Hvorfor fiser jeg så mye?

Å fise er noe alle gjør, hele livet, hver eneste dag. Likevel er det få ting folk går rundt og lurer mer på i det stille: er dette normalt, hvorfor lukter det noen ganger og ikke andre, og hva sier det egentlig om magen min? Her får du svarene, uten omsvøp.

Hvorfor fiser vi – og hva er normalt?

Å fise er kroppens måte å bli kvitt gass på. Gassen har to kilder: luft du har svelget, og gass som dannes når bakteriene i tykktarmen bryter ned det tynntarmen ikke rakk å ta opp. Luften må ut en av veiene, og den som ikke kommer opp som rap, går ut nedenfor.

De aller fleste voksne fiser mellom 10 og 20 ganger i døgnet og slipper ut et sted mellom en halv og halvannen liter tarmgass til sammen. Mye av det skjer om natten og tidlig om morgenen, uten at man merker det selv. Det betyr at tallet ditt sannsynligvis er høyere enn du tror – og det er helt normalt.

Så hvis du fiser 15 ganger på en dag, er du midt i normalområdet. Det er først når mengden endrer seg tydelig fra ditt eget vanlige nivå, eller kommer sammen med andre plager, at det er verdt å se nærmere på.

Hva består tarmgass av?

Det meste av tarmgassen er helt luktfri. Fem gasser står for over 99 prosent av volumet:

• Nitrogen – den største andelen hos de fleste, og kommer nesten utelukkende fra luft du har svelget.
• Oksygen – også svelget luft, i mindre mengder.
• Karbondioksid – dannes både ved gjæring i tykktarmen og fra kullsyre i drikke.
• Hydrogen – dannes utelukkende av tarmbakteriene.
• Metan – dannes av bestemte mikroorganismer. Omtrent en tredjedel av oss har dem i tarmen, resten har dem ikke.

Ingen av disse lukter noe som helst.

Hvorfor lukter noen fiser og andre ikke?

Lukten kommer fra den siste lille prosenten – svovelholdige forbindelser som hydrogensulfid, metantiol og dimetylsulfid. Nesa vår er ekstremt følsom for akkurat disse, og det skal svært små mengder til før det merkes.

Svovelforbindelsene dannes når tarmbakteriene bryter ned svovelholdige aminosyrer og andre svovelforbindelser fra maten. Derfor er det ofte kjøtt, egg, ost, løk, hvitløk og kålvekster som gir de kraftigste luktene, mens en fise etter et måltid med bønner gjerne er stor i volum, men lite luktsterk. Volum og lukt er to forskjellige ting: mye gass betyr ikke nødvendigvis at det lukter, og en liten mengde kan lukte desto mer.

Hvorfor fiser jeg så mye? De vanligste årsakene

Når mengden øker, ligger forklaringen nesten alltid i én av to bokser.

Luft du svelger

Dette er den enkleste å gjøre noe med, fordi det handler om hvordan du spiser og ikke hva:

• Du spiser fort og tygger lite
• Du snakker mye mens du spiser
• Du drikker mye med kullsyre
• Du tygger tyggegummi eller suger på pastiller
• Du bruker sugerør
• Du røyker
• Du er stresset og puster raskt og overfladisk

Gass som dannes i tykktarmen

Her er det maten og din egen tarmflora som avgjør. Disse gir mest gass hos flest:

• Bønner, linser og erter – inneholder karbohydrater vi ikke har enzymer til å bryte ned selv
• Kål, brokkoli, blomkål og rosenkål
• Løk, hvitløk og purre
• Sukkerfrie produkter med sorbitol, xylitol, mannitol eller maltitol
• Store fibermengder, særlig hvis du nettopp har lagt om kostholdet
• Melkeprodukter, hvis du tåler laktose dårlig
• Frukt og juice i store mengder, hvis du tar opp fruktose dårlig

Legg merke til at flere av dem er blant de sunneste tingene du kan spise. Mer gass er her et tegn på at tarmbakteriene har fått noe å jobbe med, ikke på at noe er galt.

Fiser jeg oftere enn andre?

Sannsynligvis ikke så mye oftere som det føles. Siden en stor del av tarmgassen slippes ut om natten eller på badet om morgenen, er det få som har en realistisk oppfatning av sitt eget antall – verken sitt eget eller andres. Er du først blitt oppmerksom på det, begynner du også å telle, og da virker det raskt som om det skjer hele tiden.

Det gjør plagen mindre farlig, men ikke mindre ubehagelig. Mange kjenner på at de må unnskylde seg og gå på toalettet, at de holder igjen i møter eller på jobb, og at det er vanskelig å snakke om. Å holde igjen løser forresten ingenting: luften blir liggende, trykket øker, og mange kjenner det som stikk eller uro i magen. Det slipper så snart luften får gå.

Henger fising og raping sammen?

Ja, i den ene enden av regnskapet. Luft du svelger, må ut, og det meste av den kommer opp igjen som rap fra magesekken. Det som ikke gjør det, fortsetter nedover og går ut nederst. Derfor merker mange begge deler samtidig i perioder med rask spising, mye kullsyre eller stress.

Er raping det mest fremtredende, ligger forklaringen som regel i luft du svelger, og da er spisetempo, kullsyre og tyggegummi de tre stedene å begynne. Er fising det mest fremtredende, er det oftere maten som når fram til tarmbakteriene som avgjør. Det er nyttig å vite, fordi de to problemene løses med hver sine tiltak.

Er det farlig å holde igjen?

Nei, ikke farlig. Men det er heller ikke gratis. Luften forsvinner ikke av at du holder igjen – den blir liggende i tarmen, trykket øker, og mange kjenner det som spenning, stikk eller uro i magen. Etter hvert kommer den ut uansett, gjerne på et enda dårligere tidspunkt. Å finne et rom, en trapp eller en tur ut er en bedre løsning enn å sitte og stramme til.

Slik kan du få mindre luft

1. Spis langsommere og tygg maten. Det enkle rådet flest merker forskjell på.
2. Skriv matdagbok i to–tre uker. Noter hva du spiser, når, og hvordan magen svarer. Se etter mønstre framfor å gjette.
3. Test én matvare av gangen. Ta den ut i to uker, sett den inn igjen, og se hva som skjer. Kutter du alt samtidig, lærer du ingenting.
4. Kutt ned på kullsyre, tyggegummi og sukkerfrie pastiller. Tre kilder folk sjelden tenker på.
5. Øk fiber gradvis. Gjør du det over uker i stedet for dager, tilpasser tarmfloraen seg, og gassmengden faller igjen.
6. Gå en tur hver dag. Bevegelse holder tarmen i gang og gjør at gassen fordeler seg i stedet for å samle seg.
7. Gå på toalettet når trangen melder seg. Utsatt toalettbesøk gir hardere avføring og dårligere passasje for luften.

Mer om hva du kan gjøre når magen først er full, finner du i Luft i magen: årsaker og hva du kan gjøre.

Når bør du få det undersøkt?

Å fise mye er i seg selv ikke et sykdomstegn. Men det er verdt en time hos fastlegen hvis luftavgangen har endret seg tydelig og det samtidig er noe annet på gang:

• utilsiktet vekttap
• blod i avføringen, eller svart og tjæreaktig avføring
• endret avføringsmønster i mer enn to–tre uker, særlig hvis du er over 50 år
• vedvarende magesmerter, eller smerter som vekker deg om natten
• oppkast, feber eller dårlig matlyst
• blodmangel eller uvanlig tretthet over tid
• at du ikke lenger klarer å holde på luft eller avføring
• cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom eller tarmkreft i nær familie

Legen kan blant annet undersøke for cøliaki, laktoseintoleranse og andre tilstander med enkle prøver. Og ja – dette er en helt vanlig grunn til å bestille time. Fastlegen har hørt det før, mange ganger, samme uke.

Kort oppsummert

10–20 ganger i døgnet er normalt, og det meste av tarmgassen er luktfri nitrogen, oksygen, karbondioksid, hydrogen og metan. Lukten kommer fra små mengder svovelforbindelser, og derfor henger volum og lukt ikke sammen. Vil du ha mindre luft, er spisetempo, kullsyre, tyggegummi og en gradvis fiberøkning de mest lønnsomme stedene å begynne. Og endrer mønsteret seg tydelig samtidig med vekttap, blod i avføringen eller vedvarende smerter, bestiller du time hos legen.

Les også Hjelp mot oppblåst mage og Slik fungerer fordøyelsen.