Feber hos voksne: hva feber er, hvor grensen går og hva du gjør

Feber er en kroppstemperatur på 38,0 °C eller høyere hos en voksen. Det er ikke en feil i kroppen, men en styrt reaksjon: hjernen flytter kroppens temperatursettpunkt oppover, og resten av kroppen jobber for å nå den nye innstillingen. Tallet du leser av, avhenger av hvor og hvordan du måler. Mål på samme måte hver gang, og skriv ned tidspunktet.

Hva er feber – rent fysiologisk?

Kroppen holder temperaturen innenfor et smalt område. Styringen skjer i hypothalamus, et lite område i hjernen som fungerer som en termostat med et innstilt settpunkt. Normalt ligger settpunktet slik at kjernetemperaturen holder seg rundt 37 °C.

Ved feber blir dette settpunktet flyttet oppover, for eksempel til 38,5 eller 39 °C. Signalstoffer i blodet gir beskjed om at termostaten skal stilles høyere, og kroppen begynner å produsere og holde på varme til den når den nye innstillingen. Feber er altså ikke at reguleringen svikter – det er reguleringen som gjør nøyaktig det den er innstilt på.

Det er også forskjellen på feber og overoppheting. Ved overoppheting – for eksempel etter hardt arbeid i sterk varme – står settpunktet stille, men kroppen klarer ikke å kvitte seg med varmen raskt nok. På et termometer ser de to like ut. I kroppen er de to ulike tilstander.

Når har man feber? Grensen for voksne

Temperaturen er ikke den samme hele døgnet. Den er lavest tidlig om morgenen, mellom klokken 04 og 06, og høyest sent på ettermiddagen, mellom klokken 16 og 18. Forskjellen kan være opp mot 0,5 °C hos samme person på samme dag. Etter eggløsning ligger temperaturen typisk 0,3–0,5 °C høyere enn i første del av syklusen.

Verdiene som brukes for voksne, ser slik ut:

• 36,5–37,5 °C – vanlig kroppstemperatur
• 37,5–37,9 °C – forhøyet temperatur, ofte kalt subfebril
• 38,0 °C og over – feber
• Fra rundt 39 °C – høy feber
• 40 °C og over – bør vurderes av lege samme dag

Grensen på 38,0 °C gjelder kjernetemperaturen, altså det rektal måling kommer nærmest. Måler du et annet sted, ligger tallet lavere, og da blir 38,0 °C feil grense å bruke. Det er hovedgrunnen til at to personer kan være uenige om hvorvidt noen «har feber» – de har målt på hver sin måte.

Feber og temperatur: hva termometeret faktisk måler

Et termometer måler temperaturen der det står, ikke i kroppens kjerne. Jo lenger fra kjernen, jo mer påvirkes tallet av omgivelsene.

Rektal måling

Kommer nærmest kjernetemperaturen og er den mest pålitelige metoden hos voksne. Den brukes når svaret må være til å stole på – for eksempel når du skal vurdere om noen bør kontakte lege. Digitalt termometer, spissen inn 2–3 cm, vent til pipet.

Øremåling

Rask og rimelig pålitelig når den gjøres riktig. Termometeret skal peke mot trommehinnen, så trekk øret litt bakover og oppover før du fører spissen inn. Ørevoks, en trang øregang eller at personen nettopp har ligget på det ene øret, gir for lave eller for høye tall. Har man vært ute i kulden, bør man vente 15 minutter.

Munnmåling

Ligger typisk 0,3–0,5 °C under rektal måling. Spissen skal ligge under tungen, mot siden, og munnen må være lukket hele tiden. Ikke mål før det har gått minst 15–20 minutter siden du har spist, drukket noe varmt eller kaldt eller røykt.

Panne- og tinningmåling

Måler hudtemperatur med infrarødt lys. Metoden er rask og berøringsfri, men den er den mest usikre av dem alle: svette, hårfeste, sminke, trekk i rommet og temperaturen i rommet påvirker resultatet. Den egner seg til en rask orientering, ikke til å avgjøre en grenseverdi.

Armhulemåling

Ligger 0,5–1,0 °C under rektal måling og krever at armen holdes helt inntil kroppen i flere minutter. Regnes som den minst nøyaktige av de vanlige metodene.

Den viktigste regelen er enkel: sammenlign aldri to metoder med hverandre. Bruk samme termometer, samme sted på kroppen og helst samme tid på døgnet, og noter tallene. Det er utviklingen over tid som sier noe – ikke ett enkelt tall.

Feber og symptomer: derfor fryser du når feberen stiger

Når settpunktet flyttes opp, oppfatter kroppen sin egen normale temperatur som for lav. Da settes oppvarmingen i gang: blodkarene i huden trekker seg sammen så mindre varme går tapt, huden blir blek og kald, du får gåsehud, og musklene begynner å skjelve. Skjelving er muskelarbeid, og muskelarbeid produserer varme. Du fryser altså mest mens temperaturen er på vei opp.

Når settpunktet settes tilbake ned igjen, skjer det motsatte. Kroppen har nå for mye varme i forhold til innstillingen, blodkarene i huden utvider seg, huden blir varm og rød, og du begynner å svette. Kraftig svette er derfor som regel et tegn på at feberen er på vei ned, ikke opp.

Vanlige følgesymptomer hos voksne:

• hodepine og verk i muskler og ledd
• slapphet og tyngdefølelse
• nedsatt matlyst og økt tørste
• raskere puls – den stiger typisk rundt 10 slag i minuttet per grad
• raskere pust
• urolig søvn og livlige drømmer

Hva gjør du ved feber hos voksne?

Feber i seg selv skal ikke nødvendigvis fjernes. Det du behandler, er ubehaget – og væsketapet.

• Drikk jevnt. Væskebehovet øker med omtrent en halv liter per døgn per grad over normalen, fordi du taper mer gjennom svette og raskere pust. Sett fram et glass og fyll på gjennom hele dagen.
• Hvil. Hold deg hjemme, og legg planene til side i et par dager.
• Ikke pakk deg inn under frysningene. Det føles godt, men det hindrer kroppen i å kvitte seg med varme når feberen snur. Ett lett dekke og romtemperatur på 18–20 °C er nok.
• Skift når du har svettet. Fuktige klær og sengetøy gir ny frysing.
• Febernedsettende midler kan brukes ved plager. Følg doseringen på pakningen, og spør apotek eller lege hvis du bruker andre legemidler fast.
• Mål på samme måte og skriv det ned. Tidspunkt, metode og tall. Det er den enkleste opplysningen du kan gi legen.

Søvn, stress og livsstil

Hverdagsvanene avgjør ikke om du får feber, men de avgjør mye av hvordan du har det ellers – og de er verdt å ha på plass uansett årstid.

Søvn er den enkeltvanen flest merker forskjell på. Faste tider for når du legger deg og når du står opp, dagslys i øynene tidlig på dagen, kaffe og svart te bare fram til klokken 14, og et soverom som er kjølig, mørkt og stille. Sju til åtte timer er et rimelig mål for de fleste voksne.

Vedvarende stress tærer på kreftene. Bekymringer om økonomi, helse eller pårørende tar like mye plass i en pensjonisttilværelse som et travelt arbeidsliv gjør. En daglig tur i grønne omgivelser, faste pauser med rolig pust, en telefon til noen du er glad i, og mindre nyheter når de tar for stor plass – det er små grep som virker fordi de gjentas.

Bevegelse hører med. Rundt 30 minutter daglig i moderat tempo holder kondisjonen og humøret oppe, og det trenger ikke være trening i tradisjonell forstand: rask gange, hagearbeid, sykkel til butikken eller stolgymnastikk teller like fullt.

Alkohol og tobakk trekker i motsatt retning. Daglig og rikelig alkoholinntak belaster kroppen, og røyking belaster luftveiene direkte. Det er aldri for sent å kutte ned eller slutte helt, og gevinsten kommer raskere enn de fleste tror.

Håndhygiene er det enkleste smitteverntiltaket som finnes. Såpe og vann i 20 sekunder, særlig før måltider og etter offentlig transport, butikk og legekontor.

Feber hos barn og spedbarn er en annen sak

Alt over gjelder voksne. Barn får høyere feber enn voksne på mindre foranledning, de får den raskere, og grenseverdiene og rådene er ikke de samme. Særlig gjelder det de minste: hos spedbarn under tre måneder skal feber alltid vurderes av lege samme dag, uansett hvordan barnet ellers virker.

Vurder aldri feber hos barn etter tallene i denne artikkelen. Ta kontakt med fastlegen eller legevakten, eller les rådene som gjelder barn spesielt.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege eller legevakt (116 117) hvis noe av dette gjelder:

• feberen varer i mer enn fire døgn uten tegn til bedring
• temperaturen er 40 °C eller høyere
• du blir tydelig dårligere etter først å ha vært i bedring
• du har stiv nakke, kraftig hodepine eller vondt av lys
• du får et utslett som ikke blekner når du trykker et glass mot huden
• du har kraftige magesmerter, svie ved vannlating eller smerter i flanken
• du har feber uten at du forstår hvorfor, eller feber som kommer og går over flere uker
• du har vært på reise i tropiske områder de siste månedene
• du er gravid
• du bruker legemidler som demper immunforsvaret, eller er til behandling som gjør det
• du klarer ikke å drikke, eller lar være å late vannet i mer enn åtte timer

Ring 113 ved pustebesvær, brystsmerter, forvirring, kramper eller hvis personen er vanskelig å vekke.

Kort oppsummert

• Feber er en styrt heving av kroppens settpunkt, ikke en feil i reguleringen.
• Hos voksne regnes 38,0 °C og over som feber. Grensen gjelder kjernetemperatur.
• Rektal måling er mest pålitelig. Øre er godt nok når teknikken er riktig. Panne og armhule er de minst nøyaktige.
• Du fryser når feberen stiger og svetter når den faller – begge deler er kroppen som følger settpunktet.
• Drikk jevnt, hvil, ikke pakk deg inn, og mål på samme måte hver gang.
• Feber hos barn og spedbarn følger andre regler. Kontakt lege.