Magesyke og omgangssyke: forløpet dag for dag, smitte og væske

Magesyke kommer ofte brått. Den ene kvelden sitter du med kaffen og avisen, neste morgen ligger du på badegulvet og lurer på hva som traff deg. Magesyke — eller omgangssyke, som mange kaller det — er blant de vanligste infeksjonene vi har, særlig i vinterhalvåret. Den går nesten alltid over av seg selv, men den kan merkes i flere dager, og den smitter usedvanlig lett.

Her er en rolig gjennomgang av hva som skjer, hvor lenge det varer, hvordan du unngår å smitte resten av husstanden, og når du bør ta kontakt med lege.

Hva er magesyke egentlig?

Magesyke er en betennelse i slimhinnen i magesekk og tarm. Den skyldes oftest virus — hos voksne som regel norovirus, hos små barn ofte rotavirus. Bakterier og parasitter gir samme sykdomsbilde, men er mindre vanlig her hjemme.

Navnet «omgangssyke» er treffende: viruset går sin runde. Ett smittet familiemedlem er nok til at hele husstanden kan bli rammet i løpet av en uke, og i barnehager, på sykehjem og på cruiseskip sprer norovirus seg raskere enn nesten noe annet.

Magesyke har ingenting med influensa å gjøre, selv om den på engelsk kalles «stomach flu». Influensa er en luftveisinfeksjon, og influensavaksinen beskytter ikke mot magesyke.

Magesyke symptomer

Symptomene kommer fort, gjerne i løpet av noen timer:

• Kvalme, som ofte er det aller første tegnet
• Oppkast, av og til flere ganger i timen det første døgnet
• Vandig diaré, uten blod
• Magekramper og rumling
• Lett feber, sjelden over 38,5
• Muskelverk, hodepine og frysninger
• En dyp tretthet som gjør at du bare vil ligge stille

Inkubasjonstiden — tiden fra du blir smittet til du blir syk — er kort. Ved norovirus er den vanligvis 12 til 48 timer. Det er derfor du ofte kan peke ut ganske nøyaktig hvor du fikk det.

Hvor lenge varer magesyke? Forløpet dag for dag

Ingen forløp er helt like, men de fleste kjenner igjen dette mønsteret.

Dag 1 — det smeller. Kvalmen kommer, og oppkastet følger raskt etter. Diaréen melder seg gjerne noen timer senere. Du kan ha lett feber og verke i hele kroppen. Appetitten er borte. Det eneste som gjelder denne dagen er hvile og små, hyppige slurker væske — også om det er vanskelig å holde nede. Klarer du bare en teskje av gangen, så ta en teskje av gangen.

Dag 2 — bunnen av bølgen. Oppkastet gir seg som regel i løpet av det første døgnet. Diaréen og kvalmen er ofte fortsatt tydelige. Du er svak, tørst og litt omtåket. Dette er dagen der væskeinntaket betyr mest, og der de fleste undervurderer hvor mye de har mistet.

Dag 3 — vendepunktet. Matlysten begynner så vidt å røre på seg. Mange klarer nå noen kjeks, litt ristet brød eller en banan. Diaréen avtar i hyppighet, men avføringen er fortsatt løs, og magen er øm.

Dag 4–5 — på vei opp. Du kjenner deg betydelig bedre, blir fortere sliten enn vanlig, men kan spise små, milde måltider og bevege deg litt.

Dag 6–7 — det siste støtet. De fleste er tilbake i vanlig rytme, men det er normalt å kjenne seg matt og ha løs mage i opptil et par uker etterpå.

Kort svar på spørsmålet: selve magesyken varer typisk to til fem dager. Hos barn og eldre kan den vare lenger, og etterslepet i form av tretthet og øm mage kan henge ved i inntil to uker.

Hvor lenge varer diaréen?

Akutt diaré defineres som løs eller vandig avføring tre ganger i døgnet eller mer, med varighet under to uker. Ved virusmagesyke er den som regel kraftigst de første par dagene og avtar deretter gradvis.

Varer diaréen mer enn to uker, kalles den langvarig, og da er den ikke lenger et vanlig etterspill av magesyke. Da bør den utredes av lege — særlig hvis du samtidig går ned i vekt, har blod i avføringen eller våkner om natten av den.

Magesyke smitte: hvor lenge er du smittsom?

Dette er punktet flest tar feil på. Du smitter fortsatt etter at du har sluttet å kaste opp.

Norovirus skilles ut i avføringen i minst 48 timer etter at symptomene har gitt seg, og hos noen i opptil to uker. Viruset er dessuten ekstremt smittsomt: det skal svært få viruspartikler til for å bli syk, og de overlever lenge på dørhåndtak, kraner, fjernkontroller og tekstiler.

Den praktiske regelen er enkel: hold deg hjemme fra jobb, skole og alle sammenkomster i minst 48 timer etter siste oppkast eller diaré. Jobber du med mat, i barnehage eller i helsevesenet, gjelder egne og strengere regler — sjekk med arbeidsgiveren din.

Vent også med besøk hos små barn, gravide, eldre og folk med svekket immunforsvar til det har gått godt over de to døgnene.

Slik unngår du at resten av husstanden blir syke

Norovirus er vanskelig å stoppe, men ikke umulig. Det som virker, er ganske kjedelig og ganske konsekvent:

• Vask hendene med såpe og vann — grundig, i minst 20 sekunder, og alltid etter toalettbesøk og før mat. Håndsprit virker dårlig mot norovirus, fordi viruset ikke har den fetthinnen spriten angriper. Sprit kan brukes i tillegg, aldri i stedet.
• Bruk ett bad hvis dere har flere. Den syke får sitt, resten av husstanden det andre.
• Tørk av kontaktflater daglig: dørhåndtak, lysbrytere, kraner, toalettsete og spyleknapp. Såpe og vann først, klorbasert middel etterpå der det er mulig.
• Lukk toalettlokket før du spyler. Spyling sprer små dråper flere meter.
• Egne håndklær til den syke, og bytt ofte. Vask håndklær, sengetøy og tilsølte klær på minst 60 grader.
• Ikke lag mat til andre mens du er syk, og heller ikke de to første døgnene etterpå.
• Rydd opp i oppkast raskt, med hansker og engangsklut, og luft ut rommet.

Blir andre i huset likevel syke, skjer det som regel innen to døgn.

Væske er det aller viktigste

Nesten alt som gjør magesyke farlig, handler om væsketap. Oppkast og diaré tar ikke bare vann ut av kroppen, men også salter. Derfor er rent vann alene sjelden nok når tapet er stort.

Helsemyndighetene anbefaler væskeerstatning, som selges ferdig som pulver på apotek og blandes ut i vann etter anvisningen på pakken. Det er den enkleste og sikreste løsningen, og den er verdt å ha liggende hjemme før man trenger den.

Har du ikke pulver tilgjengelig, er den klassiske hjemmeblandingen ½ teskje salt og 6 teskjeer sukker i 1 liter vann. Mål nøyaktig — særlig saltet.

Teknikken betyr mye når kvalmen er sterk:

• Små mengder, ofte. En liten munnfull hvert femte til tiende minutt er bedre enn et helt glass som kommer rett opp igjen.
• Kald væske tåles av mange bedre enn romtemperert.
• Iskuler eller isbiter fungerer når ingenting annet går ned.
• Buljong er et godt alternativ når magen begynner å tåle mer, fordi den inneholder salt.
• Sterkt søt saft og brus er mindre egnet mens diaréen står på. Vil du likevel ha det, fortynn det godt.

Hold øye med tegnene på at kroppen mangler væske: du tisser sjeldnere og mørkere enn vanlig, munnen er tørr, du blir svimmel når du reiser deg, huden er slapp, og du er unormalt trøtt eller uklar. Hos eldre viser væskemangel seg ofte som forvirring før noe annet.

Mat ved diaré: hva du spiser, og når

Det er ingen grunn til å tvinge i seg mat det første døgnet. Væsken er viktigere. Når matlysten melder seg, begynner de fleste forsiktig og bygger seg opp:

• Ristet brød, kavring eller salte kjeks
• Banan
• Kokt ris eller kokte poteter uten smør
• Eplemos
• Havregrøt kokt på vann
• Klar buljong, gjerne med litt ris i
• Kokt kylling i små mengder når magen tåler mer

Små porsjoner flere ganger om dagen fungerer bedre enn tre vanlige måltider. Vent et par dager med fet mat, stekt mat, sterkt krydder, kaffe og alkohol. Melk og meieriprodukter tåles av mange dårlig de første dagene etter en magesyke, og det kan vare noen uker før det er som før — det er forbigående og går over av seg selv.

Ble du dårlig i magen på reise, er årsaken ofte en annen. Det er beskrevet i artikkelen om reisemage og turistdiaré.

Når du bør kontakte lege

De aller fleste tilfeller ordner seg hjemme. Ta likevel kontakt med fastlege eller legevakt ved:

• Tegn på væskemangel — du tisser lite eller ikke i det hele tatt over 8–12 timer, er svimmel, forvirret eller uvanlig slapp.
• Blod i avføringen, eller svart, tjæreaktig avføring.
• Høy feber over 39 grader, eller feber som varer mer enn to–tre dager.
• Oppkast som ikke gir seg etter et døgn, slik at du ikke får i deg væske i det hele tatt.
• Symptomer som varer mer enn fire–fem dager uten tegn til bedring, eller som blir verre i stedet for bedre.
• Sterke, vedvarende magesmerter som ikke slipper mellom kramper.
• Magesyke etter reise til land utenfor Europa, særlig hvis den varer.

Vær særlig oppmerksom hos små barn — de tåler væsketap langt dårligere enn voksne. Ta kontakt hvis barnet er slapt og vanskelig å vekke, gråter uten tårer, har tørr bleie i mer enn seks timer, eller ikke klarer å drikke.

Vær også oppmerksom hos eldre. Med alderen har kroppen mindre væskereserve og svakere tørstefølelse, og forvirring kan være det første synlige tegnet på væskemangel. Bruker du vanndrivende medisin, blodtrykksmedisin eller andre faste legemidler, bør du spørre legen om noe skal justeres mens du er syk — noen medisiner bør pauses ved kraftig oppkast og diaré.

Kort oppsummert

• Magesyke skyldes oftest norovirus eller rotavirus, og har ingenting med influensa å gjøre.
• Forløpet varer typisk to til fem dager, med tretthet og øm mage i opptil to uker etterpå.
• Du smitter fortsatt etter at symptomene er borte — hold deg hjemme i minst 48 timer etter siste oppkast eller diaré.
• Håndvask med såpe og vann er avgjørende. Håndsprit virker dårlig mot norovirus.
• Væske og salter er den viktigste behandlingen. Små slurker ofte, gjerne som væskeerstatning fra apoteket.
• Begynn forsiktig med mat når matlysten kommer, og vent et par dager med fett, krydder og melk.
• Kontakt lege ved tegn på væskemangel, blod i avføringen, høy feber, langvarige symptomer — og lavere terskel hos små barn og eldre.