Dårlig blodsirkulasjon i beina: symptomer, årsaker og råd

Dårlig blodsirkulasjon i beina betyr at blodet ikke strømmer godt nok til eller fra leggene og føttene. Det finnes to hovedformer, og de er ikke i slekt: arteriell sirkulasjonssvikt, der tilførselen av oksygenrikt blod er redusert, og venøs sirkulasjonssvikt, der blodet har vanskelig for å komme tilbake opp til hjertet. Den første gir smerter når du går, den andre gir hovne ben som blir verre utover dagen. Kalde hender og kalde føtter alene er derimot sjelden tegn på sykdom.

Slik fungerer sirkulasjonen i beina

Blodomløpet har tre deler: hjertet som pumpe, blodårene som rørsystem og blodet som transportmiddel. Oksygenrikt blod kommer fra lungene til hjertets venstre forkammer, videre ned i venstre hjertekammer, og derfra pumpes det ut i det store kretsløpet til resten av kroppen. Det oksygenfattige blodet føres tilbake til høyre side av hjertet og sendes ut i det lille kretsløpet gjennom lungene, der de røde blodcellene kvitter seg med karbondioksid og fylles med oksygen på nytt.

Beina er den delen av kroppen der dette er vanskeligst. Blodet skal først presses helt ned i føttene, og deretter tilbake opp igjen mot tyngdekraften. På vei opp får venene hjelp av to ting: klaffer inne i årene som hindrer blodet i å renne nedover igjen, og muskelpumpen i leggen, som klemmer på venene hver gang du tar et skritt. Svikter arteriene, kommer det for lite blod ned. Svikter klaffene eller muskelpumpen, blir det stående for mye blod igjen.

Arteriell sirkulasjonssvikt: smerter når du går

Når arteriene i beina blir trangere, får musklene for lite oksygen så snart de begynner å jobbe. Det gir et svært karakteristisk mønster som kalles claudicatio intermittens, på folkemunne røykebein: du får krampeaktige smerter i leggen etter en viss gangavstand, du må stoppe, og etter noen minutters hvile er smerten borte igjen. Så snart du går videre, kommer den tilbake — gjerne etter omtrent samme avstand hver gang.

Andre tegn som peker mot arteriell årsak:

• foten er kald og blek, og blir gjerne blekere når du løfter den opp
• svake eller fraværende pulser på vristen og bak ankelknoken
• hårtap på leggen, tynn og blank hud, negler som vokser langsomt
• sår på tær eller fot som gror svært sakte
• smerten blir verre når du går i motbakke eller raskt

Årsaken er som regel åreforkalkning, altså de samme prosessene som rammer blodårene i hjertet. Har du dette i beina, er det verdt å få sjekket hjertet og blodtrykket også. Du kan lese mer om det i vår artikkel om kolesterol og hjertehelse.

Venøs sirkulasjonssvikt: hovne ben og tunge legger

Ved venøs sirkulasjonssvikt er problemet motsatt: blodet kommer ned, men ikke godt nok opp igjen. Klaffene i venene lukker ikke tett, trykket i årene stiger, og væske presses ut i vevet.

Typiske tegn:

• hovne ben som er små om morgenen og størst om kvelden
• en følelse av tyngde, trykk eller uro i leggene, særlig etter en dag med mye stillestående eller stillesittende arbeid
• merker etter sokkekanten
• kløe og tørr hud på leggen
• brunlig eller rødbrun misfarging av huden rett over ankelen — det er et tegn som bør vises til lege
• synlige, buktende åreknuter

Åreknuter er en av de vanligste venøse årsakene, og de fortjener sin egen gjennomgang. Her er det nok å vite at de er et tegn på at klaffene i venene ikke lukker som de skal, og at de kan gi tyngdefølelse og hevelse selv når de ikke gjør vondt.

Kalde føtter og kalde hender er sjelden farlig

Kalde føtter er blant de vanligste grunnene til at folk tror de har dårlig blodsirkulasjon. I de aller fleste tilfeller er det helt normal termoregulering: når kroppen vil spare på varmen, trekker de små blodårene i hud, fingre og tær seg sammen, slik at det varme blodet holdes rundt de indre organene. Slanke personer, kvinner og folk som fryser lett merker dette tydeligere enn andre. Det er en frisk reaksjon, ikke en sviktende.

En egen variant er Raynauds fenomen, der fingre eller tær blir kritthvite, deretter blåfiolette og til slutt røde og prikkende når de varmes opp igjen. Det utløses av kulde eller stress, går over av seg selv, og er hos de fleste ufarlig — men det bør nevnes for legen første gang det oppstår, særlig hvis det bare rammer én finger eller kommer sammen med leddplager.

Det som derimot ikke er vanlig termoregulering, er en fot som er kald hele tiden, bare på den ene siden, og samtidig blek og smertefull. Da er det arteriene man skal tenke på.

Urolige ben er noe helt annet

Urolige ben blir ofte forvekslet med dårlig sirkulasjon, men er en egen tilstand som utgår fra nervesystemet. Kjennetegnene er en ubehagelig, vanskelig beskrivelig trang til å bevege beina, den kommer når du sitter eller ligger stille, den er verst om kvelden og natten, og den blir bedre når du reiser deg og går. Nettopp det siste skiller den fra arteriell sirkulasjonssvikt, der bevegelse gjør vondt verre.

Urolige ben forstyrrer først og fremst søvnen. Blir det jevnlig ødelagte netter av det, er det verdt å ta opp med fastlegen, blant annet fordi jernmangel og enkelte legemidler kan spille inn.

Hva øker risikoen?

• røyking — den klart viktigste enkeltfaktoren for arteriell sirkulasjonssvikt
• diabetes
• høyt blodtrykk
• høyt kolesterol
• overvekt
• alder over 50 år
• arvelig disposisjon, både for åreforkalkning og for åreknuter
• stillestående eller stillesittende arbeid, som særlig belaster det venøse systemet
• tidligere blodpropp i beinet
• graviditet, som midlertidig øker trykket i venene

Hva du selv kan gjøre

Gå. Ved claudicatio er strukturert gangtrening et av de best dokumenterte tiltakene som finnes, og det koster ingenting. Prinsippet er å gå til smerten melder seg, hvile til den slipper, og så gå videre — 30 til 45 minutter, tre til fem ganger i uken. Effekten kommer først etter uker, ikke dager, og de fleste må holde på i minst tre måneder før gangavstanden merkbart øker. Det føles feil å gå inn i smerten, men det er nettopp det som får kroppen til å utvide de små omkjøringsårene.

Bruk muskelpumpen i løpet av dagen. Har du en stillesittende jobb, reis deg hver time, og gjør fotvipp i stolen innimellom: løft tærne mot deg og press dem ned igjen, tjue ganger. Står du mye stille, flytt vekten fra fot til fot og gå noen skritt så ofte du kan.

Legg beina høyt. Ved hovne ben hjelper det å ligge med beina over hjertehøyde i et kvarter et par ganger om dagen, gjerne på slutten av dagen når hevelsen er størst.

Kompresjonsstrømper. Ved venøs hevelse er dette det mest effektive enkeltrådet. Strømpene skal ha riktig størrelse og trykklasse og tas på om morgenen før beina hovner opp. Har du samtidig tegn på arteriell svikt, skal kompresjon avklares med lege først — det er ikke uten videre trygt å klemme på et bein som allerede får for lite blod.

Slutt å røyke. Ingenting annet du gjør har like stor betydning for arteriene i beina.

Om kalde føtter. Av gamle kjerringråd er det egentlig bare de enkle som holder: ullsokker framfor tettsittende syntetiske, sko som er romslige nok til at tærne kan bevege seg, ingen stramme strømpekanter, og bevegelse framfor varmeflaske. Et fotbad med lunkent — ikke varmt — vann er behagelig, men husk at nedsatt følelse i føttene, som ved diabetes, gjør det lett å brenne seg uten å merke det.

Er du usikker på om formen din holder til å komme i gang igjen, kan du lese mer i vår artikkel om blodomløp, kondisjon og form etter 50.

Hva legen undersøker

Utredningen er enklere enn mange tror. Legen kjenner etter pulser på vrist og ankel, ser på hudfarge, temperatur, hårvekst og eventuelle sår, og spør systematisk om gangavstand.

Den viktigste enkeltundersøkelsen er ankel-arm-indeks: blodtrykket måles i ankelen og i armen, og forholdet mellom de to tallene sier hvor god arterietilførselen til foten er. Undersøkelsen tar noen minutter, gjør ikke vondt og kan gjøres hos fastlegen. Ved mistanke om venøs årsak eller blodpropp brukes ultralyd med doppler, som viser både strømningsretning og eventuelle blodpropper. I tillegg tas gjerne blodprøver med blodsukker og kolesterol, siden årsakene ofte henger sammen.

Når bør du kontakte lege?

Noen tegn skal ikke avventes. Ta kontakt med lege samme dag, eller legevakt utenom åpningstid, ved:

• Ett bein som plutselig blir hovent, varmt, rødt og ømt, ofte med sprengende smerte i leggen. Dette gir mistanke om blodpropp i en dyp vene, og det haster — en blodpropp kan løsne og føres til lungene. Er hevelsen ensidig og har kommet i løpet av timer eller få dager, skal den vurderes med en gang, også om den ikke gjør spesielt vondt.
• Smerter i foten når du hviler, særlig om natten, som blir bedre når du lar foten henge ut over sengekanten. Det tyder på at blodtilførselen er kritisk lav.
• Sår på fot, tå eller legg som ikke gror i løpet av et par uker.
• En tå eller del av foten som blir svart, blå eller marmorert, kald og følelsesløs.

Bestill vanlig legetime hvis du har fått kortere gangavstand enn før, hevelse som ikke går ned over natten, brunlig misfarging over ankelen, eller kalde og bleke føtter på bare den ene siden.

Kort oppsummert

• Arteriell sirkulasjonssvikt gir smerter ved gange som forsvinner i hvile, kalde og bleke føtter og svake pulser.
• Venøs sirkulasjonssvikt gir hovne ben som blir verre utover dagen, tyngdefølelse og misfarging ved ankelen.
• Kalde hender og føtter alene er som regel normal termoregulering, ikke sykdom.
• Urolige ben er en egen tilstand som blir bedre av bevegelse, ikke verre.
• Gangtrening, kompresjon, høyt leie og røykeslutt er de tiltakene som betyr mest.
• Ensidig hovent, varmt og ømt bein, hvilesmerter om natten, sår som ikke gror eller en svart tå skal vurderes av lege raskt.