Slik fungerer fordøyelsen

Fordøyelsen er et av kroppens best organiserte systemer, og den jobber i timevis etter hvert måltid uten at du merker stort til det. Et brødskive tar en reise på flere meter, gjennom fem–seks stasjoner med hver sin oppgave, før det som er igjen forlater kroppen. Her går vi gjennom hva som skjer hvor – fra munnen til tykktarmen – hvor lang tid det tar, og hvorfor det bor bakterier nederst i systemet.

Hvordan fungerer fordøyelsen?

Fordøyelsessystemet er i praksis ett langt rør fra munn til endetarm, omtrent ni meter langt hos en voksen, med flere kjertler koblet på underveis. Oppgaven er å bryte maten ned i så små byggesteiner at de kan passere gjennom tarmveggen og ut i blodet.

Nedbrytningen skjer på to måter samtidig. Mekanisk, ved at maten tygges, knas og eltes av muskulaturen i mage- og tarmveggen. Og kjemisk, ved at enzymer klipper store molekyler i mindre deler: karbohydrater til enkle sukkerarter, proteiner til aminosyrer, fett til fettsyrer og glyserol.

Maten flyttes framover av peristaltikk – bølger av muskelsammentrekninger i tarmveggen som skyver innholdet videre, uavhengig av om du står, sitter eller ligger. Mellom stasjonene sitter ringmuskler som åpner og lukker, slik at innholdet ikke går feil vei.

Munnen: fordøyelsen starter før du svelger

Tyggingen gjør to ting. Den deler maten i mindre biter, og den øker overflaten kraftig, slik at enzymene senere har mer å jobbe på. Samtidig blandes maten med spytt, som både smører og inneholder enzymet amylase. Amylase begynner å bryte ned stivelse allerede i munnen – det er derfor et stykke brød begynner å smake søtlig hvis du tygger lenge nok.

Vi produserer omtrent en til halvannen liter spytt i døgnet. Selve svelgingen er en refleks: strupelokket lukker luftveien, og matklumpen sendes ned i spiserøret.

Spiserøret

Spiserøret er omtrent 25 centimeter langt og fungerer som en transportstrekning. Peristaltiske bølger fører matklumpen ned på noen få sekunder. Nederst sitter en ringmuskel som åpner seg for maten og lukker seg igjen etterpå, slik at innholdet i magesekken ikke går tilbake opp.

Magesekken og magesyren

Magesekken er en muskuløs pose som rommer rundt en liter hos en voksen, og den har tre oppgaver: å lagre, å blande og å starte proteinnedbrytningen.

Slimhinnen skiller ut magesaft, blant annet saltsyre og enzymet pepsin. Saltsyren gir et surt miljø med en pH rundt 1,5–3, altså surere enn sitronsaft. Det er nødvendig av flere grunner: pepsin er avhengig av lav pH for å virke og begynne å klippe proteiner i mindre biter, det sure miljøet gjør at de fleste mikroorganismer i maten ikke overlever, og syren frigjør blant annet vitamin B12 og jern fra maten, slik at de kan tas opp lenger nede.

At magesekken tåler sitt eget innhold, skyldes et tykt lag beskyttende slim og bikarbonat langs innsiden, som skiftes ut kontinuerlig.

Musklene elter maten til en jevn, halvflytende grøt som kalles chymus. Den slippes deretter ut i porsjoner gjennom nedre magemunn, litt av gangen – ikke alt på én gang.

Tolvfingertarmen: galle og bukspytt

Første del av tynntarmen heter tolvfingertarmen og er bare 25–30 centimeter lang, men det er her mye av det avgjørende skjer. To kjertler tømmer innholdet sitt inn hit.

Bukspyttkjertelen leverer bukspytt, som inneholder enzymer for alle tre næringsstoffgruppene: amylase for karbohydrater, proteaser for proteiner og lipase for fett. Bukspyttet er dessuten basisk og inneholder bikarbonat, som nøytraliserer syren fra magesekken. Det må skje, fordi tarmens enzymer trenger et nøytralt miljø for å virke.

Leveren produserer galle, som lagres og konsentreres i galleblæren mellom måltidene. Galle inneholder ingen enzymer. Den virker som et oppvaskmiddel: gallesaltene deler fettet opp i små dråper, slik at lipasen får langt større overflate å arbeide på. Uten galle tas fett – og de fettløselige vitaminene A, D, E og K – dårlig opp.

Tynntarmen: her tas næringen opp

Tynntarmen er den lengste delen, rundt fem–seks meter, og det er her selve opptaket foregår. Innsiden er lagt i folder, dekket av millioner av tarmtotter, og hver tarmtott er igjen dekket av mikrovilli. Til sammen gir det en overflate på flere titalls kvadratmeter – all sammen pakket ned i buken.

Gjennom denne overflaten passerer sukkerarter, aminosyrer, fettsyrer, vitaminer, mineraler og det meste av væsken over i blodet og lymfen. Blodet fra tarmen går først til leveren, som sorterer, lagrer og bearbeider næringsstoffene før de sendes videre ut i kroppen.

Vitamin B12 er en egen historie: det tas opp helt nederst i tynntarmen, og bare sammen med et hjelpestoff som skilles ut i magesekken.

Tykktarmen og tarmbakteriene

Det som ikke er tatt opp i tynntarmen – ufordøyd fiber, vann og salter – går videre til tykktarmen. Den er omtrent halvannen meter lang, og oppgavene er færre, men viktige: å ta opp vann og salter, og å bearbeide resten.

Her lever tarmfloraen, et økosystem på flere hundre bakteriearter. At de holder til nettopp i tykktarmen, har en enkel forklaring: lenger opp er miljøet for surt, gjennomstrømningen for rask og konkurransen om plassen for hard. I tykktarmen går innholdet langsomt, det er lite oksygen, og det kommer stadig nytt materiale som kroppens egne enzymer ikke klarte å bryte ned.

Bakteriene gjærer denne fiberen. I prosessen dannes kortkjedede fettsyrer som cellene i tarmveggen bruker som energikilde, og det dannes gass – hydrogen, karbondioksid og hos noen metan. Gassdannelsen er altså en helt normal følge av at fiber når fram til tykktarmen, ikke et tegn på at noe er galt. Mer om det i Luft i magen: årsaker og hva du kan gjøre.

Etter hvert som vannet tas opp, blir innholdet fastere. Det som blir igjen, samles i endetarmen, og strekket der utløser trangen til toalettbesøk.

Hvor lang tid tar fordøyelsen?

Det varierer mye, men grovt regnet:

• Munn og spiserør: sekunder til et par minutter
• Magesekken: to til fire timer. Fettrike måltider tar lengst tid, væske passerer raskest
• Tynntarmen: to til seks timer
• Tykktarmen: ti timer til flere døgn – det er her mesteparten av variasjonen ligger

Samlet sett tar det for de fleste et sted mellom ett og tre døgn fra et måltid spises til restene forlater kroppen. Kvinner har i gjennomsnitt noe lengre passasjetid enn menn.

Slik jobber du med fordøyelsen, ikke mot den

1. Tygg maten. Det er det eneste trinnet i hele kjeden du styrer bevisst.
2. Spis i ro og med noenlunde faste tider. Tarmen liker forutsigbarhet.
3. Spis fiber fra grovt brød, havre, belgvekster, grønnsaker og frukt – og øk mengden gradvis hvis du er lite vant til det.
4. Drikk nok vann. Tykktarmen trekker vann ut av innholdet, og er det for lite igjen, blir avføringen hard.
5. Beveg deg daglig. Fysisk aktivitet holder tarmens motorikk i gang.
6. Gå på toalettet når trangen melder seg. Utsetter du det, trekkes det ut enda mer vann, og passasjen blir tyngre.
7. Ta stress og søvn på alvor. Tarmen har sitt eget nervesystem, tett koblet til hjernen, og reagerer raskt på belastning.

Når bør du kontakte lege?

Fordøyelsen svinger hos alle, og noen dager er magen bare treg. Bestill time hos fastlegen hvis du har:

• svelgevansker, eller følelsen av at maten setter seg fast
• vedvarende sure oppstøt eller brystbrann flere ganger i uka over tid
• utilsiktet vekttap
• blod i avføringen, eller svart og tjæreaktig avføring
• endret avføringsmønster som varer mer enn to–tre uker, særlig hvis du er over 50 år
• vedvarende magesmerter, eller smerter som vekker deg om natten
• oppkast, feber eller blodmangel

Kort oppsummert

Fordøyelsen begynner i munnen med tygging og spyttets enzymer, fortsetter i magesekken hvor saltsyre og pepsin starter på proteinene, og får hjelp av galle fra leveren og enzymer fra bukspyttkjertelen i tolvfingertarmen. Selve opptaket skjer i tynntarmen, gjennom en enorm foldet overflate. I tykktarmen tas vannet opp, og tarmbakteriene gjærer det som er igjen av fiber. Hele turen tar for de fleste ett til tre døgn.

Les også Hjelp mot oppblåst mage og Hvorfor fiser jeg så mye?