Hemoroider: hva de er, hvorfor de oppstår og hva du kan gjøre

Hemoroider er hovne blodkar i den nederste delen av endetarmen. Alle har dette vevet fra fødselen av – det er en normal del av anatomien og bidrar til å holde tett – men når putene svulmer opp og gir plager, er det vi til daglig kaller hemoroider. De vanligste tegnene er friskt, lyserødt blod på papiret eller i toalettskålen, kløe, svie og en følelse av at det sitter noe i endetarmsåpningen. Tilstanden er svært vanlig, den er sjelden farlig, og de fleste episodene gir seg i løpet av noen dager til uker.

Hva er hemoroider?

Innerst i endetarmen ligger tre til fire små puter av vev som er tett fylt med blodkar. De fungerer som en finjustering av lukkemuskelen og gjør at endetarmen holder tett også for luft og væske. Når trykket i disse blodkarene øker over tid, utvider de seg, vevet rundt strekkes, og putene sklir gradvis nedover mot åpningen. Da blir de lettere irritert, de blør lettere, og de kan gi den typiske følelsen av å ikke være helt ferdig på toalettet.

Hemoroider deles i to hovedtyper etter hvor de sitter i forhold til den såkalte tannlinjen i endetarmen:

• Innvendige hemoroider sitter ovenfor tannlinjen, i et område med få smertenerver. Derfor gjør de sjelden vondt. De blør derimot lett, og blødning er ofte det første og eneste tegnet.
• Utvendige hemoroider sitter nedenfor tannlinjen, i hud som er rikt forsynt med smertenerver. De merkes som en kul eller hevelse i kanten av endetarmsåpningen, og de kan være ømme.

Innvendige hemoroider graderes fra 1 til 4 etter hvor mye de faller ned: grad 1 ligger inne hele tiden, grad 2 kommer ut ved trykk og går inn av seg selv, grad 3 må skyves inn med fingeren, og grad 4 ligger permanent utenfor. Graderingen sier noe om hvilken oppfølging legen vil foreslå.

Hvordan ser hemoroider ut?

Mange lurer på dette uten å ville spørre noen, så la oss ta det nøkternt. En utvendig hemoroide ser gjerne ut som en myk, blålig eller hudfarget kul i kanten av endetarmsåpningen, fra størrelsen på en ert til noe større. Den kan være enkeltstående eller komme som flere små ved siden av hverandre. Er det en blodpropp i den, blir den fastere, mørkere blålig og markant øm.

Innvendige hemoroider ser du normalt ikke selv. Faller de ned, kommer de til syne som fuktig, rødlig slimhinnevev som stikker ut ved åpningen, ofte i forbindelse med toalettbesøk.

Etter en episode kan det bli sittende igjen en liten hudflik. Den er ufarlig og ikke en hemoroide i seg selv, men den kan gjøre det vanskeligere å få rent, og den forsvinner ikke av seg selv.

Det er verdt å si tydelig: du kan ikke stille diagnosen på utseendet alene. Analfissurer, kløe av andre årsaker, hudsykdommer og mer alvorlige tilstander kan gi lignende symptomer. Derfor hører vedvarende plager – og all blødning – hjemme hos legen.

Symptomer på hemoroider

• Friskt blod. Lyserødt blod som ligger utenpå avføringen, på papiret eller drypper i skålen. Blodet er ikke blandet inn i selve avføringen.
• Kløe og svie rundt endetarmsåpningen, ofte verst om kvelden og etter toalettbesøk.
• Følelse av fylde eller av at tarmen ikke er helt tømt.
• En kul eller hevelse ved åpningen som du kan kjenne, og som noen ganger må skyves inn igjen.
• Fuktighet, slim eller små flekker i undertøyet.
• Smerte. Innvendige hemoroider gjør sjelden vondt. Kraftig, plutselig smerte skyldes oftere en blodpropp i en utvendig hemoroide eller en rift i slimhinnen – en analfissur – enn hemoroider i seg selv.

Årsaker og hva som øker risikoen

Fellesnevneren er økt trykk i området over tid. Det forklarer hvorfor listen ser ut som den gjør:

• Hard avføring og press på toalettet. Den klart vanligste årsaken.
• Lange toalettbesøk. Å sitte lenge på skålen, gjerne med telefonen, gir vedvarende trykk mot vevet.
• Løs avføring og hyppige tømminger over tid, som irriterer slimhinnen.
• Graviditet og fødsel. Se eget avsnitt under.
• Stillesitting gjennom lange arbeidsdager.
• Tungt arbeid og tunge løft med press mot buken.
• Overvekt og økt buktrykk.
• Alder. Støttevevet blir svakere med årene, og forekomsten stiger fra 45-årsalderen.
• Arv. Noen har svakere bindevev i området enn andre.

Kronisk hoste og gjentatt oppkast kan også bidra, av samme grunn: trykket i buken stiger.

Hemoroider under graviditet og etter fødsel

Hemoroider er svært vanlig i svangerskapet, særlig i siste tredjedel. Tre ting virker sammen: livmoren presser på blodårene i bekkenet, blodvolumet er større, og hormonelle endringer gjør både tarmen tregere og karveggene mer ettergivelige. Selve fødselen – med langvarig trykking – kan gjøre plagene tydeligere i dagene etterpå.

De gode nyhetene er at plagene hos de fleste avtar av seg selv i ukene etter fødselen, etter hvert som trykket i buken går ned. I mellomtiden er det spesielt viktig å unngå hard avføring og unødig press, og å ikke utsette toalettbesøk. Er du gravid eller nybakt mor og har plager, ta det opp med jordmor eller lege. Det gjelder også før du bruker noe som helst reseptfritt fra apotek: i svangerskap og ammeperiode skal valget gjøres av helsepersonell, ikke på egen hånd.

Hva du selv kan gjøre

Mye av det som hjelper, handler om å ta bort trykket. Det er lite dramatisk, og det er nettopp derfor det virker.

1. Ikke press. Gå på toalettet når trangen melder seg, og la det ta den tiden det tar uten å presse. Utsetter du trangen systematisk, blir avføringen hardere.
2. Kort ned toalettbesøkene. Fem minutter er nok. La telefonen ligge igjen.
3. Sitt riktig. Litt framoverlent, med en liten skammel under føttene, gir en gunstigere vinkel på endetarmen og mindre behov for å presse.
4. Vær forsiktig med tørkingen. Bruk vann eller fuktig papir uten parfyme, og dupp i stedet for å gni. Tørk godt etterpå – fuktighet gir kløe.
5. Sittebad. Ti–femten minutter i lunkent vann et par ganger daglig oppleves behagelig av mange og gjør det lettere for muskulaturen å slippe.
6. Beveg deg daglig. Rask gange holder tarmens motorikk i gang og bryter opp lange økter i stolen.
7. Følg de generelle kostrådene. Helsemyndighetene anbefaler et kosthold med rikelig grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter, og at du drikker nok gjennom dagen.
8. Ikke klø. Kløing gir små rifter i huden, som gir mer kløe. Kald kompress er et bedre valg.

Utredning og behandling

Legen stiller diagnosen ved en samtale og en undersøkelse av endetarmen, ofte med et lite instrument som gjør det mulig å se de nederste centimeterne av tarmen. Undersøkelsen tar noen minutter. Ved blødning, ved endret avføringsmønster eller hvis du er over 45–50 år, vil legen som regel også vurdere en bredere undersøkelse av tykktarmen for å utelukke andre årsaker. Det er rutine, ikke et tegn på at noe er galt.

På apotek finnes reseptfrie kremer, salver, stikkpiller og servietter mot hemoroider. De er legemidler og handelsvarer med hver sine bruksområder og begrensninger, og hvilket produkt som passer for deg, avhenger av symptomene dine, av om du er gravid eller ammer, og av hvor lenge det har vart. Spør på apoteket eller hos legen – og bruk dem ikke i lange perioder uten å ta det opp med helsepersonell.

Hjelper ikke enkle tiltak, finnes det inngrep som gjøres hos lege eller på sykehus: strikkligatur, der en liten strikk settes rundt hemoroiden, injeksjonsbehandling, varmebehandling og ved større plager kirurgi. De fleste blir bra uten kirurgi.

Når bør du kontakte lege?

Hemoroider er ufarlige, men symptomene deres ligner på symptomer ved tilstander som ikke er det. Derfor er hovedregelen enkel: blødning fra endetarmen skal alltid vurderes av lege, også når du er ganske sikker på at det er hemoroider. Ta kontakt dersom:

• du har blod i avføringen eller blødning fra endetarmen, uansett mengde
• avføringen er svart og tjæreaktig
• avføringsmønsteret ditt har endret seg og holdt seg endret i mer enn to–tre uker
• du går ned i vekt uten å prøve, er unormalt sliten eller blek
• du har kraftige smerter, feber eller hevelse som øker raskt
• plagene ikke gir seg etter en uke eller to med enkle tiltak
• du er over 45–50 år og har nye plager fra endetarmen
• det er tarmkreft eller inflammatorisk tarmsykdom i nær familie

Ring legevakt ved kraftig eller vedvarende blødning, ved sterke smerter du ikke får kontroll på, eller hvis du blir svimmel og medtatt.

Kort oppsummert

• Hemoroider er hovne blodkar i endetarmen og er svært vanlig hos voksne.
• Innvendige hemoroider blør, men gjør sjelden vondt. Utvendige merkes som en øm kul ved åpningen.
• Hard avføring, press på toalettet, lange toalettbesøk, graviditet, stillesitting og alder øker risikoen.
• Det du selv kan gjøre, handler om å ta bort trykket: ikke press, kortere toalettbesøk, riktig sittestilling, daglig bevegelse og de generelle kostrådene.
• Reseptfrie kremer og stikkpiller fås på apotek. Spør apoteket eller legen om hva som passer – særlig i svangerskap og ammeperiode.
• Blødning fra endetarmen skal alltid vurderes av lege.

Les også Slik fungerer fordøyelsen og Luft i magen: årsaker og hva du kan gjøre.