Blodtrykk: normale blodtrykksverdier, systolisk og diastolisk

Blodtrykk oppgis med to tall, for eksempel 128/82. Det øverste er det systoliske trykket i pulsårene i det øyeblikket hjertet trekker seg sammen, det nederste er det diastoliske trykket mellom to hjerteslag. Under 120/80 mmHg regnes som optimalt, og grensen for høyt blodtrykk går ved 140/90 målt hos legen – eller 135/85 hjemme. Under finner du referanseverdiene, hvordan du måler riktig, symptomene ved lavt blodtrykk, og hvorfor den mye søkte «blodtrykkstabellen etter alder» ikke finnes.

Systolisk blodtrykk og diastolisk blodtrykk – hva måles egentlig?

Blodtrykk er trykket blodet utøver mot innsiden av pulsåreveggen, målt i millimeter kvikksølv (mmHg). Trykket svinger med hvert hjerteslag, og derfor trengs to tall.

Systolisk blodtrykk er toppverdien. Systole er fasen der hjertets venstre kammer trekker seg sammen og presser blod ut i hovedpulsåren, og trykktoppen som oppstår da, er det systoliske trykket – det høyeste tallet, som oppgis først. Det sier noe om hvor kraftig hjertet pumper og hvor stive de store pulsårene er. Med årene blir hovedpulsåren mindre elastisk, og derfor stiger systolisk trykk hos de fleste gjennom livet, mens diastolisk ofte flater ut eller synker etter 60-årsalderen.

Diastolisk blodtrykk er bunnverdien, målt i diastole, når hjertet slapper av og fylles med blod igjen. Trykket faller, men når aldri null, fordi de elastiske pulsårene holder igjen. Det sier mest om motstanden i de små arteriene ute i kroppen.

Hos personer over 50 år er det systoliske tallet den beste enkeltindikatoren på risiko. Et trykk på 168/78 er ikke greit fordi det nederste tallet ser fint ut – det kalles isolert systolisk hypertensjon og er den vanligste formen for høyt blodtrykk i denne aldersgruppen.

Normalt blodtrykk – referanseverdiene

Dette er inndelingen som brukes i norsk praksis, for måling hos lege hos voksne:

• Optimalt: under 120/80 mmHg
• Normalt: 120–129 systolisk og 80–84 diastolisk
• Høyt normalt: 130–139 systolisk eller 85–89 diastolisk
• Høyt blodtrykk grad 1: 140–159 eller 90–99
• Høyt blodtrykk grad 2: 160–179 eller 100–109
• Høyt blodtrykk grad 3: 180 og over, eller 110 og over
• Isolert systolisk hypertensjon: systolisk 140 eller mer, diastolisk under 90
• Lavt blodtrykk: under 90/60, og bare når det gir symptomer

Måler du selv, gjelder lavere grenser, siden hjemmemålinger i snitt ligger under kontormålinger:

• Hjemmemåling: gjennomsnitt under 135/85 regnes som normalt
• Døgnmåling, gjennomsnitt hele døgnet: under 130/80
• Døgnmåling, dagtid: under 135/85
• Døgnmåling, natt: under 120/70

Er bare ett av tallene over grensen, teller det likevel: 138/94 er høyt blodtrykk selv om det øverste tallet ser greit ut.

Blodtrykk og alder – tabellen folk leter etter, finnes ikke

«Blodtrykkstabell etter alder» er et av de mest søkte helseuttrykkene i Norge, ofte i varianten «hva er normalt blodtrykk for en 75-åring». Spørsmålet bygger på en misforståelse.

Blodtrykket i befolkningen stiger riktignok med alderen. Men det som stiger, er gjennomsnittet – ikke grensen for hva som er sunt. Grenseverdiene er i praksis de samme for en 45-åring og en 75-åring: 140/90 hos legen, 135/85 hjemme. En tabell som oppgir «normalt blodtrykk 145/90 for menn over 70», beskriver hva folk har, ikke hva som er ufarlig. Risikoen følger blodtrykket, ikke fødselsåret.

Ett reelt unntak finnes. Hos svært gamle og skrøpelige – typisk over 80 år, med flere sykdommer, falltendens eller mange legemidler – kan legen bevisst legge seg litt høyere, gjerne rundt 150 systolisk. Ikke fordi høyt trykk er blitt sunt, men fordi for lavt trykk i denne gruppen gir svimmelhet, fall og brudd. Det er en individuell avveining, ikke en aldersgrense.

Høyt blodtrykk – symptomer, eller mangelen på dem

Det viktigste å vite om symptomer på høyt blodtrykk er at de som regel ikke finnes. Høyt blodtrykk gjør ikke vondt. Man kan gå i tiår med 165/100 og føle seg frisk, mens skaden på pulsårer, hjerte, nyrer og øyne bygger seg opp. Derfor er måling den eneste måten å finne det på. Noen kjenner likevel noe ved høye verdier:

• hodepine, typisk i bakhodet og om morgenen
• svimmelhet eller uklarhet
• øresus og neseblødning
• tungpust ved anstrengelse eller synsforstyrrelser

Symptomene er lite spesifikke og har oftest en annen forklaring. De egner seg ikke til å utelukke høyt blodtrykk – bare måling gjør det.

Unntaket er akutt. Ved verdier over 180/120 sammen med kraftig hodepine, brystsmerter, tungpust, synstap, forvirring, lammelser eller talevansker skal du ringe 113.

Lavt blodtrykk – symptomer og når det betyr noe

Lavt blodtrykk regnes vanligvis som verdier under 90/60 mmHg. I motsetning til høyt blodtrykk er det ikke farlig i seg selv, og et lavt trykk uten symptomer er ofte bare et tegn på god kondisjon. Det er symptomene som avgjør om det betyr noe. De typiske er:

• Svimmelhet og ørhet, særlig når du reiser deg
• Svartner for øynene i noen sekunder
• Nærbesvimelse eller besvimelse (synkope)
• Trøtthet og konsentrasjonsvansker
• Kvalme og blek, klam hud
• Uklart syn og en følelse av at lyden blir fjern
• Rask puls, fordi hjertet kompenserer

Vanlige årsaker er væskemangel, varme, langvarig sengeleie, infeksjon, blodtap, hjerteproblemer, lavt stoffskifte, binyresvikt – og svært ofte legemidler. Blodtrykkslegemidler, vanndrivende, alfablokkere, nitroglyserin og enkelte antidepressiva kan alle senke trykket mer enn tenkt, særlig i kombinasjon.

Ortostatisk hypotensjon

Den vanligste formen for plagsomt lavt blodtrykk hos eldre menn er ortostatisk hypotensjon: blodtrykket faller når du reiser deg fra sittende eller liggende. Definisjonen er et fall på minst 20 mmHg systolisk eller 10 mmHg diastolisk innen tre minutter etter at du har reist deg.

Normalt strammer blodårene i bena seg til idet du reiser deg. Med alderen blir refleksen tregere, og legemidler kan bremse den ytterligere. Resultatet er noen sekunder med for lite blod til hjernen – og en reell fallrisiko. Reis deg langsomt, sitt et øyeblikk på sengekanten om morgenen, og be legen gå gjennom legemidlene dine hvis det skjer ofte.

Slik måler du blodtrykket riktig hjemme

Feil målemetode er den vanligste årsaken til et feil tall. Bruk et automatisk overarmsapparat; håndleddsapparater er mindre pålitelige.

1. Ikke drikk kaffe, røyk eller tren den siste halvtimen. Gå på toalettet først.
2. Sitt i ro i fem minutter før første måling. Dette trinnet hoppes oftest over, og alene kan det gi 10 mmHg for høyt.
3. Sitt med ryggen støttet og begge føtter flatt i gulvet. Ikke kryss bena.
4. Legg armen avslappet på et bord slik at mansjetten er i hjertehøyde. For lavt gir for høye tall, for høyt gir for lave.
5. Legg mansjetten på bar overarm, og sjekk at størrelsen passer overarmsomkretsen.
6. Ikke snakk under målingen.
7. Ta to målinger med ett minutts mellomrom, og bruk gjennomsnittet.
8. Mål til samme tid morgen og kveld, og skriv ned alle verdiene – også de lave.

Første gang bør du måle på begge armer og deretter alltid på armen med høyest verdi. Én enkelt måling betyr lite – legen bruker gjennomsnittet over flere dager.

Hvitfrakkhypertensjon og døgnmåling

Noen får systematisk høyere trykk på legekontoret enn hjemme. Det kalles hvitfrakkhypertensjon og gjelder en betydelig andel av dem som får påvist forhøyede verdier hos legen. Motsatt finnes maskert hypertensjon: normale verdier hos legen, høye i hverdagen. Derfor stilles diagnosen sjelden på grunnlag av én kontormåling.

For å avklare dette brukes 24-timers blodtrykksmåling, der et apparat måler automatisk gjennom hele døgnet, også om natten. Det gir det mest pålitelige bildet, og fanger opp noe en enkeltmåling aldri kan: om trykket faller normalt om natten. Uteblitt nattlig fall er i seg selv et risikotegn og kan skyldes søvnapné.

Hva øker risikoen for høyt blodtrykk?

Hos ni av ti finnes ingen enkelt årsak. Tilstanden kalles da essensiell hypertensjon og skyldes et samspill:

• Alder og arv – begge veier tungt
• Overvekt, særlig fett rundt livet, og fysisk inaktivitet
• Høyt saltinntak og høyt alkoholforbruk – de best dokumenterte kostrelaterte faktorene i befolkningsstudier
• Røyking
• Ubehandlet søvnapné, vanlig og ofte oversett hos menn over 45
• Langvarig stress og dårlig søvn

Hos den siste tidelen finnes en påvisbar årsak: nyresykdom, trange nyrearterier, hormon- eller stoffskiftesykdom – eller legemidler som betennelsesdempende smertestillende, kortison og avsvellende nesespray brukt over tid. Derfor spør legen alltid om hva du bruker.

Bevegelse og blodtrykk

Fysisk aktivitet er det tiltaket du selv rår over som har best dokumentasjon. Helsedirektoratet anbefaler minst 150 minutter moderat aktivitet i uken pluss styrketrening to ganger i uken.

Isometrisk trening – statiske øvelser der muskelen spennes uten å bevege seg, som veggsitt – kommer godt ut i sammenlignende studier av treningsformer og blodtrykk. Et typisk opplegg er fire hold på to minutter, tre ganger i uken. Det er likevel ingen «superøvelse» som erstatter alt annet, og det passer ikke for alle: har du kjent hjertesykdom eller svært høyt blodtrykk, avklar med legen først, siden statiske hold med pressing gir kortvarige trykktopper.

Les mer om trening og sirkulasjon i artikkelen om blodomløp og fysisk yteevne, og om de øvrige risikofaktorene for hjertet i kolesterol og hjertehelse etter 60.

Utredning og behandling hos legen

Diagnosen stilles ikke på ett tall. Legen gjentar målingene, eller bruker hjemmemålinger og døgnmåling, og tar som regel blodprøver med nyrefunksjon, salter, blodsukker og kolesterol, urinprøve og EKG. Legen regner også ut din samlede risiko for hjerte- og karsykdom de neste årene – det er den, ikke blodtrykkstallet alene, som avgjør hvor raskt behandling starter.

Ved lett forhøyet trykk og lav risiko begynner man ofte med tre til seks måneder livsstilstiltak og ny vurdering. Ved høyere verdier starter legemiddelbehandling med én gang, ofte to typer i lav dose fremfor én i høy. Hovedgruppene er ACE-hemmere, angiotensin II-blokkere, kalsiumblokkere og vanndrivende. Ved lavt blodtrykk går utredningen motsatt vei: legen leter etter årsaken, går gjennom legemiddellisten og måler trykket både liggende og stående.

Når bør du kontakte lege?

Ring 113 ved svært høyt blodtrykk (over 180/120) sammen med kraftig hodepine, brystsmerter, tungpust, synstap, forvirring, lammelse i ansikt eller arm, eller plutselige talevansker – og ved besvimelse med brystsmerter eller uregelmessig puls.

Bestill legetime hvis:

• hjemmemålingene dine i snitt ligger på 135/85 eller høyere over noen dager
• du har fått påvist et høyt trykk og aldri fulgt det opp
• du blir svimmel eller svartner for øynene når du reiser deg, eller har besvimt
• du snorker kraftig og er trøtt om dagen – søvnapné og blodtrykk henger sammen
• du er over 40 og ikke har målt blodtrykket de siste par årene

Kort oppsummert

• Systolisk trykk er toppverdien når hjertet trekker seg sammen; diastolisk er bunnverdien mellom slagene.
• Under 120/80 er optimalt. Grensen for høyt blodtrykk går ved 140/90 hos legen, 135/85 hjemme.
• Grenseverdiene er de samme uansett alder. Bare hos svært gamle og skrøpelige kan legen akseptere litt høyere verdier.
• Høyt blodtrykk gir som regel ingen symptomer – måling er den eneste måten å oppdage det på.
• Lavt blodtrykk er først et problem når det gir symptomer, og årsaken er ofte legemidler.
• Mål riktig: fem minutters hvile, støttet rygg, føtter i gulvet, mansjett i hjertehøyde, to målinger.