Forstoppelse: årsaker, hva du kan gjøre og når du bør til lege

Forstoppelse betyr at avføringen kommer sjeldnere enn vanlig, er hard og tørr, og at det krever mye press å få den ut. Grensen settes vanligvis ved færre enn tre tømminger i uken, men det viktigste er endringen fra ditt eget normale mønster. De aller fleste tilfellene skyldes hverdagsvaner – for lite bevegelse, for lite væske, ensidig kosthold og at man utsetter turen på toalettet – og bedrer seg når disse endres. Varer forstoppelsen i mer enn to–tre uker, eller kommer den sammen med blod i avføringen, vekttap eller sterke smerter, skal den vurderes av lege.

Hva er forstoppelse?

Forstoppelse, eller treg mage, er ikke én bestemt tilstand, men en samlebetegnelse på at tarmtømmingen går tregt og kjennes tung. Det finnes ingen fasit for hvor ofte man «skal» på do. Noen går tre ganger daglig, andre tre ganger i uken, og begge deler kan være helt normalt.

Det som faktisk skjer, er dette: innholdet beveger seg saktere gjennom tykktarmen enn det pleier. Tykktarmens hovedoppgave er å trekke vann ut av tarminnholdet. Jo lengre tid innholdet ligger der, desto mer vann trekkes ut, og desto hardere og tørrere blir avføringen. Hard avføring er tyngre å transportere videre, og slik forsterker problemet seg selv.

I helsevesenet brukes ofte Bristol-skalaen, som deler avføring inn i sju typer etter form. Type 1 er harde, atskilte klumper som små nøtter, type 2 er pølseformet og klumpete. Begge regnes som tegn på forstoppelse. Type 3 og 4 – pølseformet med sprekker i overflaten, eller glatt og myk – er det de fleste kjenner som normalt.

Symptomer på forstoppelse

Det vanligste bildet er:

• færre enn tre tømminger i uken, eller tydelig sjeldnere enn ditt vanlige
• hard, tørr eller klumpete avføring
• at du må presse hardt, og at det tar lang tid
• følelse av at det er noe igjen etter at du er ferdig
• følelse av blokkering i endetarmen
• oppblåst, stinn og tung mage
• magesmerter eller kniping som gir seg etter tømming
• mindre matlyst og en generell tung følelse

Alvorlig forstoppelse – symptomer du ikke skal vente med

Når avføringen blir liggende lenge nok, kan den danne en hard propp i endetarmen som ikke lar seg presse ut av seg selv. Da kan bildet endre seg og se motsatt ut av det man forventer:

• tynn eller rennende avføring som lekker forbi proppen, ofte uten at du klarer å holde igjen
• sterke, vedvarende magesmerter
• kraftig oppblåst og hard mage
• kvalme og oppkast
• at det verken kommer avføring eller luft
• feber sammen med magesmerter

Særlig kombinasjonen av ingen avføring, ingen luftavgang, oppkast og en spent mage skal vurderes akutt. Det samme gjelder hvis en eldre eller pleietrengende person plutselig blir forvirret, slutter å spise eller får rennende avføring etter en periode uten tømming.

Årsaker og hva som øker risikoen

Forstoppelse har sjelden én årsak. Som regel er det flere ting som trekker i samme retning:

• For lite bevegelse. Tarmens egne bølger går tregere når kroppen er i ro store deler av døgnet. Sengeleie, sykdomsperioder og stillesittende arbeid merkes godt.
• For lite væske. Drikker du lite, prioriterer kroppen å spare på vannet, og tarminnholdet blir tørrere.
• Ensidig kosthold. Et kosthold med lite grønnsaker, frukt, belgvekster og grove kornprodukter gir tarmen mindre å arbeide med.
• Å utsette trangen. Overser du signalet gang på gang – fordi du er på jobb, på reise eller ikke liker fremmede toaletter – blir signalet svakere, og avføringen tørrere mens du venter.
• Brudd på rutinen. Reiser, tidssoner, ny jobb, skiftarbeid og ferie er blant de vanligste utløserne hos ellers friske voksne.
• Graviditet. Hormonelle endringer gjør tarmen tregere, og i siste del av svangerskapet kommer plassmangel i tillegg.
• Alder. Tarmens motorikk avtar noe med årene, og mange eldre beveger seg og drikker mindre enn før.
• Legemidler. Flere vanlige medisiner gjør tarmen tregere, blant annet sterke smertestillende. Snakk med lege eller farmasøyt hvis plagene startet omtrent da du begynte med noe nytt – ikke slutt med foreskrevne legemidler på egen hånd.
• Sykdom. Lavt stoffskifte, diabetes, Parkinsons sykdom, skader i ryggmargen og irritabel tarm med forstoppelse som hovedplage kan alle gi treg mage.
• Smerter ved tømming. Sprekker i endetarmsåpningen eller hemoroider gjør at man ubevisst holder igjen, og da blir avføringen hardere.
• Stress og psykisk belastning. Tarmen er tett koblet til nervesystemet, og perioder med mye press merkes ofte begge veier.

Hva du selv kan gjøre

Målet er å gjøre passasjen jevnere og tømmingen enklere. Disse tiltakene virker best over uker, ikke over natten – og de virker best sammen.

1. Beveg deg hver dag. 30 minutter rask gange holder tarmens motorikk i gang. Det trenger ikke være trening; det er regelmessigheten som teller.
2. Drikk nok gjennom dagen. Jevnt fordelt, ikke alt på én gang. Lys urin gjennom dagen er en enkel pekepinn.
3. Spis regelmessig. Tarmen jobber jevnere når måltidene kommer på omtrent samme tid hver dag. Frokost er særlig nyttig, fordi selve måltidet setter i gang en refleks som får tykktarmen til å arbeide.
4. Sett sammen kostholdet romsligere. Et kosthold med rikelig grønnsaker, frukt, belgvekster og grove kornprodukter gir tarmen mer å transportere. Legg om gradvis over noen uker – går du fra lite til mye over natten, protesterer magen gjerne en periode.
5. Gå på toalettet når trangen melder seg. Utsetter du systematisk, forsvinner signalet.
6. Sett av tid i ro. Prøv gjerne 15–20 minutter etter frokost, hver dag, uansett om det kommer noe. Kroppen liker faste tidspunkter.
7. Ikke press hardt og lenge. Kraftig pressing over tid belaster endetarmen og bekkenbunnen, og gjør det verre på sikt.

Hvordan få ut hard avføring

Sitter det fast her og nå, er det stillingen og pusten som betyr mest:

• Sitt riktig. Sett en liten skammel under føttene så knærne kommer høyere enn hoftene, og len overkroppen litt framover med albuene mot lårene. Vinkelen på endetarmen blir gunstigere, og du trenger langt mindre kraft.
• Pust i stedet for å holde pusten. Pust rolig ut mens du presser lett, med avspent kjeve. Å holde pusten og stramme alt gir mest trykk oppover, ikke nedover.
• Slipp bekkenbunnen ned i stedet for å knipe. Mange strammer ubevisst akkurat de musklene som skal gi etter.
• Masser magen med flat hånd i sirkler med klokka: nederst til høyre, opp langs høyre side, over og ned på venstre side. Det følger tykktarmens retning.
• Varme på magen og en rolig gåtur før forsøket gjør bukveggen mindre spent.
• Gi deg etter noen minutter. Blir du sittende lenge og presse, gjør du vondt verre. Prøv heller igjen senere på dagen.

Får du det ikke ut, eller har det gått flere dager, skal du ikke fortsette å prøve på egen hånd. På apotek finnes flere typer legemidler mot forstoppelse, og farmasøyten kan veilede om hva som passer og hvor lenge det kan brukes. Ved fastsittende avføring hos eldre eller pleietrengende bør lege eller hjemmesykepleie kontaktes.

Utredning og behandling hos lege

Fastlegen begynner med sykehistorien: hvor lenge det har vart, hvordan mønsteret var før, hvordan avføringen ser ut, om det gjør vondt, og hvilke legemidler du bruker. Undersøkelse av magen og som regel av endetarmen hører med. Blodprøver kan avdekke lavt stoffskifte, diabetes eller blodmangel, og en avføringsprøve kan brukes til å se etter blod som ikke er synlig.

Ved alarmsymptomer, ved nye plager etter fylte 50 år, eller når plagene ikke gir seg, kan legen henvise til koloskopi, der tykktarmen undersøkes innvendig. Behandlingen legen tilbyr, avhenger av årsaken: justering av legemidler som gjør tarmen treg, behandling av en underliggende sykdom, opptrening av bekkenbunnen hos fysioterapeut, eller legemidler i en avgrenset periode.

Behandling av forstoppelse hører hjemme hos lege eller apotek. Det er også der du skal ta opp langvarig bruk – trenger du hjelp til tømmingen jevnlig over flere uker, bør årsaken vurderes på nytt.

Når bør du kontakte lege?

Ta kontakt med legen din hvis du har forstoppelse sammen med noe av dette:

• blod i avføringen, eller svart, tjæreaktig avføring
• ufrivillig vekttap
• vedvarende eller kraftige magesmerter
• endret avføringsmønster som varer i mer enn to–tre uker, særlig hvis du er over 50 år
• vekslende forstoppelse og løs avføring over tid
• tynn, blyantformet avføring over tid
• blodmangel påvist i blodprøve
• feber sammen med magesmerter
• tarmkreft, inflammatorisk tarmsykdom eller cøliaki i nær familie
• forstoppelse som startet kort tid etter at du begynte med et nytt legemiddel

Søk hjelp samme dag hvis det verken kommer avføring eller luft, magen er hard og spent, og du kaster opp. Det samme gjelder ved sterke, plutselige magesmerter.

Kort oppsummert

• Forstoppelse er sjeldnere tømming enn ditt vanlige, hard avføring og mye pressing – ofte færre enn tre ganger i uken.
• Årsaken er som regel en kombinasjon av lite bevegelse, lite væske, ensidig kosthold og utsatte toalettbesøk.
• Daglig bevegelse, nok væske, faste måltider og et romsligere sammensatt kosthold er det som virker over tid.
• Riktig sittestilling med skammel under føttene, rolig pust og lett magemassasje gjør selve tømmingen enklere enn hard pressing.
• Legemidler mot forstoppelse fås på apotek – snakk med farmasøyten, og ta langvarig behov opp med lege.
• Blod i avføringen, vekttap, sterke smerter eller endret mønster i mer enn to–tre uker skal alltid undersøkes.

Les også Luft i magen: årsaker og hva du kan gjøre og Slik fungerer fordøyelsen.