Hvordan blir jeg kvitt appelsinhud?

Hvis du har lagt merke til at huden på lårene ser bulkete og ujevn ut, er det trolig appelsinhud – på fagspråket cellulitter. Det er helt vanlig, helt ufarlig, og de aller fleste kvinner får det før eller siden. Her er hva som faktisk skjer i huden, hvorfor det oppstår, og hva som virker og ikke virker.

Hva er cellulitter?

Appelsinhud, eller cellulitter, er ujevnheter og små fordypninger i huden – ofte sammenlignet med overflaten på en appelsin. Det dekker sjelden store områder, men viser seg som mindre soner, typisk på lår og rumpe. Man regner med at opptil 90 prosent av alle kvinner opplever det på et tidspunkt i livet.

Cellulitter er ikke en sykdom og heller ikke et tegn på dårlig helse. Det er en normal variasjon i hvordan huden ser ut, og den finnes hos både slanke og tyngre mennesker.

Slik ser det ut under huden

Under huden ligger et lag med fettceller. Fettet er delt inn i små kamre av loddrette bindevevsstrenger som fester underhuden til vevet under. Når fettcellene fylles opp, buler de oppover mellom strengene – mens strengene selv holder igjen der de er festet. Resultatet er akkurat det mønsteret du ser: små topper og små groper ved siden av hverandre.

Med årene blir huden over dette laget tynnere og mister elastisitet, og da blir mønsteret tydeligere. Det er samme struktur som før, men mindre godt kamuflert.

Hvorfor får man cellulitter?

Det finnes ingen enkelt årsak. Flere forhold spiller sammen:

• Kjønn og bindevevsstruktur. Hos kvinner går bindevevsstrengene rett opp og ned som stolper. Hos menn ligger de i et kryssmønster som holder fettet bedre på plass.
• Hormoner. Østrogen påvirker både hvor kroppen lagrer fett og hvordan bindevevet oppfører seg.
• Alder. Huden blir tynnere og mindre elastisk med årene, og ujevnhetene under kommer tydeligere fram.
• Arv. Hudtykkelse, fettfordeling og bindevevets oppbygning ligger i stor grad i genene.
• Mengden underhudsfett. Jo mer fett i kamrene, desto mer presses de oppover. Derfor er det ofte mer synlig ved høyere vekt – men slanke får det også.
• Sirkulasjon og væske. Mye stillesitting og nedsatt venefunksjon kan gjøre at området virker mer hovent, og ujevnhetene mer markerte.

Hvorfor rammer det kvinner oftere enn menn?

Svaret ligger i bindevevet. Det loddrette mønsteret hos kvinner gir fettet en lettere vei oppover mot hudoverflaten, mens kryssmønsteret hos menn fungerer som et finmasket nett. I tillegg har kvinner naturlig mer underhudsfett på lår og hofter, og kvinnehud er tynnere på disse områdene. Tre faktorer som trekker i samme retning – derfor er forskjellen så tydelig.

Cellulitter og overgangsalderen

Mange legger merke til at appelsinhuden blir tydeligere rundt overgangsalderen. Det henger sammen med flere ting som skjer samtidig: østrogennivået faller, kroppen omfordeler ofte fett mot mage og lår, huden mister kollagen og elastisitet gradvis med alderen, og muskelmassen avtar hvis man ikke gjør noe aktivt for å holde på den.

Ingen av delene er noe man har gjort galt. Det er en normal utvikling, og det er også i denne fasen styrketrening gir mest igjen – både for hvordan huden ser ut, og for beinhelse, balanse og hverdagsform.

Cellulitter hos menn

Menn får også appelsinhud, men sjeldnere og som regel mindre uttalt. Når det først skjer, sitter det oftest på lår eller rumpe, og gjerne i forbindelse med vektøkning eller høyere alder. Mange menn opplever det som ekstra vanskelig å snakke om, nettopp fordi temaet nesten alltid omtales som noe som angår kvinner. Det gjør det ikke mindre normalt.

Appelsinhud på lår, rumpe – og i ansiktet?

Appelsinhud setter seg der det er mest underhudsfett, og lårene og rumpa er derfor de klart vanligste stedene. Noen ser det også på magen, overarmene eller brystene. Mange legger ekstra merke til det om sommeren, når shortsen og badetøyet kommer fram.

Søker du på appelsinhud i ansiktet, er det som regel noe annet du ser: ekte cellulitter oppstår ikke i ansiktet, fordi strukturen i underhuden der er en helt annen. Det som ofte beskrives som appelsinhud i ansiktet, er store porer kombinert med at huden har mistet spenst. Det håndteres med vanlig hudpleie – ikke med tiltak mot cellulitter.

Hvordan bli kvitt appelsinhud – det som virker og det som ikke virker

La oss ta det viktigste først: det finnes ingen metode som fjerner appelsinhud permanent. Alt som virker, virker gradvis og delvis, og det handler om å gjøre ujevnhetene mindre synlige. Med det utgangspunktet er dette det som faktisk har noe for seg.

1. Styrketrening

Appelsinhud kan ikke trenes bort, men fastere muskulatur under huden gir et jevnere uttrykk. Trening av lår, sete og hofter to–tre ganger i uken er det enkelttiltaket flest opplever at gir en synlig forskjell – og det er også det som holder på muskelmassen med alderen.

2. Vekt og vektstabilitet

Er du overvektig, kan et vekttap gjøre ujevnhetene mindre tydelige, men det fjerner dem sjelden helt. Store svingninger opp og ned er derimot ugunstig: huden strekkes og trekker seg sammen igjen, og det gjør ikke overflaten jevnere. Rolig og stabil er bedre enn raskt.

3. Variert kosthold og nok væske

Det finnes ingen mat som fjerner cellulitter, og ingen dietter som virker mot dem. Et variert kosthold med mye grønnsaker, nok protein og moderat salt er likevel fornuftig – både for vekten og for kroppen ellers.

4. Massasje, tørrbørsting og kremer

Massasje og tørrbørsting kan gjøre huden midlertidig mer stram og jevn, fordi det gir en kortvarig hevelse og bedre blodgjennomstrømning i overflaten. Effekten holder i timer, ikke i uker. Kremer med koffein eller retinol kan gi en beskjeden og forbigående forbedring i hudens utseende, men ingen krem fjerner appelsinhud. Lover produktet det, lover det for mye.

5. Røyk, alkohol og stillesitting

Røyking svekker hudens kvalitet over tid. Mye alkohol tørker ut huden. Lange dager i samme stilling er ugunstig for sirkulasjonen i beina. Ingen av delene er årsaken til appelsinhud, men alle tre trekker i feil retning.

Cellulitter: behandling hos klinikk

Det finnes kosmetiske behandlinger, og noen av dem har dokumentert virkning på utseendet. De utføres av hudlege eller på klinikk, koster penger, og må som regel gjentas:

• Subsisjon – bindevevsstrengene som trekker huden ned, deles med en tynn nål. Dette er den metoden som gir mest varig resultat på tydelige groper.
• Akustisk trykkbølgebehandling – flere behandlinger over noen uker, med moderat og forbigående effekt.
• Radiofrekvens og laser – varmer opp huden for å stramme den. Resultatene varierer, og behandlingene må vedlikeholdes.
• Vakuum- og rullemassasjeapparater – midlertidig utjevning, ikke varig endring.

Fettsuging fjerner ikke appelsinhud og kan i noen tilfeller gjøre overflaten mer ujevn. Velger du en klinikk, spør hvem som utfører behandlingen, hvor mange ganger den må gjentas, og hva som er realistisk å forvente.

Myter om appelsinhud

• «Bare overvektige får appelsinhud.» Usant. Slanke får det også – det er bare mindre synlig.
• «Menn kan ikke få appelsinhud.» Usant. Det er sjeldnere, men det forekommer.
• «En krem kan fjerne det.» Usant. Ingen krem fjerner cellulitter permanent.
• «Alderen har ingenting å si.» Usant. Huden mister elastisitet med årene, og mønsteret blir tydeligere.
• «Det skyldes gifter i kroppen.» Usant. Cellulitter handler om bindevev, fett og hud – ikke om utrensing.
• «Trening og et sunt kosthold kan gjøre en forskjell.» Sant. Ikke som en kur, men som noe som gjør ujevnhetene mindre synlige over tid.

Appelsinhud er helt normalt

Det er verdt å si tydelig: appelsinhud er ikke en feil ved kroppen din. Det finnes hos idrettsutøvere, hos tenåringer, hos slanke og hos tyngre, og det finnes hos de aller fleste kvinner du kjenner – også hos dem som aldri nevner det. Bilder i sosiale medier er som regel både redigerte og tatt i lys som er valgt med omhu.

Du kan gjerne jobbe med det hvis du vil. Men du trenger ikke å bli kvitt det for å ta på deg shorts.

Når du bør snakke med lege

Appelsinhud i seg selv er ufarlig og trenger ingen legevurdering. Ta likevel kontakt med lege hvis du opplever noe av dette:

• Huden på ett bryst får plutselig et appelsinhudlignende preg, eventuelt med rødhet, innsunket hud eller endringer i brystvorten. Dette skal alltid undersøkes.
• Ett bein blir hovent, varmt, rødt og ømt over kort tid.
• Huden blir øm, betent eller endrer seg raskt på et avgrenset område.
• Du har vedvarende hevelse i beina, tunge bein eller synlige blodkar som plager deg i hverdagen.

Det er også legen eller en hudlege du skal snakke med hvis du vurderer en kosmetisk behandling og vil ha en nøktern vurdering av hva den kan og ikke kan gjøre.