Ladepausen: slik bruker du 25 minutter på en ladestasjon

For første gang i bilismens historie er det bygget en tvungen pause inn i den lange kjøreturen. 20–30 minutter ved en ladestasjon, gjerne to ganger på veien til hytta. Det er ikke lite tid. Likevel sitter de fleste av oss dem av i førersetet med telefonen i hånda, og går ut av bilen like stiv som vi gikk inn.

Det er egentlig litt av et bortkastet gode. En halvtime der du ikke kan kjøre videre, uansett hvor gjerne du vil, er noe bensinbilen aldri ga deg. Her er hva du faktisk rekker på en ladepause — og hvordan du planlegger stoppene så de blir verdt noe.

Slik lader du elbil på en ladestasjon — kortversjonen

Det praktiske først, for det er raskt gjort:

1. Rygg eller kjør inn slik at ladeuttaket ditt er nærmest stolpen. Kablene er korte, og det er alltid én plass der de ikke rekker.
2. Start betalingen først — app, brikke eller bankkort, avhengig av stasjonen. Ha appen klar før du kommer, ikke i sludd og halvmørke på plassen.
3. Sett inn kabelen til det klikker. Den låser seg fast i bilen mens ladingen pågår, og det er meningen.
4. Sjekk at effekten faktisk stiger de første 30 sekundene. Gjør den ikke det, trekk ut og prøv en annen stolpe framfor å oppdage det 25 minutter senere.
5. Lad til rundt 80 prosent, ikke til 100. De siste 20 prosentene tar nesten like lang tid som de første 60. Det er her folk sitter og venter helt unødvendig.
6. Flytt bilen når du er ferdig. Ladeplasser er ikke parkeringsplasser, og det står som regel noen og venter.

Så er den saken ute av veien, og du har en halvtime.

Hva du faktisk rekker på 25 minutter

Ganske mye, viser det seg. Her er tre alternativer som alle går fint innenfor en normal ladepause.

En rask gåtur på to kilometer

I rolig marsjfart går du to kilometer på cirka 24 minutter. Det er nok til å komme rundt et kvartal, ned til vannet, opp bakken bak stasjonen og tilbake. Ta med telefonen for tiden, snu etter 12 minutter, og du er tilbake med margin.

Trikset er å bestemme seg før du setter kabelen i. Går du ut av bilen med en plan, blir det tur. Setter du deg ned først, blir det ikke tur.

Fem minutter mot stiv rygg og nakke

Etter to timer i samme setestilling er det som regel skuldrene, hoftebøyerne og korsryggen som kjenner det. Dette tar fem minutter og kan gjøres ved siden av bilen uten at noen ser rart på deg:

• Skulderrulling — 10 runder bakover, store og rolige.
• Bøy deg framover med lett bøyde knær, la armene henge, hold i 30 sekunder.
• Utfall — sett ett bein langt fram, senk hoften, hold i 30 sekunder per side. Dette er den som gjør mest for en rygg som har sittet lenge.
• Vri overkroppen fra side til side med hendene i hoftene, 10 ganger hver vei.
• Strekk armene over hodet og len deg litt til hver side, 20 sekunder per side.
• Ti knebøy hvis du er på et sted der du ikke bryr deg. De setter i gang beina fortere enn noe annet.

Vil du ha mer om bevegelse i hverdagen, har vi skrevet om det i artikkelen om blodomløp og fysisk yteevne.

Et ordentlig måltid i stedet for pølse ved pumpen

25 minutter er nok tid til å sitte ned og spise noe med tallerken og bestikk, hvis stoppet er valgt med omhu. Et bakeri, en kafé, en gatekjøkkenperle med sitteplasser, et bensinstasjonskjøkken som faktisk lager mat. Alternativet — en pølse spist stående mens du ser på en skjerm som teller prosenter — er verken bedre eller raskere.

Den enkleste varianten er å ta med noe hjemmefra. Termos, noen skiver, litt frukt, og et bord ved vannet. Det tar ikke lengre tid å pakke det enn å stå i kø.

Derfor gjør pausene en reell forskjell på lange turer

Konsentrasjonen faller når man kjører lenge. Det skjer gradvis og nesten umerkelig: du oppdager skilt litt senere, du blir mer irritert på forbikjøringer, og du merker at du har kjørt de siste ti kilometerne uten å huske dem. Trygg Trafikk og Statens vegvesen anbefaler pause omtrent annenhver time nettopp derfor.

Poenget er at pausen må være en pause. Å sitte stille i førersetet og se på en skjerm i 25 minutter gjør lite med verken stivhet eller våkenhet. Å gå to kilometer i frisk luft gjør en tydelig forskjell på de neste to timene bak rattet — og det er hele grunnen til at ladepausen er verdt å ta på alvor i stedet for å irritere seg over den.

En bonus for den som kjører med noen: 25 minutter uten bilstøy og med bakken under føttene er den beste samtalen på hele turen.

Planlegg ladestoppene etter hva som ligger rundt dem

De fleste planlegger etter batteriprosent. Bilen sier hvor du bør stoppe, og så stopper man der — som regel på en asfaltflate ved en avkjørsel, med utsikt til en støyskjerm.

Snu på det. Se på ruta først, finn stedene du gjerne vil stoppe, og sjekk om det ligger en ladestasjon der. Ofte gjør det det, og du har typisk 50–80 kilometer slingringsmonn å velge innenfor.

Se etter:

• Ladestasjoner ved sentrum i småbyer, ikke bare ved motorveien. Der er det kafé, butikker og noe å se på.
• Stopp i nærheten av vann, en strandpromenade, en kirke eller en utsiktsplass.
• Steder med en tursti eller en lysløype rett ved. To kilometer på grus slår to kilometer rundt en parkeringsplass.
• Stasjoner med flere stolper. Ett ledig uttak av seks er langt mer sannsynlig enn ett av to, særlig fredag ettermiddag i påsken.

Ha alltid et alternativ i bakhodet. Kommer du til en full stasjon med 8 prosent igjen, er turen plutselig ikke koselig lenger. Legg inn stoppet ved 20–25 prosent, ikke ved 8.

Kulde og rekkevidde — den norske virkeligheten

Rekkevidden på en elbil om vinteren er ikke den som står i brosjyren. På kalde dager må du regne med at du kommer 20–30 prosent kortere enn om sommeren, og på skikkelig kaldt vær og vinterdekk kan det bli mer. Det er ikke en feil ved bilen — det er fysikk, pluss at kupévarmen skal komme fra et sted.

Fire ting som hjelper i praksis:

• Varm opp bilen mens den står i ladekabelen. Da tas varmen fra strømnettet og ikke fra batteriet. Dette er det enkleste og mest effektive grepet som finnes.
• Bruk setevarme og rattvarme framfor å varme opp hele kupeen til 24 grader. Det bruker en brøkdel av strømmen.
• Forvarm batteriet før hurtiglading hvis bilen din har den funksjonen — det gjøres som regel ved å velge ladestasjonen i bilens eget kart. Et kaldt batteri lader tregt, og forskjellen kan være tjue minutter.
• Legg inn ett ladestopp mer enn du tror du trenger på vinterturer. Kortere stopp, oftere, er både tryggere og faktisk raskere enn å tømme batteriet helt.

Og så en praktisk detalj som gjør mer for humøret enn noe annet: ha vinterjakka på deg, ikke i bagasjerommet. Du skal ut av bilen fire ganger på en tur til fjells, og det er alltid kaldere ved ladestolpen enn du tror.

Til slutt

Ladepausen er ikke noe som stjeler tid fra turen. Den er tiden du uansett burde ha tatt, bare med en kabel i bilen mens den går. Bruk den på beina, i frisk luft, med noe skikkelig å spise — så kommer du fram i bedre form enn du pleide.