Hva er kollagen?

Kollagen er det mest utbredte proteinet i kroppen. Omtrent en tredjedel av alt protein vi bygges av, er kollagen, og det finnes overalt der vev skal holdes sammen. Her er hva kollagen er, hvor i kroppen det sitter, hvilke typer som finnes, hvorfor kroppens egen produksjon avtar med årene, og hva kroppen trenger for å kunne danne kollagen selv.

Hva er kollagen?

Kollagen er et strukturprotein. Navnet kommer fra det greske ordet kolla, som betyr lim, og det sier ganske presist hva slags rolle proteinet har: det er materialet som binder vev sammen og gir det strekkfasthet.

Rent kjemisk består kollagen av lange aminosyrekjeder som tvinner seg om hverandre tre og tre, i en struktur som kalles trippelheliks. Kjedene er usedvanlig rike på aminosyren glysin, og de inneholder to aminosyrer som er sjeldne i andre proteiner: hydroksyprolin og hydroksylysin. Det er nettopp disse to som holder trippelheliksen stabil, og de dannes ved at kroppen bygger om de vanlige aminosyrene prolin og lysin.

Til forskjell fra proteinene i musklene, som trekker seg sammen og slipper igjen, er kollagen i ro. Det er ikke maskineri, men byggemateriale. Fibrene legger seg i nettverk og bunter, og hvordan de er ordnet, avgjør hva vevet tåler: parallelle bunter i en sene som skal tåle drag i én retning, et flettverk i huden som skal tåle drag i alle retninger.

Hvor i kroppen finnes kollagen?

Kollagen inngår i nesten alt bindevev i kroppen. De viktigste stedene er:

• Huden. I lærhuden, laget under overflaten, ligger kollagenfibrene i et tett nettverk sammen med elastin. Kollagenet står for fastheten, elastinet for evnen til å gi etter og gå tilbake.
• Brusk. Brusken i leddene, i ribbeina, i nesen og i ørene har en grunnstruktur av kollagen.
• Bindevev. Hinnene rundt muskler, organer og blodårer, og vevet som holder organene på plass.
• Knoklene. Knokler er ikke bare mineral. De har et rammeverk av kollagen som kalsium og fosfat leires inn i. Det er kollagenet som gir knokkelen evnen til å bøye seg litt uten å knekke.
• Sener og leddbånd. Her ligger fibrene stramt parallelt, og innholdet av kollagen er høyere enn nesten noe annet sted i kroppen.
• Blodårene og tannkjøttet. Begge deler er bindevev med kollagen i veggen.

Kollagen type I, II og III

Det er beskrevet 28 forskjellige kollagentyper hos mennesker, men tre av dem står for det aller meste:

• Type I er den klart vanligste og utgjør rundt 90 prosent av kollagenet i kroppen. Den finnes i hud, sener, leddbånd, knokler og tenner.
• Type II er hovedtypen i brusk.
• Type III finnes i bindevev, i organvegger, i blodårer og i huden, ofte side om side med type I. I ferskt arrvev dannes det først mye type III, som over tid erstattes av type I.

De øvrige typene finnes i mindre mengder og har mer spesialiserte oppgaver, blant annet i basalmembraner og rundt cellene i muskelvev.

Protein i hår og negler – er det kollagen?

Dette er en vanlig misforståelse, og svaret er nei. Hår og negler er ikke bygget av kollagen, men av keratin – en helt annen proteinfamilie.

Håret dannes i hårsekken, der celler deler seg, fylles med keratin og deretter dør. Det du ser og kjemmer, er altså dødt materiale; alt som skjer av dannelse, skjer nede i huden. Neglen dannes på samme måte i neglematrisen, den lille hvite halvmånen ved neglroten, og skyves utover som en ferdig plate. Negler vokser omtrent tre millimeter i måneden, hår omtrent én centimeter.

Kollagen har likevel en plass i bildet, bare ikke der folk tror: det finnes i huden som omgir hårsekken og i vevet under neglen. Hår og negler sitter i bindevev, men de er ikke laget av det.

For begge deler gjelder at kroppen trenger tilstrekkelig med protein i kosten for å kunne bygge dem. Protein får du fra fisk, kjøtt, egg, meieriprodukter, belgvekster, nøtter og korn – og de fleste voksne i Norge får rikelig gjennom et vanlig kosthold.

Hvorfor avtar kollagenproduksjonen med alderen?

Kroppen bryter ned og bygger opp kollagen hele livet. Fra rundt 30-årsalderen forskyves balansen gradvis: nydannelsen går langsommere enn nedbrytningen, cellene som produserer kollagen blir færre og mindre aktive, og fibrene som allerede finnes, blir stivere og mer sammenkoblede.

Flere forhold påvirker hvor raskt det går:

• UV-stråling. Sollys er den enkeltfaktoren som betyr mest for hvordan hudens kollagen ser ut over tid. Forskjellen mellom huden på innsiden av overarmen og huden på håndbaken forteller det meste.
• Røyking. Røyk påvirker både blodgjennomstrømningen i huden og selve bindevevet.
• Hormoner. Hos kvinner faller østrogennivået i og etter overgangsalderen, og det gir en tydeligere endring i hud og bindevev i denne perioden.
• Arv. Hvor tykk huden er, og hvordan bindevevet er bygget, ligger i stor grad i genene.

Dette er en normal del av det å bli eldre, ikke et tegn på sykdom.

Får du kollagen fra maten?

Kollagen finnes bare i animalske råvarer, siden planter ikke danner det. Mest kollagen er det i de delene av dyret som består av bindevev: kraftbein, seige stykningsdeler som har godt av lang koketid, kyllingskinn, fiskeskinn og gelatin, som er kokt og nedbrutt kollagen.

I fordøyelsen behandles kollagen som alle andre proteiner. Det spaltes til aminosyrer og korte peptider, som tas opp i tarmen og går inn i kroppens felles forråd av byggesteiner. Kroppen holder ikke rede på hvor aminosyrene kom fra.

Dette trenger kroppen for å danne kollagen selv

Kroppen kan lage kollagen fra bunnen av, og til det trenger den to ting: aminosyrer fra protein i kosten, og C-vitamin.

C-vitamin er nødvendig i selve ombyggingen av prolin og lysin til hydroksyprolin og hydroksylysin – trinnet som gjør at trippelheliksen holder seg stabil. Det er derfor C-vitamin er det ene næringsstoffet som har godkjente helsepåstander knyttet direkte til kollagendannelse. Ordlyden er registrert, og den er slik:

• C-vitamin bidrar til normal kollagendannelse for normal hudfunksjon.
• C-vitamin bidrar til normal kollagendannelse for normal funksjon av brusk og knokler.
• C-vitamin bidrar til normal kollagendannelse for normal funksjon av blodårene.
• C-vitamin bidrar til normal kollagendannelse for normal funksjon av tannkjøttet.
• C-vitamin bidrar til normal kollagendannelse for normal funksjon av tennene.

C-vitamin er vannløselig, og kroppen lagrer det ikke i særlig grad. Det betyr at det må fylles på jevnlig. Gode kilder er paprika, brokkoli, rosenkål, grønnkål, sitrusfrukter, kiwi, jordbær, solbær og poteter. Vitaminet tåler varme dårlig, så rå eller kortkokte grønnsaker gir mer enn langkokte.

Hva du selv kan gjøre

• Skjerm huden mot sol. Solkrem, skygge midt på dagen og en hatt om sommeren er det mest virkningsfulle enkelttiltaket for huden over tid.
• Spis protein hver dag. Fordel det gjerne utover måltidene i stedet for å ta alt til middag. Behovet øker snarere enn synker med alderen.
• Få i deg C-vitamin daglig. En paprika, en kiwi eller en porsjon brokkoli holder lenge.
• Beveg deg med belastning. Styrketrening og gange belaster sener, bindevev og knokler, og det er belastning som holder vevet i gang.
• La være å røyke.
• Sov nok. Kroppens vedlikeholdsarbeid foregår i stor grad om natten.

Når du bør snakke med legen

Endringer i hud og bindevev med alderen er normalt og trenger ingen legevurdering. Ta likevel kontakt med legen din hvis du opplever:

• Sår som ikke gror som de pleier.
• Tannkjøtt som blør uten forklaring, særlig hvis kostholdet har vært svært ensidig over lengre tid.
• Uvanlig tøyelig hud, ledd som går ut av stilling, eller hud som lett revner – dette kan i sjeldne tilfeller henge sammen med arvelige tilstander i bindevevet, og det bør vurderes av lege.
• Perioder med dårlig matlyst eller svært lite variert kosthold. Da er det verdt å gå gjennom kostholdet sammen med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.