er nettopp det legen spør om.

Slik vokser håret – vekstsyklusen

I hodebunnen har vi rundt 100 000 hårsekker, og hver av dem arbeider i sin egen takt, uavhengig av naboene. Det er derfor vi ikke feller alt håret samtidig slik mange dyr gjør. Syklusen har tre faser:

• Anagen – vekstfasen. Den varer i to til seks år, og til enhver tid er 85–90 prosent av hårsekkene her. Lengden på anagenfasen bestemmer hvor langt håret ditt kan bli.
• Katagen – en kort overgangsfase på to til tre uker, der hårsekken trekker seg sammen og veksten stopper.
• Telogen – hvilefasen på tre til fire måneder. Håret sitter løst og faller ut når et nytt hår begynner å vokse fram nedenfra. Rundt 10–15 prosent av hårsekkene er i denne fasen.

Å miste 50–100 hår i døgnet er helt normalt, og de fleste av dem havner i børsten, i dusjen eller på puten. Det kan gå galt på to ulike måter, og de gir to helt ulike bilder: enten blir anagenfasen gradvis kortere og hårene tynnere for hver runde, eller så blir uvanlig mange hårsekker skjøvet over i telogen samtidig.

Kvinnelig mønsterhårtap (androgenetisk alopeci)

Dette er den vanligste årsaken til varig tynnere hår hos kvinner. Utviklingen går langsomt, ofte over mange år, og skyldes at hårsekkene gradvis krymper – det kalles miniatyrisering. For hver syklus blir det nye håret litt tynnere, litt kortere og litt lysere, til det til slutt bare er et fint dunhår. Hårsekken forsvinner ikke med det første, men det den lager, blir mindre og mindre synlig.

Slik ser det ut hos kvinner: skillen blir bredere, tydeligst fremme og over issen, og mange beskriver et mønster som ligner et juletre når de ser ned på hodet i speilet. Hestehalen blir tynnere å ta rundt. Hårgrensen i pannen står derimot som regel urørt – den vikende hårgrensen og de høye vikene er det mannlige mønsteret, og det ser man sjelden hos kvinner. Fullstendig skallethet er også uvanlig. Legen bruker gjerne Ludwig-skalaen med tre grader for å beskrive hvor langt det har gått.

Anlegget er arvelig og kan komme fra begge foreldre. Arven avgjør hvor følsomme hårsekkene i issen er for androgener, de mannlige kjønnshormonene som alle kvinner også har i små mengder.

Sammenhengen med overgangsalderen

Mønsterhårtap starter ofte nettopp i årene rundt menopausen, og det er ingen tilfeldighet. Østrogen holder hårene lenger i vekstfasen. Når østrogennivået faller, blir anagenfasen kortere, en større andel av hårsekkene ligger i hvilefase til enhver tid, og det nye håret som vokser fram, er tynnere enn det forrige.

Samtidig forskyves forholdet mellom hormonene. Androgennivået synker også med årene, men langsommere enn østrogennivået, og resultatet er at androgenenes påvirkning på hårsekkene blir relativt sterkere enn før. Hos kvinner med arvelig følsomme hårsekker er det denne forskyvningen som setter miniatyriseringen i gang. Det er også forklaringen på at mange samtidig får kraftigere hårvekst på hake og overleppe – de hårsekkene reagerer motsatt av dem i issen. Du kan lese mer om hormonbildet i artikkelen om hormonelle forandringer i overgangsalderen.

Telogent effluvium – den forbigående fellingen

Telogent effluvium er noe helt annet. Her skyves mange hårsekker over i hvilefase samtidig, og tre til fire måneder senere faller de tilsvarende hårene ut i én bølge. Fellingen er diffus over hele hodebunnen, ikke konsentrert til issen, og den er dramatisk å se på: hårdotter i børsten, i avløpet, på klærne.

Tidsforløpet er nøkkelen. Fellingen du ser i dag, peker tilbake på noe som skjedde for to til tre måneder siden. Vanlige utløsere er høy feber eller en kraftig infeksjon, en operasjon, en fødsel, raskt og stort vekttap, alvorlig sykdom, sorg eller en periode med svært høyt psykisk press. Enkelte legemidler kan gi det samme, og det kan også oppstå etter at hormonell prevensjon er avsluttet.

Det viktigste å vite er at telogent effluvium er forbigående. Når utløseren er borte, normaliserer syklusen seg som regel i løpet av tre til seks måneder. Fordi håret vokser omtrent én centimeter i måneden, tar det likevel gjerne et halvt til et helt år før det ser normalt ut igjen. Vedvarer fellingen lenger enn seks måneder, bør den utredes.

Andre årsaker det er verdt å kjenne

• Stoffskiftet. Både lavt og høyt stoffskifte kan gi diffust hårtap, og det er noe av det første legen sjekker.
• Alopecia areata. Skarpt avgrensede, runde flekker med helt glatt hud. Dette er en egen tilstand som hører hjemme hos lege.
• Traksjonsalopeci. Vedvarende drag i håret over år, typisk i tinningene. Kan bli varig hvis draget ikke opphører.
• Arrdannende hårtap. Kløe, svie, ømhet, rødme eller sår i hodebunnen sammen med hårtap. Dette haster – vevet kan bli varig ødelagt.
• Hårbrudd. Ikke hårtap i det hele tatt, men hår som knekker. Kjennetegnes av korte, avbrutte hår og spliss, mens hårsekken i seg selv er frisk.

Skånsom hårpleie i praksis

La det være sagt tydelig først: skånsom behandling stopper ikke mønsterhårtap, og den erstatter ingen utredning. Men den forhindrer at hår som faktisk vokser, knekker unødvendig – og når håret allerede er tynt, utgjør det en synlig forskjell.

• Varme. Føn på laveste eller midterste trinn, med god avstand, og la håret lufttørke et stykke først. Rettetang og krølltang gir den kraftigste varmebelastningen; bruk dem sjeldnere heller enn litt mindre hver gang.
• Stramme frisyrer. Hestehale, stram flette, hardt oppsatt hår og hårforlengelser drar i hårsekken time etter time. Løsne opp, flytt hestehalen og skillen fra dag til dag, og sov med håret løst eller løst samlet.
• Kjemisk behandling. Bleking, permanent og kjemisk retting svekker hårstrået. Legg god tid mellom behandlingene, og unngå å kombinere bleking med daglig varme.
• Vått hår. Håret er mest sårbart når det er vått. Ikke gni det tørt med håndkle – klem heller ut vannet. Bruk en bredtannet kam, og gre fra tuppene og oppover i stedet for å dra rett gjennom fra toppen.
• Søvn og hverdagsbelastning. Ikke fordi det får håret til å vokse raskere, men fordi kraftige belastningsperioder er en kjent utløser for telogent effluvium.

Utredning og behandling

Fastlegen begynner med sykehistorien, og den er ofte avgjørende: når begynte det, kom det gradvis eller plutselig, hvor på hodet, skjedde det noe spesielt for tre til seks måneder siden, hvem i familien har tynt hår, hvilke legemidler bruker du, og hvordan er blødningsmønsteret ditt. Deretter undersøkes hodebunnen, ofte med en dra-test, der legen drar forsiktig i en liten hårlokk, og av og til med lupe eller dermatoskop.

Blodprøver brukes for å se om det ligger noe bak. De vanligste er stoffskifteprøver, ferritin, som sier noe om jernlagrene, og blodprosent. Ved tegn på økt androgenpåvirkning kan det være aktuelt med hormonprøver i tillegg. Lave jernlagre er vanlig hos kvinner som har hatt kraftige menstruasjonsblødninger i årene før menopausen – hva jernmangel er, og hvordan tilstanden utredes, kan du lese om i artikkelen om jernmangel hos kvinner.

Behandling hører hjemme hos lege eller hudlege. Den best dokumenterte behandlingen ved mønsterhårtap er minoxidil som smøres på hodebunnen, og det finnes i tillegg reseptbelagte muligheter som legen kan vurdere. Felles for dem er at effekten kommer langsomt, at det tar 6–12 måneder før den kan bedømmes, og at resultatet forsvinner igjen hvis behandlingen avsluttes. Hva som passer for deg, avhenger av diagnosen – og det er derfor riktig diagnose kommer først. Ved flekkvis hårtap, ved symptomer fra hodebunnen eller når bildet er uklart, bør du henvises til hudlege.

Når bør du kontakte lege?

• Hårtapet kom plutselig og er kraftig.
• Du har runde, skarpt avgrensede flekker uten hår.
• Du har kløe, svie, sår, skjelling, rødme eller ømhet i hodebunnen.
• Hårtapet kommer sammen med tretthet, frysninger, vektendring, hjertebank eller endret blødningsmønster.
• Du merker samtidig kraftig hårvekst i ansiktet, dypere stemme eller uregelmessige blødninger.
• Hårtapet startet kort tid etter at du begynte med et nytt legemiddel – ikke slutt på egen hånd, ta det opp med legen.
• Fellingen har vart i mer enn seks måneder.
• Hårtapet går ut over hvordan du har det. Det er en god nok grunn i seg selv, og du skal ikke føle deg forlegen over å ta det opp.

Kort oppsummert

• Håret vokser i sykluser: anagen (2–6 år), katagen (2–3 uker) og telogen (3–4 måneder). Å miste 50–100 hår i døgnet er normalt.
• Kvinnelig mønsterhårtap kommer gradvis, gir bredere skille og tynnere iss, mens hårgrensen i pannen som regel står.
• Det starter ofte rundt menopausen, fordi lavere østrogen forkorter vekstfasen og forholdet mellom hormonene forskyves.
• Telogent effluvium er en diffus felling to til tre måneder etter en belastning, og den går som regel over av seg selv.
• Skånsom hårpleie – mindre varme, løsere frisyrer, færre kjemiske behandlinger og forsiktighet med vått hår – hindrer unødvendig hårbrudd.
• Legen kan undersøke hodebunnen og ta blodprøver, blant annet stoffskifte, ferritin og blodprosent.
• Behandling hører hjemme hos lege eller hudlege, og effekten skal bedømmes etter 6–12 måneder.