- Mat og vann på reise: slik vurderer du hva som er trygt
- Når er springvannet trygt å drikke?
- Is i drinken – det man glemmer
- Frukt, salat og rå grønnsaker
- Gatekjøkken og street food: hva du ser etter
- Mat som har stått fremme
- Kaffe, te og andre drikkevarer
- Håndhygiene betyr mer enn maten
- Slik pakker du fornuftig
- Og melkesyrebakterier?
- Når bør du kontakte lege?
- Kort oppsummering
De aller fleste mageplagene på reise starter med noe du har spist eller drukket. Ikke fordi maten er dårligere andre steder, men fordi bakteriefloraen i mat og vann er en annen enn den kroppen din er vant til hjemmefra. Det gode er at mat- og vannhygiene er noe du faktisk har kontroll over. Her er de praktiske grepene som betyr mest.
Mat og vann på reise: slik vurderer du hva som er trygt
Den enkleste tommelfingerregelen som finnes, er fortsatt den beste: kok det, skrell det, stek det – eller la det være. Varmebehandlet mat som serveres rykende varm, og frukt du selv har skrelt, er trygt nesten overalt. Det som har stått fremme i romtemperatur, eller er skylt i vann du ikke kjenner, er det du bør se nærmere på.
Risikoen henger sammen med hvor du er. I Norden, Vest-Europa, Nord-Amerika, Japan, Australia og New Zealand kan du i praksis forholde deg som hjemme. I store deler av Sør-Asia, Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika er det verdt å være mer bevisst. Sjekk gjerne reiserådene for landet ditt på Folkehelseinstituttets nettsider før avreise.
Når er springvannet trygt å drikke?
Springvann er trygt i land der vannforsyningen er kontrollert – som i det meste av Europa. Er du i tvil, gjelder dette:
- Velg flaskevann med forseglet kork. Sjekk at forseglingen er hel når du åpner den.
- Kokt vann er trygt. Ett minutts fosskoking holder; i høyfjellet noe lenger.
- Puss tennene i flaskevann der du ikke drikker springvannet. Det er den detaljen folk oftest glemmer.
- Hold munnen lukket i dusjen samme sted – små mengder er sjelden noe problem, men vanen er lett å legge seg til.
- Vannfilter eller rensetabletter er greit å ha med på fottur og lengre opphold utenfor byene.
Kullsyreholdig flaskevann er ofte lettere å vurdere enn stille vann, rett og slett fordi kullsyren er vanskeligere å etterfylle på en brukt flaske.
Is i drinken – det man glemmer
Is lages av springvann. Er springvannet usikkert, er isen det også, og den blir ikke tryggere av å ligge i en kald drink – frysing dreper ikke bakterier, den setter dem bare på pause. Det samme gjelder isbiter i vann, iskaffe, slush og hjemmelaget iskrem fra en bod på stranden.
På større hoteller og restauranter i turistområder produseres isen som regel av renset vann, og mange steder ser du det på at isbitene er maskinlagde med hull i midten. Er du usikker, be om drinken uten is. Det er en enkel bestilling å gjøre, og ingen hever et øyenbryn av den.
Frukt, salat og rå grønnsaker
Frukt du skreller selv er blant det tryggeste du kan spise: bananer, appelsiner, mandariner, meloner, avokado. Poenget er at skallet har beskyttet innmaten, og at du selv har hendene på den siste håndteringen.
- Skrell frukten selv i stedet for å kjøpe den ferdig oppskåret.
- Vask hendene før du skreller, og skyll skallet hvis frukten skal deles med kniv.
- Rå salat og urter er skylt i lokalt vann og tørker sjelden helt. Der du ikke drikker springvannet, er det verdt å tenke seg om.
- Bær som ikke kan skrelles hører til samme kategori.
Gatekjøkken og street food: hva du ser etter
Gatemat er ofte både bedre og tryggere enn ryktet skulle tilsi – nettopp fordi maten tilberedes foran deg. Det du ser etter, er gjennomstrømning og varme:
- Kø av lokale. Høy omsetning betyr ferske råvarer og kort tid på benken.
- Maten lages mens du ser på, og serveres varm nok til at det damper.
- Rent arbeidsområde og noenlunde skille mellom rått kjøtt og ferdig mat.
- Kontanthåndtering. Er det én som lager maten og en annen som tar imot penger, er det et godt tegn.
- Vær varsom med rå eller lite gjennomstekt kjøtt og fisk, rå skalldyr, majonesbaserte salater og dressinger som har stått ute i varmen.
Mat som har stått fremme
Buffeten er den vanligste fellen på en pakkereise. Bakterier vokser raskest mellom cirka 5 og 60 grader, og i 30 varmegrader går det fort. Praktiske grep:
- Spis tidlig i serveringen, mens rettene er nyfylte.
- Velg det som står på varmeplate og damper, framfor det lunkne.
- La kalde retter med egg, majones, sjømat og kremfyll stå hvis de ikke er tydelig kjølte.
- Ikke ta med mat fra buffeten til senere på dagen.
- Rester fra restauranten hører hjemme i kjøleskapet innen et par timer – ellers lar du dem være.
Kaffe, te og andre drikkevarer
Kaffe og te er kokt, og er derfor trygt de fleste steder – forutsatt at det serveres varmt og ikke er spedd med kaldt springvann eller isbiter etterpå. Melk bør være pasteurisert; upasteurisert melk og ferskost av upasteurisert melk hører til det du lar være der hygienestandarden er ukjent. Ferskpresset juice er godt, men vurder hvor den er presset, om det er tilsatt vann og hvor lenge den har stått. Brus, øl og vin på flaske eller boks er trygt overalt – husk bare at isbitene i glasset er en annen sak.
Er du på et sted med felles kjøleskap eller selvhushold, gjelder de samme reglene som hjemme, bare med litt mindre margin: hold rått kjøtt nederst og adskilt, sjekk at kjøleskapet faktisk er kaldt, og la mat som har stått i romtemperatur mer enn to timer i varmen være.
Håndhygiene betyr mer enn maten
Mye smitte går fra hendene til munnen, ikke fra tallerkenen. Vask hendene med såpe og rent vann før hvert måltid og etter hvert toalettbesøk, og la det ta tjue sekunder. Der såpe og rent vann ikke finnes, er en liten flaske håndsprit med minst 60 prosent alkohol et fullgodt alternativ – ha den i vesken, ikke i kofferten på rommet. Husk også hendene etter håndtering av penger, etter bruk av felles menyer og før du deler mat med andre.
Slik pakker du fornuftig
En liten pose i håndbagasjen dekker det meste:
- Håndsprit i reisestørrelse og et par pakker våtservietter.
- Væskeerstatning (ORS) i pulverform fra apoteket – veier ingenting og er vanskelig å oppdrive akkurat når du trenger det.
- Faste medisiner i originalpakning, med resept eller legeerklæring hvis du skal langt.
- En tom drikkeflaske du kan fylle opp etter sikkerhetskontrollen.
- Litt kjent mat til de første dagene: knekkebrød, havregryn, nøtter.
- Rensetabletter eller vannfilter hvis turen går utenfor allfarvei.
Sjekk også reiseforsikringen og europeisk helsetrygdkort før du drar, og finn ut hvordan du får tak i lege på reisemålet. Det tar ti minutter hjemmefra og er nesten umulig å finne ut av når du først trenger det.
Og melkesyrebakterier?
Noen tar med et kosttilskudd med melkesyrebakterier på reisen fordi det er en rutine de har hjemme. Det er verdt å vite at det ikke finnes godkjente helsepåstander for melkesyrebakterier i EU og Norge, og at et slikt tilskudd ikke er en erstatning for god mat- og vannhygiene. Vil du vite hva ordene faktisk betyr, og hva forskningen har vist og ikke vist, har vi skrevet om det her: melkesyrebakterier og probiotika – hva ordene betyr.
Når bør du kontakte lege?
Blir du dårlig i magen på reise, går det som regel over av seg selv i løpet av noen dager. Ta kontakt med lege hvis du opplever:
- Blod eller slim i avføringen
- Høy feber sammen med diaré
- Vedvarende oppkast som gjør at du ikke klarer å drikke
- Tegn på uttørring: svimmelhet, tørr munn, lite eller mørk urin
- Plager som varer mer enn en uke, eller som kommer tilbake etter hjemkomst
Fortell alltid legen hvor du har vært. Reisehistorikken har betydning for hva som blir undersøkt. Mer om selve plagene finner du i artikkelen om reisemage og turistdiaré.
Kort oppsummering
- Kok det, skrell det, stek det – eller la det være.
- Der springvannet er usikkert, gjelder det også isbitene og tannpussen.
- Gatemat som lages foran deg og serveres varm, er ofte tryggere enn buffeten som har stått fremme.
- Håndhygiene før måltider er det enkeltgrepet som betyr mest.
- Pakk håndsprit og væskeerstatning, og sjekk forsikringen før du drar.
Denne artikkelen gir generell informasjon om mat- og vannhygiene på reise og erstatter ikke individuell rådgivning fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell. Ved kraftige eller vedvarende plager bør du kontakte lege.