Pollenallergi: symptomer, pollenkalender for Norge og hva du kan gjøre

Pollenallergi er en reaksjon fra immunforsvaret på pollen fra trær, gress og urter – små støvkorn som i seg selv er helt ufarlige. De typiske symptomene er kløe i øyne og nese, klart og rennende nesesekret, nysing i anfall og tett nese, men ingen feber. I Norge starter sesongen med or og hassel allerede i februar, bjørk overtar i april–juni, gress og timotei kommer i juni–august, og burot avslutter sesongen i juli–september.

Hva er allergi – og hva skjer i kroppen?

En allergi er en feilvurdering. Immunforsvaret oppfatter et ufarlig stoff som om det var en trussel, og setter i gang det samme forsvaret som det ellers bruker mot bakterier og parasitter. Ved pollenallergi er det ufarlige stoffet et protein på overflaten av pollenkornet.

Første gang kroppen møter pollenet, skjer det ingenting merkbart. Immunforsvaret danner antistoffer – kalt IgE – som passer akkurat dette proteinet, og de fester seg til mastceller i slimhinnene. Denne stille førstefasen kalles sensibilisering og kan ta flere sesonger.

Neste gang pollenkornet lander på slimhinnen, binder det seg til IgE, og mastcellen tømmer innholdet sitt. Det viktigste signalstoffet som slippes ut, er histamin. Histamin gjør de små blodårene i slimhinnen mer gjennomtrengelige, slik at væske siver ut i vevet, og det pirrer nerveendene direkte. Resultatet kjenner de fleste igjen: hevelse, tett nese, renning og kløe.

At øyne og nese reagerer først, handler om geografi. Slimhinnen i nesen og bindehinnen i øynene er de første flatene pollenet treffer, de er tynne og tett besatt med mastceller og nerveender. Derfor kommer reaksjonen der i løpet av minutter, mens plager lenger ned i luftveiene kommer senere og hos færre. Du finner en nærmere gjennomgang i artikkelen om hvordan immunforsvaret fungerer.

Pollenallergi kalles også høysnue eller allergisk rhinitt, og er den vanligste allergiformen i Norge.

Pollenkalender for Norge

Norsk pollensesong går fra sen vinter til tidlig høst og deles i fire tydelige bølger. Datoene er veiledende: på Sørvestlandet starter sesongen gjerne flere uker tidligere enn i innlandet, og i Nord-Norge og høyt over havet kommer den tilsvarende senere.

Or og hassel: februar–april

Or og hassel er først ute og blomstrer før løvet spretter. I milde år kommer de første målingene alt i slutten av januar langs kysten i sør. Mengdene er mindre enn ved bjørk, men sesongen faller på et tidspunkt der de fleste forventer forkjølelse – og derfor blir plagene i februar og mars ofte feiltolket i årevis.

Bjørk: april–juni

Bjørk er den klart største pollenkilden i Norge, både i mengde og i antall mennesker som reagerer. Sesongen starter som regel i slutten av april i lavlandet i sør, topper seg i mai og varer inn i juni i høyereliggende strøk og nordover. Bjørk slipper enorme mengder pollen på få uker, og kornene føres mange mil med vinden. Du kan derfor ha kraftige plager uten å ha en eneste bjørk i nærheten.

Timotei og andre gressarter: juni–august

Timotei er den vanligste gressarten i norsk eng, og den er samtidig en av de viktigste pollenkildene om sommeren. Gresspollen kommer i gang i juni, har toppen fra slutten av juni og gjennom juli, og avtar utover i august. Gressartene ligner hverandre så mye immunologisk at den som reagerer på timotei, som regel reagerer på engsvingel og de andre artene også. Det merkes tydeligst nær nyslått eng og på tørre, varme dager med vind. Timoteiallergi er også den formen som oftest gir plager ned i brystet, med hoste og tung pust ved anstrengelse.

Burot: juli–september

Burot er en urt som vokser langs veikanter, på tomter og annen skrotemark, og den blomstrer sist av alle. Sesongen starter i juli, topper seg i august og kan strekke seg inn i september. Færre reagerer på burot enn på bjørk og gress, men for dem som gjør det, forlenges sesongen flere uker inn i høsten, og burotallergi mistolkes derfor ofte som en høstforkjølelse. Planten er vanligst i lavlandet på Østlandet og i Sør-Norge.

Symptomer på pollenallergi

Symptomene kommer fra øyne, nese og øvre luftveier og følger pollenmengden i luften time for time:

• Kløe i øynene, i nesen, i ganen og noen ganger i ørene.
• Nysing i anfall – gjerne fem eller ti nys på rad.
• Rennende nese med klart, tynt sekret hele sesongen igjennom.
• Tett nese, ofte verst om natten og de første timene etter at du har stått opp.
• Røde, hovne og rennende øyne og økt følsomhet for lys.
• Tretthet og redusert konsentrasjon, dels av reaksjonen selv, dels fordi tett nese ødelegger søvnen.
• Hoste eller tung pust hos noen, særlig ved gressallergi og ved fysisk anstrengelse utendørs.

Pollenallergi eller forkjølelse?

Dette er den nyttigste vurderingen du kan gjøre selv, og den er ikke vanskelig når du vet hva du skal se etter:

• Kløe avgjør mye. Kløe i øyne, nese og gane er nesten alltid allergi. En forkjølelse klør sjelden.
• Sekretet. Ved allergi er det klart og tynt fra første til siste dag. Ved forkjølelse blir det tykkere og ofte gulaktig mot slutten.
• Feber. Pollenallergi gir ikke feber. Feber peker mot infeksjon, uansett hvilken årstid det er.
• Verking og sår hals. Muskelverk, frysninger og sår hals taler for infeksjon.
• Varigheten. En forkjølelse varer 7–10 dager. Allergiplager varer så lenge det er pollen i luften – uker eller måneder.
• Været. Allergiplager blir verre på tørre, solrike og vindfulle dager og bedre i og rett etter regnvær.
• Gjentakelsen. Det tydeligste tegnet av alle: plagene kommer igjen på omtrent samme tid hvert eneste år.

Er du i tvil, kan du sammenligne med symptomer og stadier ved forkjølelse og med hvor lenge en forkjølelse varer og smitter.

Hva du selv kan gjøre i pollensesongen

Ingen av tiltakene fjerner allergien, men til sammen reduserer de hvor mye pollen du får i deg i løpet av et døgn – og det er mengden som avgjør hvor mye du merker:

• Luft om natten eller tidlig på morgenen i stedet for midt på dagen. Pollenmengden ute er høyest fra sen formiddag og utover ettermiddagen på varme dager.
• Tørk tøyet innendørs hele sesongen. Fuktig tøy på snoren samler opp pollen som følger med inn i skapet og senere i sengen.
• Bruk briller ute. Solbriller eller vanlige briller holder en god del pollen unna øynene – store innfatninger virker best.
• Vask håret om kvelden. Pollen som setter seg i håret i løpet av dagen, havner ellers i puten.
• Følg pollenvarselet. Norges Astma- og Allergiforbund publiserer daglige målinger for regionene og pollentypene. Legg turer, hagearbeid og trening utendørs til tidlig morgen eller til dagene etter regn.

Hva legen og apoteket kan tilby

Det finnes godt utprøvd behandling, og de fleste klarer seg med reseptfrie alternativer:

• Antihistaminer i tablettform motvirker effekten av histamin og er førstevalget ved plager fra nese og øyne. De fås reseptfritt på apotek, og mange opplever best effekt ved å begynne før sesongen starter.
• Nesespray som virker lokalt i neseslimhinnen brukes fast gjennom sesongen når tett nese er hovedproblemet. Effekten kommer gradvis over noen dager.
• Øyedråper til bruk ved kløe og renning fra øynene.
• Allergitest. Fastlegen kan bekrefte hva du reagerer på med en prikktest på huden eller en blodprøve – nyttig når sesongen din ikke stemmer med den du tror du har.
• Hyposensibilisering, også kalt allergivaksinasjon, er en gradvis tilvenning til det du reagerer på, gitt over omtrent tre år. Det er den eneste behandlingen som påvirker selve allergien og ikke bare symptomene, og den vurderes av lege ved uttalte plager.

Spør på apoteket hvis du er usikker på hva som passer for deg, og kontakt legen hvis det du bruker ikke strekker til.

Pollenallergi kan begynne i voksen alder

Mange tror at allergi er noe man enten har fra barndommen eller aldri får. Slik er det ikke. Debut i voksen alder er godt kjent, og det er ikke uvanlig å få sin første pollensesong i tretti-, førti- eller femtiårene.

Forklaringen ligger i mekanismen: sensibiliseringen krever gjentatt kontakt over tid før det er dannet nok IgE til at reaksjonen blir merkbar. Flytting til en annen landsdel med andre trær og gressarter kan utløse det samme, og pollensesongene i Norge har gradvis blitt lengre og startet tidligere. Hos noen går utviklingen motsatt vei: plagene avtar med årene og kan forsvinne helt. Poenget er at du ikke skal avfeie tanken fordi du er voksen – er du «forkjølet» i mai to år på rad, er det verdt å undersøke nærmere.

Når bør du kontakte lege?

De fleste klarer seg fint med enkle tiltak og reseptfri behandling. Ta likevel kontakt med lege hvis:

• symptomene går ut over søvnen eller jobben
• reseptfri behandling fra apoteket ikke er nok, eller du må bruke den hele døgnet for å fungere
• du får pustebesvær, piping i brystet eller hoste hver sesong
• du er usikker på om det er allergi eller infeksjon, særlig hvis du har feber
• du har astma eller annen kronisk lungesykdom fra før

Ved akutt og kraftig pustebesvær, hevelse i lepper, tunge eller svelg skal du ringe 113. Det er ikke et vanlig forløp ved pollenallergi, men det skal håndteres umiddelbart når det skjer.

Kort oppsummert

• Pollenallergi er en reaksjon der immunforsvaret behandler ufarlig pollen som en trussel. IgE utløser frigjøring av histamin i slimhinnene, og derfor rammes øyne og nese først.
• Norsk pollenkalender: or og hassel i februar–april, bjørk i april–juni, gress og timotei i juni–august, burot i juli–september.
• Kløe, klart nesesekret, nysing i anfall og fravær av feber skiller allergi fra forkjølelse – og plagene kommer igjen på samme tid hvert år.
• Luft om natten, tørk tøy innendørs, bruk briller ute, vask håret om kvelden og følg pollenvarselet.
• Apoteket har reseptfrie antihistaminer, nesespray og øyedråper, og legen kan teste hva du reagerer på og vurdere hyposensibilisering.
• Pollenallergi kan begynne i voksen alder, også lenge etter femti.