Kolesterol og hjertehelse etter 60: kolesterolverdier, LDL og hva du selv kan gjøre

Kolesterol er et fettstoff kroppen selv lager og er helt avhengig av. Det blir først et helseproblem når mengden LDL-kolesterol i blodet er for høy over lang tid. Etter 60 handler det derfor mindre om ett enkelt tall og mer om å kjenne hele bildet: totalkolesterol, LDL, HDL og triglyserider sett sammen med blodtrykk, vekt, røyking og arv. Her får du en gjennomgang av hva verdiene betyr, hva som påvirker dem, og hva legen kan tilby.

Hva er kolesterol?

Kolesterol er et fettliknende stoff som inngår i cellemembranene i hele kroppen. Leveren lager det meste av det selv, og resten kommer fra maten. Kroppen bruker kolesterol til å bygge cellevegger, til å danne hormoner som testosteron og kortisol, til gallesyrer som brukes i fordøyelsen, og som utgangspunkt for dannelsen av D-vitamin i huden. Uten kolesterol fungerer ingen av delene.

Fett lar seg ikke blande med blod. Derfor fraktes kolesterolet rundt i små pakker av fett og protein som kalles lipoproteiner. Det er disse pakkene blodprøven måler, og det er forskjellen mellom dem som avgjør hva kolesterolverdiene dine faktisk forteller.

LDL, HDL og triglyserider — hva tallene betyr

LDL-kolesterol

LDL frakter kolesterol fra leveren og ut til cellene. Er det mer LDL i blodet enn cellene har bruk for, kan det trenge inn i åreveggen og bygge seg opp som plakk. Over mange år gjør dette åreveggen trangere og stivere. Denne prosessen, åreforkalkning, ligger bak både hjerteinfarkt og hjerneslag, og det er grunnen til at LDL er det tallet legen ser mest på. LDL omtales ofte som det «onde» kolesterolet, men det er mengden over tid som er poenget — ikke stoffet i seg selv.

HDL-kolesterol

HDL går motsatt vei og frakter overskuddskolesterol tilbake til leveren. Et lavt HDL-nivå regnes som ugunstig og opptrer ofte sammen med overvekt, inaktivitet og røyking. Samtidig lar HDL seg vanskelig endre, og et høyt HDL veier ikke opp for et høyt LDL. Det er verdt å kjenne tallet, men det er ikke det du styrer etter.

Triglyserider

Triglyserider er vanlig fett i blodet, og nivået svinger mer enn kolesterolet gjør. Det henger tett sammen med kroppsvekt, alkoholinntak, inntak av sukker og raske karbohydrater, og med hvor godt blodsukkeret er regulert. Høye triglyserider opptrer derfor sjelden alene — de følger som regel med overvekt rundt livet, høyt blodtrykk og begynnende problemer med blodsukkeret.

Hva er normale kolesterolverdier?

Som et utgangspunkt for voksne brukes gjerne disse verdiene:

• Totalkolesterol under 5,0 mmol/l
• LDL-kolesterol under 3,0 mmol/l
• HDL-kolesterol over 1,0 mmol/l for menn
• Triglyserider under 1,7 mmol/l

Grensene er veiledende, ikke absolutte. Har du diabetes, kjent hjerte- og karsykdom eller flere risikofaktorer samtidig, setter legen et lavere mål for LDL. Har du ingen andre risikofaktorer, kan en verdi like over grensen bety lite. Et enkelt tall gir altså ikke svaret alene. Det er den samlede risikoen som avgjør hva som er riktig for deg, og den vurderingen gjør legen sammen med deg.

Hva påvirker kolesterolverdiene?

• Arv. Leverens produksjon av kolesterol er i stor grad arvelig bestemt. To personer med samme kosthold kan derfor ha svært ulike verdier.
• Alder. Verdiene stiger gradvis gjennom voksenlivet hos de fleste menn.
• Kostholdet som helhet. Særlig mengden mettet fett i forhold til umettet fett.
• Kroppsvekt og fettfordeling. Fett rundt livet henger tettere sammen med ugunstige verdier enn total kroppsvekt gjør.
• Fysisk aktivitet. Inaktivitet gir ofte lavere HDL og høyere triglyserider.
• Alkohol. Slår særlig ut på triglyseridene.
• Røyking. Påvirker både HDL og åreveggen direkte.
• Andre tilstander og legemidler. Lavt stoffskifte, nyresykdom, dårlig regulert diabetes og enkelte legemidler kan gi høye verdier. Derfor tar legen ofte flere prøver samtidig.

Noen har familiær hyperkolesterolemi, en arvelig tilstand med kraftig forhøyet LDL fra ung alder. Den er vanligere enn mange tror, og den oppdages ofte fordi flere i samme familie har fått hjerteinfarkt tidlig. Er det hjertesykdom i familien før 60-årsalderen, er det verdt å nevne for legen.

Kostholdet — helheten betyr mer enn enkeltmatvarer

Det er sammensetningen av kostholdet over tid som har betydning, ikke enkeltstående matvarer. Helsedirektoratets kostråd er et godt utgangspunkt, og de er de samme enten du er 40 eller 70.

Mettet og umettet fett

Kostrådene anbefaler at mettet fett utgjør under 10 prosent av energiinntaket. I norsk kosthold kommer mesteparten av det mettede fettet fra smør, fete meieriprodukter, fett kjøtt, pølser, snacks og bakervarer. Å la en del av dette bytte plass med umettet fett fra planteoljer, nøtter, frø og fisk er den endringen kostrådene legger størst vekt på.

Grovt og fiberrikt

Kostrådene anbefaler minst 70–90 gram fullkorn daglig og minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker. Havregryn, byggryn, grove kornprodukter, belgvekster, grønnsaker og frukt er de vanligste kildene til kostfiber i norsk kosthold. Havre og bygg er tradisjonelle norske kornslag som brukes i grøt, brød og gryteretter, og de hører naturlig hjemme i et variert kosthold.

Fisk

Kostrådene anbefaler to til tre middager med fisk i uken, og at en del av dette er fet fisk som laks, makrell, ørret eller sild. Fisk kan også brukes som pålegg, noe som gjør anbefalingen enklere å nå i praksis.

Plantesteroler

Plantesteroler, også kalt fytosteroler, er plantestoffer som finnes naturlig i planteoljer, nøtter, frø og kornprodukter. Enkelte margarintyper og meieriprodukter er tilsatt plantesteroler og er merket med det. Vurderer du slike produkter, er det lurt å ta det opp med legen din, særlig hvis du allerede bruker legemidler for kolesterol eller blodtrykk.

Alkohol og sukker

Både alkohol og et høyt inntak av sukker og raske karbohydrater slår ut på triglyseridene. For mange er dette den delen av kostholdet der en endring gir raskest utslag på prøvesvarene.

Bevegelse, vekt og røyk

Helsedirektoratet anbefaler voksne minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet i uken, eller 75 minutter med høy intensitet, i tillegg til muskelstyrkende aktivitet minst to dager i uken. Rask gange, sykling, svømming og hagearbeid teller. Poenget er regelmessigheten, ikke intensiteten.

Går du ned noen kilo, ser du det oftest først på triglyseridene og på blodsukkeret. Et vekttap på fem til ti prosent av kroppsvekten regnes som klinisk meningsfullt, og det er langt mer realistisk enn å sikte mot vekten du hadde som 30-åring.

Røykeslutt er det enkelttiltaket som betyr mest for hjertet, og effekten på risikoen begynner allerede de første ukene. Fastlegen kan hjelpe deg i gang.

Utredning og behandling — hva legen kan tilby

Kolesterol måles med en enkel blodprøve, en lipidprofil, som gir totalkolesterol, LDL, HDL og triglyserider. Ofte tas den sammen med blodsukker, stoffskifteprøve og nyreprøver, fordi flere tilstander kan påvirke verdiene. Er du over 40 og aldri har målt kolesterolet, er det en rimelig ting å be om ved neste legetime.

Legen bruker ikke tallet alene, men regner ut den samlede risikoen for hjerte- og karsykdom. I Norge brukes risikokalkulatoren NORRISK 2, som tar hensyn til alder, kjønn, røyking, blodtrykk, kolesterol og familiehistorie. Det er denne totalvurderingen som avgjør hva som anbefales videre.

Ved lett forhøyede verdier og lav samlet risiko er første trinn som regel endringer i levevaner, med ny måling etter tre til seks måneder. Er risikoen høyere, kan legen foreslå kolesterolsenkende legemidler. Statiner er den mest brukte gruppen og reduserer leverens egen produksjon av kolesterol. Det finnes også andre legemiddelgrupper til dem som ikke tåler statiner eller ikke kommer langt nok med dem alene.

Muskelsmerter er den bivirkningen flest spør om. Opplever du plager, skal du ta det opp med legen framfor å slutte på egen hånd — det finnes ofte andre doser eller andre legemidler å prøve. Og bruker du allerede legemidler for blodtrykk eller kolesterol, skal du ikke endre dosen selv, uansett hvor gode levevanene dine er blitt.

Når bør du kontakte lege?

Ring 113 ved brystsmerter eller press i brystet som ikke gir seg, ved plutselig kraftsvikt i en arm eller et bein, skjev munn eller talevansker. Det kan være hjerteinfarkt eller hjerneslag, og tid er avgjørende.

Bestill vanlig legetime hvis:

• du er over 40 og ikke har målt kolesterol de siste fem årene
• du får brystsmerter, tung pust eller uvanlig slitenhet når du anstrenger deg
• det er hjerteinfarkt, hjerneslag eller høyt kolesterol i nær familie før 60-årsalderen
• du har fått målt kraftig forhøyede verdier
• du får gulaktige fettavleiringer i huden rundt øynene eller på sener
• du bruker kolesterolsenkende legemidler og opplever muskelsmerter eller andre plager

Kort oppsummert

• Kolesterol er nødvendig for kroppen. Problemet er for mye LDL i blodet over lang tid.
• LDL er tallet legen ser mest på. HDL og triglyserider fyller ut bildet.
• Veiledende verdier finnes, men det er den samlede risikoen som avgjør hva som er riktig for deg.
• Arv, alder, kostholdets sammensetning, vekt, aktivitet, alkohol og røyking påvirker verdiene.
• Kostrådene handler om helheten: mindre mettet fett, mer grovt og grønt, fisk to til tre ganger i uken.
• Minst 150 minutter moderat aktivitet i uken, og røykeslutt hvis det er aktuelt.
• Legen måler lipidprofilen, regner ut totalrisikoen og vurderer om legemidler er aktuelt.