Halsbetennelse og hovne mandler i halsen: virus eller streptokokker?

Halsbetennelse er en betennelse i svelget og i halsmandlene – lymfevevet som ligger på hver side bakerst i munnen. De fleste tilfeller hos voksne skyldes virus, går over av seg selv på tre til sju dager og har ingen nytte av antibiotika. Rundt ett av fem til ett av ti tilfeller skyldes streptokokker. Fire tegn brukes for å skille dem: feber over 38 grader, hovne og ømme lymfeknuter på halsen, belegg på mandlene og fravær av hoste.

Hva er halsbetennelse?

Halsbetennelse er betennelse i slimhinnen i svelget og i halsmandlene. På fagspråket skilles det mellom faryngitt i svelgveggen og tonsillitt i halsmandlene, men i praksis går de over i hverandre.

Halsmandlene er to ansamlinger av lymfevev, én på hver side bakerst i munnen. De møter mikrober som kommer inn gjennom nese og munn, og er derfor et av de første stedene en luftveisinfeksjon setter seg. Overflaten er ikke glatt, men full av små lommer og furer – kryptene – og det er i dem belegg legger seg når mandelen blir betent.

Sår hals er også vanlig tidlig i en forkjølelse. Forskjellen ligger i hva som følger med: en forkjølelse gir snue, nysing og etter hvert hoste, mens en halsbetennelse gjerne står alene med smerte, svelgevansker og feber. Se ellers artikkelen om forkjølelse: symptomer, stadier og forløp.

Symptomer på halsbetennelse

De vanligste symptomene hos voksne er:

• Sår hals som blir tydelig verre når du svelger, ofte med utstråling mot ørene.
• Rød og hoven slimhinne i svelget, av og til med hvite eller gulaktige flekker på mandlene.
• Hovne, ømme lymfeknuter under kjeven og langs siden av halsen.
• Feber, ofte mellom 38 og 39 grader ved bakteriell halsbetennelse, lavere eller fraværende ved virus.
• Dårlig ånde, slapphet, hodepine og verk i kroppen.

Hoste, snue, hes stemme og rennende øyne peker som regel mot virus. Grensene for feber og forskjellen på måltemperaturene står i artikkelen om feber hos voksne.

Virus eller streptokokker? Slik skilles de

Dette er spørsmålet nesten alle med halsbetennelse lurer på, fordi svaret avgjør om antibiotika har noen plass i bildet. De aller fleste tilfellene av sår hals skyldes de samme virusene som gir forkjølelse. Bare et mindretall skyldes bakterien gruppe A-streptokokker. Legen bruker fire kjennetegn – Centor-kriteriene – som en grov sortering, der hvert punkt som stemmer gir ett poeng:

• Feber over 38 grader.
• Hovne og ømme lymfeknuter foran på halsen, under kjeven.
• Belegg på mandlene – hvitt eller gulaktig, i flekker eller som et sammenhengende lag.
• Fravær av hoste.

Poengsummen sier ikke hva du har, bare hvor sannsynlig bakterier er. Med null eller ett poeng er streptokokker lite trolig, og testing er som regel ikke aktuelt. Med tre eller fire poeng er sannsynligheten betydelig høyere, men fortsatt langt fra sikker – også med full poengsum har mange en virusinfeksjon. Kriteriene erstatter ikke en klinisk vurdering.

Når er en hurtigtest aktuell?

Hurtigtesten tas med en pinne mot mandlene og svelgveggen og gir svar på noen minutter. Den er aktuell når de kliniske tegnene peker mot bakterier – i praksis fra tre poeng og oppover – og når svaret vil endre hva som gjøres. Testes alle som har vondt i halsen, blir resultatet mange positive prøver hos folk som bare bærer bakterien uten å være syke av den, og dermed unødvendige kurer. En negativ test hos en voksen med få kliniske tegn taler ganske sterkt mot streptokokker. Vurderingen hører uansett hjemme hos legen.

Hvorfor de fleste ikke skal ha antibiotika

Antibiotika virker på bakterier og har ingen effekt på virus. Når de aller fleste halsbetennelser er virusinfeksjoner, gjør en antibiotikakur i de fleste tilfeller ingenting med verken smerten eller varigheten.

Også ved påvist streptokokk-halsbetennelse er gevinsten beskjeden: tilstanden går over av seg selv hos de aller fleste, og antibiotika forkorter typisk plagene med omtrent ett døgn. Behandling vurderes derfor særlig når den syke er tydelig medtatt eller forløpet trekker ut. Unødvendige kurer gir til gjengjeld bivirkninger og bidrar til at bakterier blir motstandsdyktige. Det er bakgrunnen for at norske leger er tilbakeholdne – ikke at plagene tas mindre alvorlig.

Hovne mandler: belegg, hevelse og mandelstein

Hovne mandler er som regel et tegn på at lymfevevet arbeider. Når en mikrobe fanges opp i mandelen, øker blodgjennomstrømningen og antallet hvite blodceller, og mandelen sveller. Er hevelsen kraftig, nærmer de to mandlene seg hverandre i midten, og det kjennes som en klump når du svelger.

Det hvite eller gulaktige belegget på en betent mandel er ikke et sikkert tegn på bakterier. Det består av væske, døde hvite blodceller og løse celler fra slimhinnen som samler seg i kryptene, og både virus og bakterier kan gi det. Kyssesyke – mononukleose – gir ofte et særlig tykt belegg sammen med langvarig slapphet, og bør vurderes hos yngre voksne der halsbetennelsen ikke gir seg.

Mandelstein

Mandelstein, eller tonsillstein, er små gulhvite klumper som sitter fast i kryptene. De er ikke en infeksjon, men døde celler og bakterier som har samlet seg i en lomme og gradvis presses sammen og forkalkes. Tegnene er dårlig ånde, vond smak og en følelse av noe fremmed i halsen. Klumpene løsner ofte av seg selv, og gurgling med lunkent vann kan hjelpe dem på vei. Bruk aldri noe hardt eller spisst – slimhinnen blør lett. Er plagene hyppige, kan de tas opp med lege.

Hvor lenge varer halsbetennelse?

Ved virus er halsen som regel verst de to–tre første dagene og klart bedre etter tre til sju dager. Ubehandlet streptokokk-halsbetennelse varer typisk i om lag en uke, og de fleste kjenner en tydelig bedring innen tre–fire dager. Får du antibiotika, kommer bedringen normalt i løpet av ett til to døgn.

Hovne lymfeknuter på halsen kan kjennes i to–tre uker etter at halsen selv er bra, og det er ikke i seg selv urovekkende. Blir halsen derimot tydelig verre etter fire–fem dager, eller kommer feberen tilbake etter en feberfri periode, bør det vurderes på nytt.

Er halsbetennelse smittsomt?

Ja. Både virus og streptokokker smitter på samme måte: med små dråper i luften når noen hoster, nyser eller snakker, og via hender og gjenstander til egen munn, nese eller øyne.

• Virusbetinget halsbetennelse smitter mest de første dagene med symptomer, i praksis omtrent som en forkjølelse.
• Streptokokk-halsbetennelse smitter så lenge man er syk og ubehandlet, i inntil to–tre uker. Med antibiotika regnes man som lite smittsom etter omtrent ett døgn.
• Inkubasjonstiden ved streptokokker er to til fire døgn.

Hold deg hjemme så lenge du har feber, gjerne et døgn etter at temperaturen er normal. Smitteveier og praktiske grep står i artikkelen om hvor lenge en forkjølelse smitter og varer.

Hva du selv kan gjøre

Målet er å ha det så tålelig som mulig mens kroppen ordner opp:

• Drikk nok væske. Svelging gjør vondt, og mange drikker for lite nettopp de dagene de trenger det mest. Kaldt lindrer ofte bedre enn varmt.
• Hvil stemmen hvis du er hes. Hvisking sliter mer på stemmebåndene enn lav, vanlig tale.
• Hold inneluften fuktig nok og unngå tobakksrøyk, som irriterer en slimhinne som allerede er sår.
• Reseptfrie smertestillende og febernedsettende legemidler kan brukes etter anvisningen på pakningen. Er du i tvil sammen med andre legemidler, spør på apoteket.
• Ta det roligere noen dager. Trening med feber er ikke lurt.

Behandling hos lege

Legen ser i halsen, kjenner på lymfeknutene, måler temperaturen og vurderer allmenntilstanden. Ved tydelige tegn på bakterier kan det tas en hurtigtest, av og til supplert med dyrkningsprøve eller en blodprøve. Er streptokokker den mest sannsynlige årsaken og du er tydelig syk, er behandlingen et smalspektret antibiotikum, vanligvis penicillin, i en kur på om lag ti dager. Kuren skal fullføres selv om du blir bra etter to dager. Ved virus finnes ingen behandling som fjerner årsaken.

I sjeldne tilfeller utvikler det seg en byll ved siden av mandelen – peritonsillær abscess, i dagligtale halsbyll. Den gir sterk ensidig smerte, økende svelgevansker, vansker med å åpne munnen og ofte en klemt stemme, og skal vurderes samme dag.

Å fjerne mandlene hos voksne

Fjerning av halsmandlene – tonsillektomi – behandler ikke det enkelte anfallet, men vurderes når halsbetennelsene kommer igjen og igjen over tid. Aktuelle grunner hos voksne er gjentatte, legedokumenterte episoder over ett til to år i størrelsesorden fire til sju i året, vedvarende plager med sår hals, dårlig ånde eller stadige mandelsteiner, én eller flere halsbyller, eller så store mandler at de hindrer pusten i søvne.

Inngrepet gjøres i narkose, tar sjelden mer enn en halvtime, og mange voksne kan reise hjem samme dag. Restitusjonen er til gjengjeld merkbar: halsen er ordentlig vond i ti dager til to uker, smerten stråler ofte mot ørene, og de fleste trenger et par ukers sykmelding. Det legges et gulhvitt belegg i såret mens det gror – det er normalt, ikke en ny infeksjon. Etterblødning forekommer hos noen få prosent, oftest rundt en uke etter inngrepet, og skal alltid vurderes akutt. Beslutningen tas sammen med øre-nese-hals-lege, og gevinsten må veies mot at halsbetennelser hos voksne ofte blir sjeldnere med årene uansett.

Når bør du kontakte lege?

De fleste halsbetennelser trenger ikke legetilsyn. Ta likevel kontakt hvis:

• du har feber over 38 grader sammen med belegg på mandlene og hovne lymfeknuter, uten hoste
• halsen blir verre etter fire–fem dager i stedet for bedre, eller plagene varer mer enn en uke
• smerten er tydelig sterkere på én side, du får vansker med å åpne munnen, eller stemmen blir klemt
• du ikke klarer å svelge eget spytt eller drikke nok
• du får utslett samtidig med halsbetennelsen, eller er uvanlig slapp i mer enn en uke
• du har en kronisk sykdom eller bruker legemidler som demper immunforsvaret

Ring 113 ved pustevansker, kraftig hevelse i halsen, sikling fordi du ikke får svelget, eller hvis du må sitte foroverbøyd for å få luft.

Kort oppsummert

• Halsbetennelse rammer svelget og halsmandlene, og skyldes hos de fleste voksne virus.
• Feber over 38, hovne ømme lymfeknuter på halsen, belegg på mandlene og fravær av hoste peker mot streptokokker. Hurtigtest er aktuell når flere av tegnene er til stede – ikke ved sår hals generelt.
• Virusbetinget halsbetennelse varer tre til sju dager, ubehandlet streptokokk-halsbetennelse om lag en uke. Antibiotika forkorter den siste med omtrent ett døgn og har ingen effekt på virus.
• Belegg sier ikke i seg selv om årsaken er virus eller bakterier, og mandelstein er ikke en infeksjon.
• Fjerning av mandlene vurderes ved hyppige, gjentatte episoder over tid.
• Sterk ensidig smerte, svelgevansker eller pustebesvær skal vurderes raskt.