Hvorfor har jeg tynt hår?

Hår som blir tynnere kommer sjelden brått. Som regel er det noe man legger merke til over tid: skillen blir bredere, hestehalen tynnere, eller det ligger mer hår i børsten enn før. Her er en gjennomgang av hvorfor det skjer, hva som er normalt, og når det er grunn til å få det undersøkt.

Hva vi mener med tynt hår

Tynt hår kan bety to forskjellige ting, og de blandes ofte sammen. Det ene er at hvert enkelt hårstrå er tynt – en egenskap ved håret ditt, ofte arvelig, og noe du kan ha hatt hele livet. Det andre er at du har færre hårstrå enn før, altså at håret har blitt tynnere over tid. Det siste er det folk flest mener når de sier at de har fått tynt hår.

Alle mister hår hver dag. Et sted mellom 50 og 100 hårstrå i døgnet regnes som helt normalt, og de erstattes fortløpende av nye. Tynnere hår oppstår først når regnskapet forskyver seg: når det felles mer enn det som kommer til.

Hårets vekstsyklus forklarer det meste

Hvert hårstrå følger sin egen syklus, uavhengig av strået ved siden av. Det er derfor du ikke feller alt håret samtidig. Syklusen har tre faser:

1. Anagen – vekstfasen. Hårstrået vokser aktivt fra hårsekken. Fasen varer typisk i flere år, og lengden på den avgjør hvor langt håret ditt kan bli.
2. Katagen – overgangsfasen. Veksten stanser, og hårsekken trekker seg sammen. Denne fasen er kort, gjerne et par til tre uker.
3. Telogen – hvilefasen. Strået sitter fortsatt i hodebunnen, men vokser ikke. Etter noen måneder løsner det og felles, og et nytt strå starter i anagen fra samme hårsekk.

Hos de fleste er omtrent 85–90 prosent av hårsekkene i vekstfasen til enhver tid, og resten i hvile. Blir håret tynnere, er det som regel fordi den balansen har forskjøvet seg: flere hårsekker står i hvile samtidig, og færre er i vekst. Fordi telogenfasen varer i månedsvis, kommer selve fellingen ofte flere måneder etter det som utløste forskyvningen. Det er en av grunnene til at det kan være vanskelig å koble hårtapet til riktig årsak.

Hårtap hos kvinner

Hårtap hos kvinner ser annerledes ut enn hos menn. Hårfestet i pannen holder seg som regel, mens håret blir jevnt tynnere over issen, og skillen blir gradvis bredere. Mange oppdager det nettopp der – i speilet, i skillen.

Arv spiller en stor rolle, og mønsteret kan begynne allerede i 20- og 30-årene, men blir vanligst fra 40-årene og oppover. Hormonelle omstillinger er en annen vanlig faktor. I overgangsalderen faller østrogennivået, og mange kjenner at håret endrer karakter i den perioden. Etter fødsel er kraftig felling nesten regelen heller enn unntaket: gjennom svangerskapet forblir uvanlig mange hårsekker i vekstfasen, og noen måneder etter fødselen går de over i hvile omtrent samtidig. Det ser dramatisk ut, men går over av seg selv i løpet av et halvt til ett år.

Hårtap hos menn

Hos menn er mønsteret gjenkjennelig: hårfestet trekker seg tilbake i tinningene, det danner seg viker, og etter hvert tynnes det i issen. Årsaken er i hovedsak arvelig og hormonell – hårsekkene i disse områdene er genetisk følsomme for mannlige kjønnshormoner og produserer over tid kortere, tynnere og lysere strå, til de til slutt slutter å produsere hår. Det kalles mannlig mønsterskallethet, og det er den klart vanligste formen for hårtap hos menn. Det kan begynne i 20-årene, og andelen øker med alderen.

Andre vanlige årsaker til hårtap

Ved siden av arv, alder og hormoner finnes det en rekke forhold som kan forskyve hårets syklus midlertidig. De vanligste er:

• Perioder med stor belastning på kroppen. Alvorlig sykdom, høy feber, store operasjoner, kraftig og rask vektnedgang eller en langvarig psykisk påkjenning kan sende mange hårsekker i hvile samtidig. Fellingen kommer typisk to til fire måneder senere, og fagbetegnelsen er telogen effluvium. Den er nesten alltid forbigående.
• Jernstatus. Lave jernlagre er en kjent medvirkende faktor ved økt hårfelling, særlig hos kvinner med kraftige menstruasjoner. Dette er ikke noe du kan vurdere selv – det måles med en blodprøve hos legen, og det er legen som avgjør om det skal gjøres noe med.
• Stoffskiftet. Både lavt og høyt stoffskifte kan gi endringer i hår og hodebunn. Også dette utredes med blodprøve.
• Legemidler. Enkelte medisiner har hårtap som kjent bivirkning. Slutt aldri med en fast medisin på egen hånd – ta det opp med den som har forskrevet den.
• Sykdom i hodebunnen. Kraftig flass, rødhet, sårhet, kløe eller flekkvist hårtap er noe annet enn gradvis uttynning, og skal vurderes av lege.

Frisyrer og styling som sliter på håret

En del hårtap er rent mekanisk, og det er den typen du selv har mest kontroll over.

Stramme frisyrer – hard hestehale, stram flette, knute, extensions og hårforlengelser – drar kontinuerlig i hårsekkene. Over tid kan det gi det som kalles traksjonsalopesi, med uttynning i hårfestet, i tinningene og langs skillen. Tidlig er den reversibel. Har den fått stå i mange år, kan den bli varig.

Varmestyling er den andre store. Rettetang, krølltang og hårføner på høy varme skader ikke hårsekken, men de skader selve strået: det blir sprøtt, flisete og brekker lettere. Resultatet ser ut som hårtap, men er egentlig hårbrekk. Det samme gjelder hyppig bleking og permanent.

Hva du selv kan gjøre

• Løsne på frisyren. Sitt hår oppsatt løsere, bytt plassering på skillen og på hestehalen, og gi hodebunnen pauser fra strammingen.
• Skru ned varmen. Lavere temperatur på verktøyet, varmebeskyttende produkt før du begynner, og lufttørking når du har tid.
• Vær forsiktig med vått hår. Hår er svakest når det er vått. Klapp det tørt i stedet for å gni, og gre det med bred kam fra tuppene og oppover.
• Klipp jevnlig. Å klippe bort splittede tupper gjør ikke håret tykkere, men det hindrer at flisene forplanter seg oppover strået.
• Spis variert og regelmessig. Perioder med streng slanking og lavt matinntak er en av de vanligste utløserne for midlertidig felling.
• Ta stress og søvn på alvor. Det gjør ikke håret tykkere over natten, men langvarige belastningsperioder setter spor i hårsyklusen.
• Vær tålmodig. Fordi syklusen er lang, tar det måneder før en endring vises. Å telle hår i vasken daglig gir ingen mening – se det an over et halvår.

Når du bør snakke med legen

Gradvis uttynning over mange år er som regel arvelig betinget og ikke farlig. Men noen ting bør vurderes av fastlegen din, og eventuelt av hudlege:

• hårtap som kommer plutselig eller går raskt
• flekkvist hårtap med skarpe kanter, der hodebunnen blir helt glatt
• synlig sykdom i hodebunnen: sår, skorper, rødhet, arrdannelse eller vedvarende kløe
• hårtap sammen med andre symptomer – uttalt tretthet, vektendring, uregelmessig menstruasjon, økt hårvekst i ansiktet
• hårtap hos barn
• hårtap etter oppstart av en ny medisin

Legen kan ta blodprøver, se på hodebunnen og skille mellom de formene som går over av seg selv og de som bør følges opp. Jo tidligere en tilstand som gir arrdannelse i hodebunnen blir oppdaget, desto mer hår er det mulig å bevare – og det er en god grunn til ikke å vente for lenge.

Til slutt: tynt hår er utbredt, og for de aller fleste er det en normal del av å bli eldre. Det sier ingenting om hvordan du ellers har det med helsen.