Probiotika og melkesyrebakterier: hva ordene egentlig betyr

«Probiotika» er et ord du ser overalt – men nesten aldri på en norsk pakning. Det er ingen tilfeldighet. Ordet er i Norge og EU regnet som en helsepåstand, og en helsepåstand må være godkjent før den kan brukes i markedsføring. Ingen er godkjent. Denne artikkelen forklarer hva ordene faktisk betyr, hvorfor reglene ser ut som de gjør, og hva forskningen har og ikke har vist.

Hva er probiotika – og hva er melkesyrebakterier?

De to ordene brukes om hverandre i dagligtale, men de betyr ikke det samme.

Melkesyrebakterier er en bakteriegruppe. Navnet kommer av at bakteriene omdanner sukkerarter til melkesyre. Det er en ren beskrivelse av hva slags bakterier det er snakk om, på samme måte som «rovdyr» beskriver en gruppe dyr. De mest kjente slektene heter Lactobacillus (i dag delt opp i flere nye slektsnavn), Lactococcus, Leuconostoc og Streptococcus thermophilus. Bifidobacterium regnes ofte med i samme sammenheng, selv om den strengt tatt hører til en annen gruppe.

Probiotika er derimot ikke en beskrivelse av hva noe er, men av hva noe skal gjøre. Den mest brukte definisjonen, formulert av FAO og WHO i 2001 og videreført av forskerorganisasjonen ISAPP, lyder omtrent slik: levende mikroorganismer som, gitt i tilstrekkelig mengde, gir en helsegevinst for verten. Legg merke til de siste fire ordene. Selve definisjonen inneholder en påstand om helse.

Det er derfor de to ordene ikke kan brukes om hverandre i en tekst som skal selge noe. Det ene sier hvilken bakteriegruppe du har med å gjøre. Det andre sier at den virker.

Hvorfor står det ikke «probiotika» på pakningen i Norge?

Alle påstander om at mat gjør noe godt for helsen reguleres i Norge og EU av forordning 1924/2006 om ernærings- og helsepåstander. Regelen er enkel i prinsippet: en helsepåstand må være vurdert av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og godkjent av EU-kommisjonen før den kan brukes. Er den ikke godkjent, kan den ikke stå på pakningen, i annonsen eller på nettsiden.

Fordi definisjonen av «probiotika» inneholder en helsegevinst, har Mattilsynet – på linje med matmyndighetene i de fleste EU-land – konkludert med at selve ordet er en helsepåstand. Bruker du det om et produkt, har du dermed brukt en påstand som ikke er godkjent, uansett hva du ellers skriver.

Det er verdt å presisere hva dette ikke betyr. Det betyr ikke at bakteriene er ulovlige, farlige eller uten interesse. Det betyr at ordet ikke kan brukes til å selge dem. Derfor står det «melkesyrebakterier» på norske pakninger – en nøytral beskrivelse av innholdet, uten påstand.

Praksis er ikke helt lik over hele Europa. Enkelte land, blant dem Italia, Spania, Nederland, Tsjekkia og Danmark, har åpnet for at ordet kan brukes som ren kategoribetegnelse under nærmere vilkår. Norge har ikke gjort det. Det er en av grunnene til at du kan se ordet på en pakning kjøpt i Roma, men ikke på den samme varen i Norge.

Hva er tarmfloraen?

I fordøyelsessystemet lever det anslagsvis 38 000 milliarder bakterier, sammen med sopp, virus og andre mikroorganismer. Samlingen kalles tarmfloraen, eller på fagspråket tarmens mikrobiota. De aller fleste holder til i tykktarmen.

Sammensetningen er høyst individuell. To friske mennesker kan ha svært forskjellig flora, og det finnes ingen fasit på hvordan en «riktig» tarmflora ser ut. Det forskerne stort sett er enige om, er at et variert bakteriesamfunn ser ut til å henge sammen med et variert kosthold, og at floraen endrer seg gjennom livet – med alder, kosthold, medisinbruk, sykdom og hvor i verden du bor.

Du vil se påstander om at tarmfloraen kan «komme i ubalanse» og at man kan «gjenopprette balansen». Vær oppmerksom på at dette er en forenkling som går lenger enn kunnskapsgrunnlaget. Det finnes ingen etablert måling som forteller om din tarmflora er i balanse eller ikke.

Hvor finner du melkesyrebakterier i maten?

Melkesyrebakterier er ikke noe nytt eller eksotisk. De er grunnlaget for en av menneskehetens eldste konserveringsmetoder, og finnes i mat folk har spist i generasjoner:

• Kulturmelk, kefir og skyr – syrnede melkeprodukter der bakteriene har gjort melken tykk og syrlig.
• Yoghurt – syrnet med Streptococcus thermophilus og Lactobacillus delbrueckii subsp. bulgaricus.
• Surkål og kimchi – kål som har gjennomgått spontan melkesyregjæring.
• Syltede grønnsaker i saltlake, i motsetning til de som er lagt i eddik.
• Modnede oster, surdeigsbrød og spekemat – her er bakteriene med i produksjonen, men i det ferdige produktet er de ofte døde eller få.

Merk at varmebehandling dreper bakteriene. Pastøriseres en yoghurt etter syrning, eller stekes surdeigsbrødet, er bakteriene borte. Det gjør ikke maten dårligere, men den inneholder da ikke lenger levende kulturer.

Hva har forskningen faktisk vist?

Dette er et av de raskest voksende feltene i medisinsk forskning, og også et av dem der avstanden mellom overskrifter og faktisk kunnskap er størst. Noen nøkterne holdepunkter:

• Effekten er stammespesifikk. Resultater fra én bakteriestamme kan ikke overføres til en annen, selv innenfor samme art. Det er derfor stammebetegnelsen (for eksempel DSM- eller CNCM-nummeret) står i seriøse studier.
• Dosen og formen betyr noe. En studie gjort med én dose i én matriks sier lite om et annet produkt med en annen dose.
• Mange studier er små. Kortvarige studier med få deltakere, ofte finansiert av produsenten, er vanlig på feltet. Det gjør dem ikke verdiløse, men det gjør at resultatene skal tolkes forsiktig.
• Resultatene spriker. Systematiske oversikter fra Cochrane og andre konkluderer gjentatte ganger med at kunnskapsgrunnlaget er av lav til moderat kvalitet, og at det er for tidlig å trekke generelle konklusjoner.
• Effekten er sjelden varig. De fleste tilførte bakterier slår seg ikke ned permanent i tarmen. De passerer gjennom.

Kort sagt: det er et interessant felt der det forskes mye, og der det fortsatt er langt igjen til sikre svar for friske mennesker.

Hvorfor har EFSA ikke godkjent noen påstand?

EFSA har vurdert flere hundre søknader om helsepåstander knyttet til melkesyrebakterier og tarmflora. Ingen er godkjent. Begrunnelsene går stort sett igjen i tre punkter:

1. Bakteriestammen er ikke tilstrekkelig identifisert. Uten presis angivelse av slekt, art og stamme kan påstanden ikke knyttes til noe konkret.
2. Den påståtte effekten er ikke ansett som en gunstig fysiologisk effekt. At antallet av en bestemt bakterie i avføringen øker, regnes for eksempel ikke i seg selv som en helsegevinst.
3. Årsakssammenhengen er ikke godtgjort. Studiene som er lagt fram, er ikke funnet tilstrekkelige til å vise at effekten skyldes bakterien.

Det er verdt å merke seg at et avslag fra EFSA ikke er det samme som at noe er motbevist. Det betyr at dokumentasjonen ikke holder det nivået regelverket krever. Nivået er høyt – og det er meningen at det skal være det, nettopp fordi forbrukeren ikke selv kan etterprøve påstander på en pakning.

Hva betyr CFU-tallet?

CFU står for colony forming units, kolonidannende enheter. Tallet forteller hvor mange levende bakterier som kan dyrkes fram fra en porsjon, og oppgis gjerne i milliarder per kapsel.

Store tall ser overbevisende ut, men de sier mindre enn man skulle tro. Et høyere CFU-tall er ikke automatisk bedre; hva som er relevant mengde, avhenger av stammen. Tallet bør dessuten være garantert ved utløpsdato, ikke ved produksjonstidspunktet – forskjellen kan være betydelig, siden levende bakterier dør av over tid. Står det bare «ved produksjon», vet du ikke hva som er igjen når du åpner boksen.

Hva kan du se etter hvis du vil prøve?

Vil du prøve et kosttilskudd med melkesyrebakterier, er dette de praktiske tingene å sjekke – uten at noen kan love deg en effekt:

• Full stammebetegnelse på etiketten: slekt, art og stammekode, ikke bare «melkesyrebakterier».
• CFU garantert ved utløpsdato.
• Oppbevaringskrav. Noen produkter må stå kaldt, andre er stabiliserte for romtemperatur.
• Innholdsliste uten unødvendige tilsetninger.
• En form du husker å ta: kapsel, pulver, dråper eller tyggetablett.

Og det åpenbare alternativet: syrnede melkeprodukter og gjærede grønnsaker er billigere, smaker godt og er mat. Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil.

Når bør du snakke med legen?

Ta kontakt med lege ved vedvarende magesmerter, ufrivillig vekttap, blod i avføringen eller plutselige endringer i avføringsmønsteret. Snakk også med legen før du begynner med nye kosttilskudd hvis du har nedsatt immunforsvar, er alvorlig syk, har sentralt venekateter eller nylig er operert i mage- eller tarmregionen. Bruker du antibiotika eller andre faste medisiner, er apoteket et godt sted å spørre.

Kort oppsummering

• Melkesyrebakterier beskriver en bakteriegruppe. «Probiotika» beskriver en påstått helseeffekt – derfor er ordet regulert.
• Mattilsynet regner «probiotika» som en helsepåstand, og ingen slik påstand er godkjent i EU. Derfor står ordet ikke på norske pakninger.
• Melkesyrebakterier finnes naturlig i kulturmelk, kefir, skyr, yoghurt, surkål og kimchi.
• Forskningen er omfattende, men kunnskapsgrunnlaget er fortsatt usikkert, og effekter er stammespesifikke.
• Ser du på et kosttilskudd, sjekk full stammebetegnelse og at CFU er garantert ved utløpsdato.

Denne artikkelen gir generell informasjon om melkesyrebakterier og regelverket rundt helsepåstander, og erstatter ikke individuell rådgivning fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell. Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Ved vedvarende plager bør du kontakte lege.