Matforgiftning: symptomer, inkubasjonstid og hvor lenge det varer

Matforgiftning kommer av bakterier, bakteriegifter eller virus i mat eller drikke, og gir typisk kvalme, oppkast, magesmerter og diaré. Tiden fra måltidet til de første symptomene er det viktigste sporet: den varierer fra en halv time til flere døgn, avhengig av hva som er årsaken. De fleste blir bra av seg selv i løpet av ett til tre døgn, mens noen former varer en uke eller mer. Det er derfor sjelden det siste måltidet som er skyldig.

Hva er matforgiftning?

Matforgiftning er en fellesbetegnelse på sykdom du får i deg gjennom mat eller drikke. Det finnes to hovedmekanismer, og forskjellen mellom dem forklarer nesten hele variasjonen i tid og varighet.

Toksinforgiftning. Bakteriene har allerede rukket å danne gift i maten før du spiste den. Giften virker med én gang den når magesekken, og symptomene kommer raskt – ofte innen noen få timer. Oppkast dominerer, feber er uvanlig, og det hele er som regel over på et døgn.

Infeksjon. Du får i deg levende bakterier eller virus som må formere seg i tarmen før du merker noe. Det tar tid, gjerne fra et halvt til flere døgn. Diaré og feber er vanligere, og forløpet er lengre.

Symptomer på matforgiftning

• kvalme og oppkast
• magesmerter og kramper
• diaré, i noen tilfeller med blod
• feber og frysninger
• hodepine, muskelverk og slapphet
• tegn på væsketap: tørste, tørr munn, lite og mørk urin, svimmelhet når du reiser deg

Symptombildet sier ofte noe om årsaken. Kraftig oppkast kort tid etter et måltid peker mot en bakteriegift. Diaré med feber som starter et døgn eller mer etterpå, peker mot en tarminfeksjon.

Matforgiftning: tid fra måltid til symptomer

Dette er tallene folk leter etter når de prøver å regne ut hvilket måltid som gjorde dem syke. Tidene er typiske intervaller, ikke absolutte grenser.

• Bakteriegift fra Staphylococcus aureus: 1–6 timer. Ofte 2–4 timer. Kraftig oppkast, magesmerter, sjelden feber. Over på under et døgn. Typisk knyttet til mat som er håndtert for hånd og deretter stått for varmt: kaker med krem, kjøttpålegg, salater, smørbrød.
• Bacillus cereus, oppkasttypen: 0,5–6 timer. Klassisk etter ris eller pasta som er kokt og deretter stått i romtemperatur. Oppkast, kortvarig.
• Bacillus cereus, diarétypen: 6–15 timer. Vannaktig diaré og magesmerter, over på et døgn.
• Clostridium perfringens: 6–24 timer. Ofte rundt 8–16 timer. Magesmerter og diaré uten særlig oppkast og uten feber. Typisk etter store gryteretter, supper og steker som er avkjølt langsomt eller varmet opp igjen for dårlig.
• Salmonella: 6–72 timer. Ofte 12–36 timer. Diaré, magesmerter, feber, kvalme. Varer gjerne 4–7 dager. Kilder er blant annet utilstrekkelig varmebehandlet fjørfe, egg og kjøtt, og importerte grønnsaker.
• Campylobacter: 2–5 døgn. Kan strekke seg fra 1 til 10 døgn. Dette er den vanligste bakterielle tarminfeksjonen i Norge. Kraftige magesmerter, ofte feber og diaré med blod. Varer typisk en uke. Kilder: rå eller dårlig stekt kylling, upasteurisert melk og forurenset drikkevann.
• Tarmbakterien E. coli, sykdomsfremkallende typer: 1–10 døgn. Ofte 3–4 døgn. Kraftige magesmerter og diaré som kan bli blodig. Noen typer kan gi alvorlig nyreskade, særlig hos små barn og eldre. Blodig diaré skal alltid vurderes av lege.
• Yersinia: 3–7 døgn. Magesmerter som kan ligne blindtarmbetennelse, feber og diaré.
• Shigella: 1–3 døgn. Diaré, ofte med blod og slim, feber. Smitter også lett fra person til person.
• Listeria: fra et døgn til flere uker. Median rundt tre uker, noe som gjør kilden nesten umulig å finne på egen hånd. Rammer først og fremst gravide, eldre og personer med nedsatt immunforsvar.
• Botulisme: 12–36 timer. Sjelden, men alvorlig. Gir ikke først og fremst magesymptomer, men dobbeltsyn, hengende øyelokk, svelge- og taleproblemer og muskelsvakhet. Ring 113 ved mistanke.
• Histaminforgiftning i fisk: minutter til 2 timer. Rødme i ansiktet, hjertebank, hodepine og utslett etter makrell, tunfisk eller annen mørk fiskemuskel som har vært for varmt lagret.
• Norovirus: 12–48 timer. Regnes ofte som matforgiftning, men er egentlig en smittsom infeksjon som også spres direkte mellom mennesker. Bråstart med oppkast og diaré, varer 1–3 døgn.

Hvor lenge varer matforgiftning?

De rene giftforgiftningene er kortest: som regel 6–24 timer. De vanlige bakterielle infeksjonene varer lenger – salmonella typisk 4–7 dager, campylobacter gjerne en uke. Slapphet og en urolig mage kan henge igjen noen dager etter at diaréen har gitt seg, og det er normalt.

Blir du ikke gradvis bedre etter tre døgn, eller kommer symptomene tilbake etter at du var i bedring, bør du ta kontakt med lege.

Var det virkelig det siste måltidet?

Nesten alle mistenker det de spiste sist. Bruk inkubasjonstiden i stedet:

• Symptomer innen 1–6 timer, med oppkast som det verste: se på et måltid samme dag.
• Symptomer etter 8–16 timer, med diaré og magesmerter uten feber: se på gårsdagens middag.
• Symptomer etter 1–3 døgn, med feber: se på måltider to til tre dager tilbake.
• Symptomer etter 3–5 døgn, med kraftige smerter og eventuelt blod: se en uke tilbake, og tenk særlig på fjørfe og drikkevann.

Ble flere som spiste det samme, syke omtrent samtidig, er det et sterkt holdepunkt. Ble bare du syk, kan det like gjerne være smitte fra en annen person. Mistenker du et serveringssted eller en butikk, kan du melde fra til Mattilsynet – det er slik utbrudd blir oppdaget.

Hva du kan gjøre hjemme

• Drikk, litt og ofte. Små, hyppige slurker holder bedre på væsken enn store mengder på én gang når du er kvalm. Væsketap er det som gjør folk dårlige, ikke selve infeksjonen.
• Spør på apoteket om rehydreringsvæske hvis du har mye diaré eller oppkast, særlig for barn og eldre.
• Spis når du orker. Det er ingen grunn til å sulte seg. Begynn med små, enkle porsjoner og øk etter hvert.
• Hvil. Hold deg hjemme fra jobb og skole så lenge du har oppkast eller diaré, og i minst 48 timer etter at symptomene ga seg hvis du jobber med mat, i barnehage eller i helsevesenet.
• Vask hendene grundig med såpe og vann etter toalettbesøk og før matlaging. Håndsprit alene er ikke nok mot norovirus.
• Ikke ta stoppende medisin på egen hånd hvis du har feber eller blod i avføringen. Spør lege eller apotek først.
• Antibiotika hjelper ikke mot de fleste tilfellene, og skal uansett bare brukes etter legens vurdering.

Er det snakk om omgangssyke snarere enn mat, finner du en gjennomgang av forløpet time for time i artikkelen om magesyke dag for dag.

Slik reduserer du risikoen

• Hold kald mat under 4 °C og varm mat over 60 °C. Rommet imellom er der bakteriene vokser raskest.
• Stek fjørfe og kvernet kjøtt helt gjennom, til minst 70 °C i kjernen.
• Bruk eget skjærebrett og egen kniv til rått kjøtt, og vask hender og utstyr før du går videre til grønnsaker.
• Kjøl rester raskt ned, og del store gryter i mindre porsjoner så de kjøles fort.
• La aldri kokt ris eller pasta stå i romtemperatur natten over.
• Gravide og personer med nedsatt immunforsvar bør unngå upasteuriserte oster, kaldrøkt og gravet fisk og lange holdbarhetstider på ferdigmat.

Skal du ut å reise, er drikkevann og håndhygiene den viktigste forskjellen. Se de praktiske rådene om mat- og vannhygiene på reisen.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege, eller legevakt på 116 117 utenom åpningstid, hvis du har:

• blod i avføringen eller svart, tjæreaktig avføring
• høy feber over 38,5 °C, eller feber som varer mer enn tre døgn
• oppkast som gjør at du ikke klarer å drikke i det hele tatt
• tegn på uttørking: svært lite urin, uttalt svimmelhet, forvirring, tørr munn og innsunkne øyne
• kraftige, vedvarende magesmerter på ett sted
• symptomer som varer mer enn tre døgn uten bedring
• vært på reise i tropiske strøk de siste ukene

Ring 113 ved dobbeltsyn, hengende øyelokk, svelge- eller pustevansker og muskelsvakhet etter et måltid. Vær ekstra rask med å søke hjelp for små barn, eldre, gravide, personer med nedsatt immunforsvar og personer med kronisk nyre- eller tarmsykdom.

Kort oppsummert

• Matforgiftning skyldes enten en ferdigdannet bakteriegift, som virker raskt, eller en infeksjon, som bruker lengre tid.
• Inkubasjonstiden er det beste sporet: fra en halv time ved bakteriegift til flere døgn ved campylobacter og E. coli.
• De fleste blir bra av seg selv i løpet av ett til tre døgn; salmonella og campylobacter varer lenger.
• Det siste måltidet er sjelden det skyldige – regn baklengs med inkubasjonstiden.
• Væske er det viktigste hjemme, og håndvask med såpe begrenser smitte videre.
• Blod i avføringen, høy feber, uttørking eller symptomer over tre døgn hører hos lege.