Immunforsvaret: hva det er og hvordan det fungerer

Immunforsvaret er et nettverk av celler, vev og signalstoffer som hele døgnet holder orden på hva som hører hjemme i kroppen, og hva som ikke gjør det. Det arbeider i to lag: et medfødt forsvar som reagerer raskt og på samme måte hver gang, og et ervervet forsvar som lærer av hvert møte og husker det etterpå. Det meste av arbeidet merker du aldri noe til. Det du faktisk merker — feber, hovne lymfeknuter, en tett nese — er som regel selve reaksjonen, ikke mikroben i seg selv.

Immunsystemet har to forsvarslinjer

Fagfolk deler immunsystemet i to deler som arbeider tett sammen. De har ulik hastighet, ulik presisjon og ulik hukommelse.

Det medfødte immunforsvaret

Det medfødte forsvaret er på plass fra fødselen av og reagerer i løpet av minutter til timer. Det skiller ikke mellom den ene bakterien og den andre. Det kjenner igjen noen få, grove mønstre som er felles for mange mikrober — bestemte molekyler i en bakterievegg, arvestoff som ligger der det ikke skal ligge — og setter i gang en standardreaksjon.

Til denne delen hører huden og slimhinnene, celletyper som spiser og bryter ned det de finner, og komplementsystemet: proteiner i blodet som merker mikrober med et kjemisk flagg slik at andre celler lettere finner dem. Det medfødte forsvaret lærer ikke. Reaksjonen er like uspesifikk femtiende gang som første gang.

Det ervervede immunforsvaret

Det ervervede forsvaret, også kalt det spesifikke forsvaret, bruker lengre tid. Første gang kroppen møter en ny mikrobe, går det gjerne fem til ti dager før responsen er på full høyde. Til gjengjeld er den presis, og den etterlater seg en hukommelse.

Det er her B-cellene og T-cellene arbeider. B-cellene lager antistoffer. T-cellene deler seg i flere roller: noen dirigerer resten av responsen, andre går til angrep på kroppens egne celler som er blitt infisert av et virus, og som derfor må ryddes bort før viruset rekker å lage flere kopier av seg selv.

Hud og slimhinner er den første barrieren

Før noen celle i det hele tatt kommer på jobb, ligger det en fysisk barriere i veien. Huden er det største organet i kroppen og er tett så lenge den er hel. Et sår, et kutt eller sprukken hud er derfor en reell inngangsport, og det er grunnen til at selv små skader vaskes og dekkes til.

Innvendig er det slimhinnene som gjør jobben — i nese, munn, luftveier, mage og tarm. Slimet fanger partikler, og i luftveiene sitter det millioner av mikroskopiske flimmerhår som beveger seg i takt og frakter slimet oppover mot svelget, der det svelges. Magesyren tar seg av mye av det som kommer den veien, og tårer og spytt inneholder enzymer som bryter ned bakterievegger.

Barrieren er ikke passiv. Den er full av immunceller, og flimmerhårene er avhengige av fuktighet for å fungere. Tørr luft gjør transporten tregere.

Hvite blodceller — hvem gjør hva

«Hvite blodceller» er en samlebetegnelse på celler med svært ulike oppgaver. Det er dem legen teller når du tar en blodprøve.

• Nøytrofile granulocytter er de mest tallrike og de første som kommer fram. De spiser bakterier og dør i prosessen. Puss er i stor grad døde nøytrofile celler.
• Makrofager er større og lever lenger. De rydder opp i vev, spiser mikrober og døde celler, og viser fram biter av det de har spist til T-cellene.
• Dendrittiske celler er budbringerne. De henter opp materiale i vevet, vandrer til nærmeste lymfeknute og presenterer det for det ervervede forsvaret. Det er dette møtet som setter i gang den spesifikke responsen.
• T-celler deler seg i hjelpeceller, som styrer responsen, og drepeceller, som tar knekken på kroppens egne virusinfiserte celler.
• B-celler produserer antistoffer.
• NK-celler (naturlige drepeceller) hører til det medfødte forsvaret og reagerer på celler som mangler de normale kjennetegnene en frisk kroppscelle skal ha.

Antistoffer og hukommelsesceller

Et antistoff er et Y-formet protein som passer til én bestemt struktur på overflaten av en mikrobe, omtrent som en nøkkel til én lås. Når antistoffet setter seg fast, skjer flere ting: mikroben kan hindres i å feste seg til kroppens celler, den klumpes sammen med andre, og den blir merket slik at makrofagene lettere finner den.

Under den første infeksjonen deler B-cellene seg i stort antall, og de aller fleste dør igjen når infeksjonen er over. Men noen få blir liggende som hukommelsesceller, i lymfeknuter og i beinmargen, i årevis. Møter kroppen samme mikrobe på nytt, er antistoffene på plass i løpet av timer til et par dager — ofte så raskt at du aldri rekker å kjenne infeksjonen.

Det er nøyaktig dette prinsippet vaksiner bruker. De gir det ervervede forsvaret et møte med mikroben, eller med en bit av den, uten selve sykdommen.

Derfor får du forkjølelse igjen og igjen — men meslinger bare én gang

Forskjellen ligger ikke i deg. Den ligger i viruset.

Forkjølelse er ikke én sykdom med ett virus. Over 200 ulike virus kan gi det samme bildet, og rhinovirus alene finnes i mer enn 150 varianter. Hukommelsen du får etter en forkjølelse gjelder den ene varianten du nettopp hadde. Neste gang er det gjerne en annen. I tillegg endrer disse virusene overflaten sin raskt, og beskyttelsen mot luftveisvirus i nese og svelg avtar over måneder, ikke tiår.

Meslingviruset er det motsatte: én type, med en overflate som knapt har endret seg på generasjoner. Hukommelsescellene kjenner igjen viruset resten av livet, og derfor regnes gjennomgått meslinger — og fullført vaksinasjon — som varig. Influensa ligger imellom: viruset endrer overflaten litt hvert år, og derfor oppdateres vaksinen hver sesong.

Feber og betennelse er reaksjoner, ikke feil

Feber oppstår ikke fordi mikroben varmer opp kroppen, men fordi immuncellene skiller ut signalstoffer som når fram til hypotalamus i hjernen, der kroppstemperaturen reguleres. Termostaten flyttes opp noen streker. Frysninger, skjelving og kalde hender er kroppens måte å nå den nye innstillingen på: du fryser fordi 37 grader plutselig er for kaldt i forhold til det kroppen sikter mot.

Betennelse fungerer på samme logikk. På stedet der noe er galt, utvider de små blodkarene seg og blir mer gjennomtrengelige. Væske og hvite blodceller siver ut i vevet. Det gir de fire klassiske tegnene: rødhet, varme, hevelse og smerte. Det er ubehagelig, og det er samtidig hele poenget — det er slik cellene kommer seg dit de skal.

Verken feber eller betennelse er tegn på at noe har sviktet — de er tegn på at responsen er i gang. Det betyr ikke at man skal la være å dempe ubehaget, men at symptomet i seg selv ikke er sykdommen.

Lymfeknuter — derfor hovner de opp

Lymfesystemet samler opp væsken som siver ut i vevet, og fører den tilbake til blodet. Underveis passerer den gjennom lymfeknuter: små, bønneformede filtre i grupper på halsen, under kjeven, i armhulene, i lysken og inne i brystet og buken.

Det er inne i lymfeknuten møtet skjer. Dendrittiske celler kommer med materiale fra vevet, og de B- og T-cellene som passer til akkurat den mikroben, begynner å dele seg. Når millioner av celler deler seg i et lite rom, blir rommet større. Det er derfor knuten hovner opp, og hevelsen sitter typisk nærmest der infeksjonen er — på halsen ved halsbetennelse, i armhulen etter et infisert sår på armen.

En reaktiv lymfeknute er som regel litt øm, myk og flyttbar under fingrene, og går tilbake i løpet av noen uker.

Slik endrer immunforsvaret seg med alderen

Immunsystemet endrer seg gjennom hele livet. Nyfødte har antistoffer fra mor og et ervervet forsvar som ennå ikke har møtt noe, og gjennom barneårene fylles hukommelsen opp. Fra puberteten og utover skrumper brisselen (tymus), organet bak brystbeinet der T-cellene modnes. Produksjonen av helt nye, ubrukte T-celler avtar gradvis. Etter 60-årsalderen viser det seg på flere måter:

• Responsen på noe kroppen aldri har møtt før, kommer saktere i gang, mens hukommelsen fra tidligere infeksjoner stort sett er intakt.
• Vaksiner gir ofte noe lavere antistoffnivå, og derfor finnes det egne vaksiner med høyere dose til eldre.
• Nivået av betennelsessignaler i blodet ligger jevnt litt høyere enn hos yngre. Fenomenet kalles inflammaging.
• Huden blir tynnere og slimhinnene tørrere, slik at barrieren ikke er like tett.

Dette er normale aldersforandringer, ikke sykdom. Hverdagsvaner som søvn, bevegelse og håndhygiene er beskrevet for seg i artikkelen om gode vaner i hverdagen.

Når bør du kontakte lege?

De aller fleste infeksjoner går over av seg selv. Ta kontakt med lege eller legevakt hvis du kjenner igjen noe av dette:

• Feber som varer mer enn fire til fem dager, som kommer tilbake etter at du var blitt bedre, eller som går over 40 grader.
• Pustevansker, brystsmerter eller rask, overfladisk pust.
• Stiv nakke, kraftig hodepine, forvirring eller uttalt sløvhet.
• Utslett som ikke blekner når du trykker et glass mot huden.
• Hovne lymfeknuter som har vart i mer enn tre til fire uker, som vokser, som er harde og ikke lar seg flytte, eller som følges av nattesvette og vekttap.
• Hyppige infeksjoner som stadig krever antibiotika, eller sår som ikke gror.

Bruker du legemidler som demper immunresponsen, eller har en kronisk sykdom, bør terskelen være lavere. Ved plutselig og kraftig forverring: ring 113.

Kort oppsummert

• Immunforsvaret består av et medfødt forsvar som reagerer raskt og bredt, og et ervervet forsvar som er tregere, presist og har hukommelse.
• Hud og slimhinner er den første barrieren, og hvite blodceller er mange celletyper med hver sin oppgave — fra nøytrofile som spiser bakterier, til B-celler som lager antistoffer.
• Forkjølelse kommer igjen fordi over 200 ulike virus gir samme bilde; meslinger kommer bare én gang fordi det er ett stabilt virus.
• Feber og betennelse er normale reaksjoner satt i gang av kroppen selv, ikke tegn på at noe har sviktet.
• Lymfeknuter hovner opp fordi immuncellene deler seg inne i dem.
• Med alderen kommer responsen på nye mikrober saktere i gang, mens hukommelsen fra tidligere infeksjoner stort sett består.