Reisemage og turistdiaré: hva skjer med magen når du reiser?

Magen er ofte det første som merker at du har reist. Reisemage er et samlebegrep for mageplagene som melder seg når kroppen møter ny mat, nytt vann, ny døgnrytme og mange timer i et sete – alt sammen på én gang. For de fleste går det over av seg selv i løpet av noen dager. Men det hjelper å vite hva som faktisk skjer, hva du kan gjøre selv, og hvor grensen går for å ta kontakt med lege.

Reisemage og turistdiaré: hva skjer med magen når du reiser?

Reisemage er ingen diagnose. Det er en samlebetegnelse for at fordøyelsen kommer ut av sin vante rytme mens du er borte hjemmefra. Noen får løs mage, andre blir trege og oppblåste, og mange kjenner litt kvalme eller tyngde etter måltidene de første dagene.

Turistdiaré er den mest kjente varianten. Betegnelsen brukes om løs eller vandig avføring som oppstår under eller like etter et opphold i et område med annen mat- og vannstandard enn den du er vant til. Årsaken er som regel bakterier, virus eller parasitter i mat eller drikke – ikke maten i seg selv, men det som følger med den. Risikoen er størst i deler av Sør-Asia, Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika, men uvant mat kan sette magen ut av spill også på en biltur gjennom Europa.

Plagene starter typisk i løpet av de første dagene av reisen. Mange kjenner dem igjen en gang til etter hjemkomst, når kroppen skal tilbake til hjemmerytmen.

Hvorfor blir magen urolig av å reise?

Det er sjelden én enkelt årsak. Det er kombinasjonen som gjør utslaget:

• Endret døgnrytme. Tarmen har sin egen døgnrytme, og den følger søvn og lys. Krysser du tidssoner, tar det gjerne en dag per times tidsforskjell før den har innstilt seg.
• Forskjøvet måltidsrytme. Sen middag klokken ti om kvelden, frokostbuffet klokken elleve og en lang dag uten mat imellom er noe helt annet enn hverdagen hjemme.
• Annen mat og andre krydder. Mer olje, mer stekt mat, sterkere krydder og retter kroppen ikke har møtt før. Det er ikke farlig, men det er uvant.
• Mindre fiber. På reise blir det ofte mer hvitt brød, pasta og ris, og mindre grovbrød, belgfrukter og grønnsaker enn du spiser til vanlig.
• Varme og væsketap. I varmt klima taper du langt mer væske gjennom svette enn hjemme, og mange drikker ikke nok til å ta igjen tapet.
• Selve flyreisen. Kabintrykket tilsvarer omtrent 2000 meters høyde. Gass i tarmen utvider seg når trykket faller, og mange kjenner seg oppblåste i luften. Tørr kabinluft, timevis i ro og salt flymat trekker i samme retning.
• Stress og lite søvn. Også hyggelig stress – tidlig flyavgang, ny by, mye program – merkes i magen.

Diaré på reise: hva du gjør de første dagene

Akutt diaré på reise varer som regel to til fire dager, og de aller fleste blir bra uten annen behandling enn hvile og væske. Det viktigste du gjør, er å erstatte det du taper.

Væske først

Ved diaré taper kroppen både vann og salter, og det er kombinasjonen som må erstattes. Rent vann alene er ikke nok hvis avføringen er hyppig og vandig.

• Drikk små mengder ofte i stedet for store slurker sjelden. Et par munnfuller hvert kvarter er lettere å holde på enn et helt glass.
• Væskeerstatning i pulverform (ORS) får du kjøpt på apotek både hjemme og de fleste steder i verden. Ta med en pakke i kofferten – den veier ingenting.
• Bruk trygt vann til å blande ut pulveret: flaskevann, kokt vann eller vann du vet er rent.
• Hold øye med urinen. Lys og rikelig er et godt tegn. Mørk urin og sjeldne toalettbesøk betyr at du ligger etter.
• Barn og eldre tåler væsketap dårligere enn andre, og bør følges ekstra nøye.

Hva du spiser imens

Det er ingen grunn til å faste. Spis når du kjenner deg klar for det, og begynn i det små: kokt ris, potet, pasta, brød, banan, salte kjeks, suppe. Mange synes det er greit å holde igjen på svært fet og sterkt krydret mat, store mengder melk og en del alkohol de første dagene, og heller trappe opp igjen etter hvert. Kaffe og alkohol gjør det uansett vanskeligere å holde væskebalansen.

Hvor lenge er det normalt?

Regn med noen få dager. Er du fortsatt løs i magen etter en uke, er det ikke lenger et vanlig forløp, og det bør sjekkes av lege – også etter at du er kommet hjem. Fortell alltid legen hvor du har vært; det er informasjon som får betydning for hva som undersøkes.

Mat og vann er den viktigste enkeltfaktoren for om du i det hele tatt blir dårlig. Vi har samlet de praktiske rådene om drikkevann, is, skrellet frukt og gatekjøkkenmat i en egen artikkel: mat- og vannhygiene på reise.

Forstoppelse på reise – det motsatte problemet

Like mange sliter med den andre ytterligheten. Magen står stille i tre dager, og det kjennes tungt og ubehagelig. Forklaringen er gjerne enkel: mindre væske, mindre grovt kosthold, mye stillesitting, uvante toalettforhold og en kropp som venter på sitt vanlige tidspunkt.

• Drikk mer enn du tror du trenger, særlig i varmen.
• Gå. En halvtimes rolig gange etter frokost gjør mer for reisemagen enn de fleste tiltak.
• Ta deg tid på toalettet om morgenen i stedet for å utsette til senere på dagen.
• Hold på noe av det du spiser hjemme – havregrøt, grovbrød, frukt – der det lar seg gjøre.

Som regel løser dette seg av seg selv i løpet av de første dagene, eller når du kommer hjem igjen.

Slik forebygger du reisemage

• Gå gradvis over til den nye døgnrytmen. Dagslys tidlig på dagen på reisemålet hjelper kroppsklokken på plass.
• Hold faste spisetider så langt det lar seg gjøre, også når feriedagene er uvante.
• Ha alltid vann tilgjengelig. En flaske i vesken er den enkleste vanen som finnes.
• Ta det rolig med maten de første dagene. Store, fete måltider og mye alkohol rett etter ankomst er en dårlig kombinasjon med jetlag.
• Beveg deg på veien. Reis deg i flyet, ta pauser på bilturen, gå en runde etter middagen.
• Pakk en liten reiseapotek-pose: væskeerstatning, håndsprit og eventuelle faste medisiner i håndbagasjen.

Når bør du kontakte lege?

De fleste tilfellene ordner seg selv. Ta likevel kontakt med lege – på stedet eller etter hjemkomst – hvis du opplever:

• Blod eller slim i avføringen.
• Høy feber, særlig over 38,5 grader sammen med diaré.
• Vedvarende oppkast som gjør at du ikke klarer å holde på væske.
• Tegn på uttørring: svimmelhet når du reiser deg, tørr munn, lite eller mørk urin, uvanlig slapphet, forvirring.
• Symptomer som varer mer enn en uke, eller som kommer tilbake etter at du er hjemme.
• Sterke, vedvarende magesmerter.

Er du gravid, ammer, har en kronisk tarmsykdom, bruker medisiner som påvirker immunforsvaret eller reiser med små barn, bør terskelen for å søke råd være lavere. Det samme gjelder hvis du har vært i et område med malaria – feber etter en slik reise skal alltid undersøkes raskt.

Kort oppsummering

• Reisemage skyldes som regel flere ting samtidig: ny døgnrytme, annen mat, mindre fiber, varme og lite bevegelse.
• Turistdiaré varer vanligvis to til fire dager. Væske og salter er det viktigste, og maten kan du gjenoppta så snart du orker.
• Forstoppelse er den motsatte, og like vanlige, varianten. Vann, gange og faste rutiner er de beste grepene.
• Blod i avføringen, høy feber, vedvarende oppkast, tegn på uttørring eller plager som varer over en uke skal vurderes av lege.

Denne artikkelen gir generell informasjon om mage og fordøyelse på reise og erstatter ikke individuell rådgivning fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell. Ved kraftige eller vedvarende plager bør du kontakte lege.