IBS – irritabel tarm: symptomer, undertyper og utredning

IBS, eller irritabel tarm, er en av de vanligste tarmtilstandene vi har, og rammer anslagsvis 5–10 prosent av befolkningen. Kjennetegnet er magesmerter som henger sammen med avføringen, kombinert med endret avføringsmønster – løs mage, treg mage eller begge deler om hverandre. Tarmen ser normal ut ved undersøkelse, men fungerer annerledes, og plagene er like virkelige for det. Diagnosen stilles av lege ut fra symptombildet, og etter at andre årsaker med lignende symptomer er utelukket.

Hva er IBS?

IBS står for irritable bowel syndrome. På norsk brukes irritabel tarm eller irritabel tarmsyndrom. Tilstanden regnes som en funksjonell tarmlidelse: det er ikke betennelse, sår eller skade i tarmveggen, men samspillet mellom tarm, nervesystem og hjerne fungerer annerledes enn vanlig.

To mekanismer forklarer det meste av symptombildet.

Økt følsomhet i tarmen. Nervene i tarmveggen sender kraftigere signaler ved helt normal strekk. Den samme mengden luft eller tarminnhold som andre ikke merker, kjennes som smerte eller sterkt ubehag. Dette kalles visceral hypersensitivitet, og det er grunnen til at mange med IBS har helt vanlige gassmengder, men langt mer vondt av dem.

Endret motorikk. Bølgene som skyver innholdet framover, kan gå for fort, for sakte eller ujevnt. Går det fort, rekker ikke tykktarmen å trekke ut vann, og avføringen blir løs. Går det sakte, blir den hard.

I tillegg spiller sammensetningen av tarmens bakterieflora, gjennomgåtte tarminfeksjoner, søvn, stress og arv inn i ulik grad hos ulike personer. IBS er altså ikke én sykdom med én årsak, men et mønster som kan oppstå på flere måter. Det er verdt å si tydelig: IBS er ikke innbilning, og det gir ikke økt risiko for tarmkreft.

IBS-symptomer

Kjernen er magesmerter som henger sammen med avføringen. Rundt det ligger et bredt sett av plager:

• magesmerter eller kniping, ofte nederst i magen, som endrer seg etter tømming
• oppblåst mage, ofte økende utover dagen og minst om morgenen
• mye luft og rumling
• diaré, forstoppelse eller veksling mellom de to
• slim i avføringen
• følelse av at tarmen ikke er helt tømt
• plutselig og sterk trang til å komme seg på toalettet
• at plagene svinger i perioder, med gode uker og dårlige uker

Mange har i tillegg plager utenfor magen: tretthet, hodepine, ryggsmerter, hyppig vannlating og dårlig søvn. Det er også vanlig at symptomene forverres i perioder med stress, og hos kvinner at de svinger med menstruasjonssyklusen.

Det som ikke hører til IBS, er like viktig: blod i avføringen, feber, ufrivillig vekttap, blodmangel og plager som vekker deg om natten. Slike symptomer skal alltid utredes for noe annet.

Roma-kriteriene

Diagnosen bygger på et internasjonalt sett av kriterier, kalt Roma-kriteriene, som er utviklet nettopp fordi det ikke finnes én prøve som viser IBS. Etter den gjeldende versjonen, Roma IV, stilles diagnosen ved tilbakevendende magesmerter minst én dag i uken de siste tre månedene, der smertene oppfyller minst to av disse tre punktene:

• de henger sammen med avføring – de blir bedre eller verre av å tømme seg
• de kom sammen med en endring i hvor ofte du har avføring
• de kom sammen med en endring i avføringens form eller konsistens

I tillegg skal symptomene ha startet minst seks måneder før diagnosen stilles. Kriteriene er et arbeidsverktøy for legen, ikke en test du kan ta selv – men de forklarer hvorfor legen spør så detaljert om nettopp smerter, hyppighet og form.

De tre undertypene

IBS deles inn etter hvordan avføringen ser ut på de dagene du har unormal avføring. Inndelingen bruker Bristol-skalaen, som beskriver avføringens form i sju typer, der type 1–2 er hard og type 6–7 er løs.

• IBS-C (forstoppelse). Hard eller klumpete avføring på mer enn en fjerdedel av de unormale dagene, og løs avføring på under en fjerdedel. Preges av treg mage, mye pressing og oppblåsthet.
• IBS-D (diaré). Motsatt fordeling: overveiende løs eller vandig avføring. Preges av hyppige tømminger, plutselig trang og usikkerhet knyttet til å være borte hjemmefra.
• IBS-M (blandet). Både hard og løs avføring på mer enn en fjerdedel av dagene hver. Vekslingen kan skje fra uke til uke eller innenfor samme dag.

Noen får betegnelsen uspesifisert IBS, fordi mønsteret ikke passer i noen av gruppene. Undertypen er ikke fast for livet – mange bytter gruppe over tid, og det er ikke tegn på at noe er blitt verre. Inndelingen brukes fordi den styrer hva legen foreslår videre.

Hva som utløser og forverrer plagene

Utløserne er individuelle, og det er en av grunnene til at generelle råd treffer så ulikt. Dette går likevel igjen:

• Stress og psykisk belastning. Tarmen og hjernen er tett forbundet, og perioder med press merkes ofte først i magen.
• Uregelmessige måltider. Lange pauser etterfulgt av et stort måltid gir tarmen et kraftigere signal enn den håndterer godt.
• Dårlig søvn. Flere netter med lite søvn gir målbart lavere smerteterskel.
• Gjennomgått tarminfeksjon. Noen utvikler IBS i månedene etter en magesyke eller matforgiftning. Det kalles postinfeksiøs IBS, og bedres ofte gradvis over tid.
• Menstruasjonssyklus. Mange kvinner merker tydelig forverring i dagene før og under menstruasjon.
• Endret døgnrytme. Reiser, skiftarbeid og ferier bryter tarmens vante mønster.

Utredning: hvordan diagnosen stilles

IBS er ikke lenger en ren utelukkelsesdiagnose der alt annet må testes bort først. Ved et typisk symptombilde uten alarmsymptomer kan fastlegen stille diagnosen etter en begrenset utredning. Den består gjerne av:

• Sykehistorie med vekt på smertenes sammenheng med avføringen, hvor lenge det har vart, og hvordan mønsteret svinger
• Klinisk undersøkelse av magen, og som regel av endetarmen
• Blodprøver for å se etter blodmangel, betennelse, lavt stoffskifte og cøliaki
• Avføringsprøve med kalprotektin, som skiller mellom funksjonelle plager og betennelse i tarmen, altså inflammatorisk tarmsykdom
• Koloskopi ved alarmsymptomer, ved debut etter fylte 50 år, eller ved tarmkreft og inflammatorisk tarmsykdom i nær familie

Én viktig detalj: skal du testes for cøliaki, må du ikke kutte gluten før prøven er tatt. Uten gluten i kosten blir prøven upålitelig, og utredningen må gjøres om igjen.

Behandling og hva du selv kan følge med på

Det finnes ingen enkeltbehandling som passer alle med IBS. Målet er å finne ditt eget mønster og gjøre hverdagen forutsigbar. Dette er det som gir mest igjen:

1. Før symptomdagbok i to–fire uker. Noter måltider og tidspunkt, søvn, stressnivå, menstruasjon, magesmerter og avføringens form. Dagboken er både det beste verktøyet for deg selv og det mest nyttige du kan ta med til legen.
2. Spis regelmessig og i ro. Faste tidspunkter, moderate porsjoner og godt tygget mat gir jevnere belastning enn store måltider med lange pauser mellom.
3. Beveg deg daglig. Regelmessig fysisk aktivitet er blant de tiltakene som er best dokumentert ved IBS, særlig ved forstoppelse som hovedplage.
4. Prioriter søvnen. Fast leggetid gjør mer for magen enn de fleste tror.
5. Jobb med stress på en måte som passer deg. Avspenning, pusteøvelser, turer og faste pauser i arbeidsdagen.
6. Endre én ting om gangen. Kutter du alt på én gang, får du ingen svar – bare et smalere kosthold.

Hos lege kan flere ting være aktuelt: legemidler rettet mot den enkelte plagen, veiledning hos klinisk ernæringsfysiolog, og psykologiske behandlingsformer som kognitiv terapi og tarmrettet hypnoterapi, som har god dokumentasjon ved IBS. Behandling av IBS hører hjemme hos lege – både fordi valget avhenger av undertypen, og fordi det skal følges opp.

Et strukturert kostholdsopplegg kalt lav-FODMAP brukes i helsevesenet ved IBS. Det er et utredningsverktøy i tre faser med veiledning underveis, ikke en varig livsstil, og den vanligste feilen er å bli stående i den strengeste fasen. Vi går grundig gjennom hvordan de tre fasene fungerer i artikkelen FODMAP: hva det er og hvordan dietten fungerer.

Når bør du kontakte lege?

Har du magesmerter og endret avføringsmønster i mer enn to–tre uker, bør du uansett bestille time – både for å få en avklaring og for å slippe å gå og lure. Ta kontakt raskt hvis du har:

• blod i avføringen, eller svart, tjæreaktig avføring
• ufrivillig vekttap
• feber sammen med magesmerter
• smerter eller diaré som vekker deg om natten
• blodmangel påvist i blodprøve
• plager som starter etter fylte 50 år
• tarmkreft, inflammatorisk tarmsykdom eller cøliaki i nær familie
• vedvarende oppkast eller svelgevansker
• plager som endrer karakter etter at du har hatt en IBS-diagnose i lang tid

Ta det også opp med legen hvis magen styrer hverdagen din – hvis du unngår jobb, reiser eller sosiale sammenhenger på grunn av usikkerhet rundt toalettbesøk. Det er en fullgod grunn til å be om hjelp i seg selv.

Kort oppsummert

• IBS er en funksjonell tarmtilstand med magesmerter som henger sammen med avføringen, og endret avføringsmønster.
• Årsaken er økt følsomhet i tarmen og endret motorikk – ikke skade eller betennelse. Tilstanden gir ikke økt risiko for tarmkreft.
• Diagnosen stilles etter Roma IV-kriteriene: magesmerter minst én dag i uken i tre måneder, knyttet til avføring, hyppighet eller form.
• Undertypene er IBS-C med forstoppelse, IBS-D med diaré og IBS-M med veksling. Undertypen kan endre seg over tid.
• Utredningen består av sykehistorie, blodprøver, kalprotektin i avføring og koloskopi ved behov. Ikke kutt gluten før cøliakiprøven er tatt.
• Symptomdagbok, regelmessige måltider, daglig bevegelse, søvn og stressmestring er grunnmuren. Behandling ut over det hører hjemme hos lege.
• Blod i avføringen, vekttap, feber eller nattlige plager hører ikke til IBS og skal undersøkes.

Les også Luft i magen: årsaker og hva du kan gjøre og Hjelp mot oppblåst mage.