Avføringens farge og form: hva den kan fortelle deg

Avføringens farge og form endrer seg fra dag til dag, og det meste av variasjonen er ufarlig og skyldes hva du har spist. Normal avføring er brun og pølseformet, og alt fra tre ganger daglig til tre ganger i uken regnes som normalt. To ting skiller seg likevel ut og skal alltid sjekkes av lege: blod i avføringen og svart, tjæreaktig avføring. Her går vi gjennom fargene én for én, formen etter Bristol-skalaen, og hva som bør undersøkes.

Hvorfor er avføring brun?

Fargen kommer fra galle. Leveren skiller ut galle i tarmen, hvor den hjelper til med å fordøye fett. Underveis brytes fargestoffet bilirubin ned av bakteriene i tarmen, først til grønnlige og deretter til brune forbindelser. Den brune fargen er altså sluttproduktet av en helt vanlig prosess – og det forklarer også hvorfor to av avvikene under er interessante: går avføringen for fort gjennom tarmen, rekker den ikke å bli brun, og kommer det ingen galle ned, blir den nesten fargeløs.

Avføringens farge – hva betyr den?

Grønn avføring

Vanligvis helt ufarlig. De to typiske forklaringene er kosten og tempoet. Mye grønne grønnsaker, samt farge fra mat eller drikke, gir grønnskjær direkte. Går maten raskt gjennom tarmen, for eksempel ved diaré eller en mageinfeksjon, rekker ikke gallefargestoffene å bli brune, og avføringen blir grønn. Enkelte legemidler kan også endre fargen. Grønn avføring som varer i noen dager og ellers ikke gir plager, trenger ingen utredning.

Gul avføring

Gul, gjerne fet, illeluktende avføring som er vanskelig å skylle ned, kan tyde på at fettet ikke tas ordentlig opp. Det kalles steatoré og kan ses ved cøliaki, ved sykdom i bukspyttkjertelen og ved enkelte infeksjoner. Enkeltstående gul avføring etter et fettrikt måltid eller en runde med løs mage er derimot ikke uvanlig. Vedvarende gul, fettglinsende avføring bør vurderes av lege.

Lys, leirfarget eller hvitaktig avføring

Dette er den fargen som oftest har en medisinsk forklaring. Blir avføringen svært lys eller gråhvit, kan det bety at gallen ikke kommer ned i tarmen – for eksempel på grunn av gallestein eller sykdom i galleveiene eller leveren. Kommer lys avføring sammen med mørk urin, gulfarging av hud og øyne eller kløe, skal du kontakte lege raskt. Enkelte legemidler og kontrastmidler kan også gi forbigående lys avføring.

Svart eller mørk avføring

Svart avføring har to helt ulike forklaringer, og forskjellen er viktig.

Ufarlig svart: legemidler som inneholder jern eller vismut, og mye mørke bær som blåbær eller lakris, kan gjøre avføringen mørk. Den er da vanlig i konsistensen og lukter som ellers.

Svart som skal undersøkes: blødning høyt i fordøyelseskanalen, typisk i magesekken eller tolvfingertarmen. Blodet fordøyes på veien og gjør avføringen blanksvart, klissete som tjære og påfallende illeluktende. Dette kalles melena. Kommer den sammen med oppkast av blod eller noe som ser ut som kaffegrut, med svimmelhet eller kaldsvette, er det en akuttsituasjon – ring legevakt eller 113.

Er du i tvil om hvilken av de to det er, ta kontakt med lege. Det er en enkel vurdering for dem å gjøre.

Rød avføring og friskt blod

Se eget avsnitt lenger ned.

Slim i avføringen

Tarmen produserer slim hele tiden. Det smører passasjen og beskytter slimhinnen, og litt slim i avføringen er normalt og ses ofte uten at man tenker over det. Slimet er klart eller hvitaktig.

Mengden øker ved alt som irriterer tarmen: en infeksjon, en periode med diaré, eller irritabel tarm, hvor slimete avføring er et vanlig trekk. Det som derimot skal vurderes av lege, er mye slim over tid, slim sammen med blod, eller slim sammen med magesmerter, feber, vekttap eller endret avføringsmønster. Kombinasjonen slim og blod kan ses ved inflammatorisk tarmsykdom og skal ikke avventes.

Blod i avføringen

Blod i avføringen er det symptomet flest søker på, og det er samtidig det som skal håndteres mest konsekvent: all blødning fra endetarmen bør vurderes av lege, også når du tror du vet årsaken. Det betyr ikke at det er alvorlig – i de fleste tilfeller er det ikke det – men det er ikke noe du kan avgjøre selv.

Hvordan ser blod i avføringen ut?

Fargen sier noe om hvor i tarmen blodet kommer fra, fordi blod som har vært lenge i systemet, blir mørkere.

• Friskt, lyserødt blod på papiret, utenpå avføringen eller som drypper i skålen kommer som regel fra endetarmen eller like innenfor. De vanligste årsakene er hemoroider og analfissurer, altså små rifter i slimhinnen.
• Mørkerødt eller vinrødt blod blandet inn i avføringen tyder på at kilden ligger lenger opp i tykktarmen. Her er utvalget av årsaker bredere, og det bør undersøkes.
• Svart, tjæreaktig avføring peker mot en blødning i magesekk eller tolvfingertarm, som beskrevet over.
• Blod du ikke ser forekommer også. Små mengder over lang tid gir ingen synlig endring, men kan gi blodmangel, tretthet og blekhet. Det er nettopp dette tarmscreeningen i Norge leter etter med avføringsprøve.

En vanlig og ufarlig forveksling er verdt å nevne: rødbeter kan farge både avføring og urin rødlig i et døgn eller to. Det samme kan sterkt farget mat og drikke. Er du usikker, se om det gjentar seg neste dag.

Vanlige årsaker til blod i avføringen

• Hemoroider – den klart vanligste årsaken til friskt blod.
• Analfissur – en rift, ofte etter hard avføring, som gir skarp smerte ved toalettbesøk og litt friskt blod.
• Tarminfeksjon – med diaré, feber og magesmerter.
• Divertikler – små utposninger på tykktarmen, som er vanlige med alderen og av og til blør.
• Inflammatorisk tarmsykdom – ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, ofte med slim, diaré og langvarige plager.
• Polypper og tarmkreft – sjeldnere, men den viktigste grunnen til at blødning alltid utredes. Oppdaget tidlig er utsiktene gode, og det er hele poenget med å ta det på alvor.

Avføringens form: Bristol-skalaen

Bristol-skalaen er et enkelt verktøy leger bruker for å beskrive konsistensen, og den er nyttig fordi den gjør et flaut tema konkret. Den har sju typer:

1. Type 1: harde, separate klumper som nøtter, vanskelige å få ut. Tegn på treg passasje.
2. Type 2: pølseformet, men klumpete og hard.
3. Type 3: pølseformet med sprekker i overflaten. Normal.
4. Type 4: pølse- eller slangeformet, glatt og myk. Idealet.
5. Type 5: myke biter med klare kanter, lette å få ut. Kan tyde på lite fiber i kosten.
6. Type 6: grøtaktig med ujevne kanter. Mild diaré.
7. Type 7: helt flytende, uten faste biter. Diaré.

Type 3 og 4 er målet. Type 1 og 2 forteller at innholdet har ligget lenge i tykktarmen og at mye vann er trukket ut, mens type 6 og 7 forteller det motsatte. Det viktigste er ikke enkeltdagen, men mønsteret over uker – og særlig om mønsteret ditt har endret seg.

Andre trekk i formen sier også noe. Tynn, blyantformet avføring over tid bør nevnes for legen. Avføring som flyter skyldes oftest luft og er som regel ufarlig, men vedvarende fettglinsende, flytende avføring hører sammen med gul avføring over. Ufordøyde matrester som maisskall er normalt.

Hva er normalt?

• Hyppighet: fra tre ganger om dagen til tre ganger i uken.
• Farge: alle nyanser av brun, med innslag av grønt eller gult i perioder.
• Form: Bristol type 3–4.
• Slim: små mengder.
• Endring: at avføringen varierer med kost, reiser, stress, sykdom og legemidler.

Det er nettopp derfor det er endringen som varer, og ikke enkeltdagen, som er signalet å følge med på.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege for en vanlig time dersom:

• du ser blod i avføringen eller på papiret – uansett mengde og uansett farge
• avføringsmønsteret ditt har endret seg og holdt seg endret i mer enn to–tre uker
• avføringen er vedvarende lys, gråhvit eller fettglinsende
• du har mye slim over tid, eller slim sammen med blod
• du har diaré som varer mer enn en uke, eller som vekker deg om natten
• du går ned i vekt uten å prøve, er unormalt sliten eller blek
• du har vedvarende magesmerter
• du er over 50 år og har nye, vedvarende endringer i avføringen
• det er tarmkreft eller inflammatorisk tarmsykdom i nær familie

Ta kontakt med legevakt eller ring 113 ved:

• svart, tjæreaktig avføring
• store mengder friskt blod
• oppkast av blod eller av noe som ser ut som kaffegrut
• kraftige magesmerter med feber
• svimmelhet, kaldsvette eller besvimelse sammen med blødning

Og et poeng som fortjener å stå tydelig: får du innkalling til tarmscreening, er det verdt å svare på den. Prøven er enkel, tas hjemme, og den finner blod du ikke kan se selv.

Kort oppsummert

• Brun farge kommer fra galle. Grønn og gul avføring skyldes som regel kosten eller rask passasje gjennom tarmen.
• Lys eller gråhvit avføring kan bety at gallen ikke kommer ned i tarmen, og bør vurderes av lege.
• Svart avføring kan skyldes legemidler med jern og mørk mat – men blanksvart, tjæreaktig og illeluktende avføring er et akutt alarmsymptom.
• Litt slim er normalt. Mye slim over tid, eller slim med blod, skal undersøkes.
• Bristol type 3–4 er idealet. Det er den varige endringen, ikke enkeltdagen, som betyr noe.
• All blødning fra endetarmen bør vurderes av lege, også når du tror du vet årsaken.

Les også Slik fungerer fordøyelsen og Magesyke: forløpet dag for dag.