Hud og sol: solbeskyttelse, UV-indeks og D-vitamin

Norsk sommer gir mye sol på kort tid. Huden går fra måneder med nesten ingen UV-stråling til uker der den får mye, og det er den brå overgangen som gjør de fleste solskadene her i landet. Her er det som faktisk betyr noe: når UV-indeksen er høy, hvordan du bruker solkrem riktig, hva huden trenger av væske – og hvordan D-vitamin dannes i huden.

Hud og sol: hva UV-strålene gjør

Sollys inneholder to typer ultrafiolett stråling som når bakken. UVB er den som gir solbrenthet, og den er sterkest midt på dagen og midt på sommeren. UVA trenger dypere ned i huden, er jevnere fordelt gjennom dagen og året, og er den som over tid gir rynker, slapp hud og pigmentflekker. Begge bidrar til risikoen for hudkreft.

Solbrenthet er en akutt skade. Rødheten kommer noen timer etter at du har fått for mye, og topper seg gjerne etter et døgn. At den går over, betyr ikke at skaden er borte – den regnes med. Særlig solforbrenning i barne- og ungdomsårene har betydning for risikoen senere i livet.

Brunfarge er også en skadereaksjon. Huden lager mer pigment fordi den har blitt utsatt for UV, og den beskyttelsen brunfargen gir, tilsvarer bare en svært lav solfaktor. «Å ta en grunnbrun» før ferien beskytter deg altså ikke nevneverdig.

Når er UV-indeksen høy i Norge?

UV-indeksen sier hvor sterk den solbrennende strålingen er akkurat nå. Den går fra 0 og oppover, og i Norge ligger den typisk mellom 4 og 6 på en klar sommerdag i Sør-Norge, med enkelte dager opp mot 7 helt sør i landet. Fra indeks 3 og oppover anbefales beskyttelse.

Noen praktiske holdepunkter:

• Sesong. UV-indeksen i Norge er over 3 i praksis fra slutten av april til begynnelsen av september. Om vinteren er den nær null.
• Tid på døgnet. Rundt to tredjedeler av dagens UVB kommer mellom klokka 12 og 15 norsk sommertid. Skyggeregelen er grei å huske: er skyggen din kortere enn deg selv, er sola sterk.
• Refleksjon. Vann, lys sand og særlig snø kaster strålingen tilbake. Snø kan nesten doble strålingen, og det er derfor påskefjellet gir solbrenthet i mars.
• Høyde. UV-strålingen øker med omtrent 10 prosent per 1000 høydemeter.
• Skyer lurer. Tynt skydekke slipper gjennom mesteparten av UV-strålingen. Du kan bli solbrent på en overskyet dag, og du merker det dårligere fordi du ikke kjenner varmen.
• Sørover. Reiser du til Middelhavet eller lenger sør, kan indeksen ligge på 8–10 eller mer. Huden din er ikke vant til det.

Meteorologisk institutt og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet publiserer UV-varsel for norske steder gjennom sommeren, og de fleste værapper viser den samme verdien.

Solbeskyttelse i praksis

Rekkefølgen er verdt å merke seg: skygge og klær først, solkrem der klærne ikke dekker.

Skygge og klær

Å legge de mest solrike timene i skyggen er den enkleste beskyttelsen som finnes. Tettvevde klær, en hatt med brem som dekker ører og nakke, og solbriller med UV-beskyttelse gjør resten. Solbriller er ikke pynt – øyet tar også skade av UV.

Solkrem: faktor og mengde

• Velg faktor 30 eller høyere, og se etter at kremen har både UVB- og UVA-beskyttelse. UVA-merkingen står som regel i en liten sirkel på flasken.
• Bruk nok. Dette er det punktet folk flest bommer på. En voksen i badetøy trenger omtrent 30–40 milliliter for å dekke hele kroppen – rundt seks til syv teskjeer. Bruker du halvparten, får du langt mindre enn faktoren på flasken lover.
• Smør på nytt. Hver andre time, og alltid rett etter bading og etter kraftig svetting eller håndklétørking. «Vanntett» betyr at kremen holder en stund i vann, ikke at den blir sittende.
• Ikke glem kantene. Ører, nakke, hårskille, vrist, håndbaker og området rett under badetøykanten er de vanligste stedene folk brenner seg.
• Sjekk datoen. Solkrem har begrenset holdbarhet, og fjorårets halvtomme flaske som har ligget i sola i bilen, er ikke det du vil stole på.
• Solkrem er ikke en billett til mer sol. Den er beskyttelse for den tiden du uansett er ute, ikke en grunn til å være ute lenger.

Barn

Barnehud er tynnere og mer sårbar. Spedbarn under ett år bør holdes helt utenfor direkte sol. Til større barn er klær, solhatt og skygge førstevalget, med solkrem på det som stikker frem.

Væske og varme

Varme dager taper kroppen mer væske gjennom svette, og du merker det ofte ikke før du er godt på vei. Drikk jevnt gjennom dagen i stedet for mye på én gang, og ta med vann når du er ute. Tørste er et sent signal, og hos eldre er tørstefølelsen ofte svakere enn behovet.

Tegn på at du har fått for mye sol og varme er hodepine, kvalme, svimmelhet, uvanlig tretthet og at du slutter å svette. Da skal du inn i skyggen, kjøle deg ned og drikke. Vedvarende plager etter solstikk eller heteslag skal vurderes av lege.

Solkrem eller ikke: huden mister også fuktighet av sol, vind og saltvann. En enkel fuktighetskrem etter dusjen om sommeren gjør huden mer komfortabel, men den erstatter ikke solbeskyttelse.

D-vitamin og sol

D-vitamin dannes i huden når UVB-stråler treffer den. Kroppen omdanner en forløper i huden til D-vitamin, som deretter bearbeides videre i lever og nyrer til den formen kroppen bruker. D-vitamin bidrar til å opprettholde normale knokler, D-vitamin bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon, og D-vitamin bidrar til immunsystemets normale funksjon.

Det norske problemet er breddegraden. UVB-strålingen som skal til for at huden kan danne D-vitamin, er praktisk talt fraværende i Norge fra oktober til mars – sola står for lavt, og strålene filtreres bort i atmosfæren. I den mørke halvdelen av året må kroppen derfor klare seg med det den har lagret, og med det som kommer fra kosten. Feit fisk, tran, egg og beriket melk og margarin er de vanligste kildene i norsk kosthold.

Om sommeren skal det til gjengjeld ikke mye til. Noen minutters sol på ansikt, armer og hender midt på dagen gir hos de fleste rikelig. Poenget er verdt å gjenta: det er ikke nødvendig å bli solbrent, og det er ikke nødvendig å bli brun. Huden slutter dessuten å danne mer D-vitamin når den har fått nok, så lengre soling gir ikke mer D-vitamin – bare mer skade.

Noen har lettere for å få lite D-vitamin enn andre: eldre, personer med mørk hud, de som er lite ute, og de som dekker huden av kulturelle eller helsemessige grunner. Er du i tvil om din egen status, er det legen som måler den med en blodprøve og som vurderer hva som eventuelt bør gjøres.

Antioksidanter og oksidativt stress

Antioksidanter dukker opp i alt som skrives om hud og sommer, og her er det verdt å være presis. Det finnes godkjente helsepåstander for flere næringsstoffer om beskyttelse av cellene: C-vitamin, E-vitamin, sink og selen bidrar alle til å beskytte cellene mot oksidativt stress.

Det er noe helt annet enn solbeskyttelse. Ingen næringsstoffer, og ingen kosttilskudd, beskytter huden mot solens UV-stråler. Det finnes ingen godkjent påstand om det, og det finnes ikke noe å spise som gjør at du kan stå lenger i sola. Solbeskyttelse er skygge, klær og solkrem – punktum.

Når du bør snakke med legen

• Føflekker som endrer størrelse, form eller farge, som klør, blør eller får ujevne kanter
• Sår på huden som ikke gror i løpet av noen uker
• Nye flekker eller knuter som vokser, særlig i ansiktet, på ørene eller i hodebunnen
• Kraftig solforbrenning med blemmer, feber eller frysninger
• Utslett som kommer i sola, eller uvanlig sterk solfølsomhet – enkelte medisiner gir det som bivirkning
• Barn som har fått en kraftig solforbrenning

Har du mange føflekker, lys hud som lett brenner seg, eller hudkreft i nær familie, er det fornuftig å få huden sett på med jevne mellomrom. Sjekk gjerne huden din selv et par ganger i året, og be noen se på ryggen din.